Sigurd Nørstebø
Sigurd Bjarne Nørstebø (født 17. januar 1905 i Lesja, død 6. mai 1976 i Trondheim[2]) var en norsk pedagog og professor ved Norges lærerhøgskole i Trondheim.
| Sigurd Nørstebø | |||
|---|---|---|---|
| Født | 17. jan. 1905[1] Lesja | ||
| Død | 6. mai 1976 (71 år) | ||
| Beskjeftigelse | Pedagog | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Liv rediger
Han var sønn av gårdbruker Hans S. Nørstebø (født 1869) og Johanne Tande (1880–1943). Etter lærereksamen fra Levanger lærerskole i 1927 virket han som lærer i Dovre (1927–1928), Aure (1928–1933) og Nord-Fron (1933–1940). I 1939 ble han mag. art. og var ansatt som lektor ved Levanger offentlige lærerskole fra 1940 til 1946. Han ble cand. philol. i 1945, og i 1949 hadde han et studieopphold ved Columbia-universitetet i New York. Fra 1946 var han ansatt som dosent ved Norges lærerhøgskole, hvor han ble professor i 1953. Han var dessuten skolens rektor 1953–1956 og 1962–1963.
Nørstebø utga flere bøker om pedagogiske emner, blant andre John Deweys oppsedingsteori (1953), Striden om religionsopplæringa i Sambandsstatene (1956) og Preliminæreksamen og «norsk» embetseksamen ved Universitetet i Oslo (1961). Han skrev nynorsk og var medlem av styret for Noregs mållag fra 1952 til 1954. Fra 1961 til 1965 var han medlem av Lærerutdanningsrådet.
Utmerkelser rediger
Nørstebø ble medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab i 1953.
Referanser rediger
- ^ urn.nb.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ Dødsannonse i Adresseavisen, 8. mai 1976.
Litteratur rediger
- Studentene fra 1932. Bokkomiteen for studentene fra 1932. 1957.
- Hvem er hvem?. Oslo: Aschehoug. 1968.