John Dewey
John Dewey (født 20. oktober 1859, død 1. juni 1952) var en amerikansk psykolog, pedagog, politisk kommentator, aktivist og filosof.
| John Dewey | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 20. okt. 1859[1][2][3][4] Burlington | ||
| Død | 1. juni 1952[1][3][4][5] (92 år) New York | ||
| Beskjeftigelse | Filosof, psykolog, pedagog, professor, sosiolog, fagforeningsperson, estetiker, lærer, skribent | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Johns Hopkins University University of Vermont Burlington High School | ||
| Far | Capt. Archibald Sprague Dewey[6] | ||
| Søsken | Davis Rich Dewey | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Gravlagt | University of Vermont[7] | ||
| Medlem av | American Philosophical Society American Psychological Association Phi Beta Kappa National Academy of Sciences (1910–) | ||
| Utmerkelser | Honorary Doctorate from the National Autonomous University of Mexico (1951) Carus Lectures (1925)[8] Æresdoktor ved Sorbonne (1930)[9] | ||
I 1894 ble Dewey ansatt ved det nylig grunnlagte University of Chicago. Her vendte han etter hvert ryggen til idealistisk metafysikk og utviklet en naturalistisk tilnærming som så kunnskap som et resultat av en aktiv tilpasning til omgivelsene. Etter en krangel med universitetsledelsen ble han i 1904 ansatt ved Columbia University, der han ble til sin død.
I 1937 var Dewey formann for en rettskommisjon som frikjente Lev Trotskij fra de beskyldninger som Stalin hadde rettet mot ham.
Betydning
redigerDewey har hatt stor betydning for amerikansk skolevesen og oppdragelsesidealer, og har påvirket den pedagogiske utvikling også i Tyskland, Sovjetunionen, Tyrkia, Kina og Japan. Dewey hadde en sterk tro på oppdragelsens muligheter og betydning, ikke bare som et middel til å gi kunnskaper, men også som karakterdannende virksomhet med sosial tilpasning for øye. Karakteristisk for hans pedagogiske ideer er begrepene elevaktivitet[10] og arbeidsskole: slagordet var «learning by doing».
Som filosof var Dewey først påvirket av tysk idealisme og hegelianisme, men kom senere under avgjørende innflytelse fra William James. Med utgangspunkt i James utformet Dewey sin egen form for pragmatisme som han kalte instrumentalisme – at tenking er et instrument eller redskap for handling – og har gjennom denne hatt stor innflytelse på filosofi og sosial tenkning i USA. I psykologien var han en forløper for en moderat behaviorisme.[11]
Utdanningsfilosofi
rediger
Som det fremgår av hans Democracy and Education, søkte Dewey å sammenstille, kritisere og utvide de demokratiske og førdemokratiske utdanningsfilosofiene til Rousseau og Platon.[12]
Han så Rousseaus filosofi som overdrevent individfokusert og Platons filosofi som overdrevent samfunnsfokusert. For Dewey var denne avgrensningen et falsum; som Lev Vygotskij så han hukommelsen og dets dannelse som en samarbeidende prosess. Individet er dermed bare meningsfullt som del av et samfunn, og samfunn har bare mening når det erkjenner at det lever av de individuelle medlemmene. Som det fremgår i hans senere Experience and Nature ser imidlertid Dewey viktigheten av subjektiv erfaring fra enkeltmennesker til å introdusere reformideer.
For Dewey var det av grunnleggende betydning at undervisning ikke skulle være belæring av døde fakta, men at ferdighetene og kunnskapen som studentene lærte skulle integreres i deres liv som personer, medborgere og mennesker. Dette praktiske element — learning by doing — sprang ut fra hans tilhørighet til den filosofiske skolen pragmatisme.
Mange av uttrykkene og verdiene til Dewey ble mye brukt, men de pedagogiske ideene hans fikk aldri noen gjennomående innflytelse på undervisningen ved offentlige amerikanske skoler.
Mottakelse
redigerEtter Deweys død falt ryet hans hurtig. Talsmennene for den framvoksende analytiske filosofien betraktet filosofien hans som ullen og umoderne, og de pedagogiske skriftene hans ble skyteskive for de som beskyldte ham for å være ansvarlig for alle problemene ved «progressiv» utdanning som viste seg i etterkrigstida. Det sosiale og politiske tankegodset hans ble angrepet fra alle hold. Både høyre- og venstresiden angrep ham for å ikke tilby mer enn tom og potensielt farlig framstilling av den vitenskapelige metode, og «kristne realister» som Reinhold Niebuhr betraktet Deweys håp om at de pedagogiske metodene hans skulle bidra til økt demokrati-deltakelse som optimistisk inntil det naive.
I senere tid har filosofer som Putnam, Bernstein og Rorty trukket Dewey fram i lyset igjen, spesielt hans avvisning av den moderne filosofiens dualistiske epistemologi og metafysikk.
Livsløp
rediger- Født i 1859 i Burlington Vermont
- 1879 Uteksaminert fra University of Vermont [20 år gammel]
- 1884 Oppnådde PhD Krieger School og Arts & Sciences ved Johns Hopkins University. [25 år gammel]
- 1894 Ansatt ved University of Chicago [35 år gammel]
- 1904 Professor i filosofi og pedagogikk ved Columbia University i New York [45 år gammel]
- 1937 Formann for rettskommisjonen som frikjente Lev Trotskij (fra Stalins beskyldninger) (76 år gammel)
- 1946 Æresdoktor ved Universitetet i Oslo. [85 år gammel]
- 1952 Døde 1. juni [91 år gammel.]
Kjente uttrykk
rediger- «Learning by doing and reflection».[13]
- «I am ok, you are ok»
Referanser
rediger- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ annuaire prosopographique: la France savante, «John Dewey», CTHS person-ID 117854[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Pedagogues and Psychologists of the World[Hentet fra Wikidata]
- ^ Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 14352, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ Geni.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ Find a Grave, Find a Grave-ID 279, besøkt 8. januar 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.apaonline.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ Annales de l'Université de Paris, «Liste des docteurs honoris causa de l'Université de Paris de 1918 à 1933 inclus», hefte 1, side(r) 90-95, bind 9, utgitt 1934[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Stavdal.me | Klasseromsledelse – å lære ved å gjøre». stavdal.me. Arkivert fra originalen 12. juni 2018. Besøkt 22. mai 2016.
- ^ «John Dewey – Store norske leksikon». Store norske leksikon. Besøkt 22. mai 2016.
- ^ Se Democracy and Education, «Chapter Nine: Natural Development and Social Efficiency as Aims»
- ^ Dewey sa egentlig «learn to know by doing and to do by knowing»
Kilder
rediger- Elizabeth Anderson: «Dewey's Moral Philosophy» i Edward N. Zalta (red.): Stanford Encyclopedia of Philosophy
- Matthew Festenstein: «Dewey's Political Philosophy» i Edward N. Zalta (red.): Stanford Encyclopedia of Philosophy
- Richard Field: «John Dewey (1859—1952)» i Internet Encyclopedia of Philosophy
Eksterne lenker
rediger- (en) John Dewey – kategori av bilder, video eller lyd på Commons