Wikipedia

Shewhart-syklusen

iterativ 4-trinns ledelsesmetode brukt i næringslivet for kontroll og kontinuerlig forbedring av prosesser og produkter

Shewhart-syklusen er en iterativ design- og ledelsesmetodikk som brukes i næringslivet for kontroll og kontinuerlig forbedring av prosesser og produkter.[1] På engelsk er den også kjent som PDCA-syklusen, der forkortelsen står for plan–do–check–act eller adjust. På norsk finnes det flere ulike oversettelser:

  • PGEK-syklusen: planlegge, gjennomføre, evaluere, korrigere,[2][3][4][5] også kjent som forbedringsmodellen eller kvalitetsforbedringssirkelen, brukt i norsk helsetjeneste
  • PUKK-sirkelen: planlegge, utføre, kontrollere, korrigere[6][7][8]
  • PUEF: planlegge, utføre, evaluere og følge opp[9][10][11]

En annen versjon av syklusen legger til en O foran, for observasjon[12], altså at man observerer gjeldende tilstand, mens noen norske varianter i stedet bruker planlegge. Vektleggingen på å observere nåværende tilstand er kjent fra litteraturen om strømlinjeformet produksjon og Toyota Production System.[13] Kombinasjonen av Shewhart-syklusen og Ishikawa sine endringer kan spores tilbake til S. Mizuno fra Tokyo institutt for teknologi i 1959.[14]

Shewhart-syklusen må ikke forveksles med Deming-syklusen, som har stegene planlegge, utføre, studere, korrigere[15][16] (engelsk: plan-do-study-act). Her legger det tredje steget vekt på å studere problemet, ikke evaluere/kontrollere. William Edwards Deming mente at fokuset på å kontrollere var mer rettet mot implementering av en endring, og med suksess eller fiasko som utfall. I stedet fokuserte han på å kunne forutsi resultatene av en forbedringsinnsats ved å studere de faktiske resultatene og sammenligne dem for å muligens revidere hypoteser.

Syklusens fire stadier rediger

Syklusen har følgende fire stadier eller faser:

 
Shewhart-syklusen[17]
 
Kontinuerlig kvalitetsforbedring med Shewhart-syklusen
  • Planlegge: Etablere mål og prosesser som kreves for å levere de ønskede resultatene.
  • Gjennomføre: målene fra forrige trinn skal realiseres.
  • Evaluere: I løpet av kontrollfasen blir dataene og resultatene samlet inn fra gjennomføringsfasen evaluert. Data sammenlignes med de forventede resultatene for å se eventuelle likheter og forskjeller. Testprosessen evalueres også for å se om det var noen endringer fra den opprinnelige testen som ble opprettet i planleggingsfasen. Hvis dataene er plassert i et diagram kan det gjøre det lettere å se trender hvis PDCA-syklusen gjennomføres flere ganger. Dette hjelper vil også hjelpe med å vise hvilke endringer som fungerer bedre enn andre, og om nevnte endringer også kan forbedres. Eksempel: Behovsanalyse eller en uttalelse/vurdering
  • Korrigere: Fasen der prosessen forbedres. Det man har registrert fra de to foregående fasene "gjennomføre" og "evaluere" hjelper med å identifisere problemer med prosessen. Disse problemene kan omfatte avvik, muligheter for forbedring, ineffektivitet og andre problemer som resulterer i resultater som beviselig ikke er optimale. Rotårsaker til slike problemer blir undersøkt, funnet og eliminert ved å endre prosessen. Risikoen vurderes på nytt. På slutten av denne fasen har prosessen fått bedre instruksjoner, standarder eller mål. Planlegging for neste syklus kan fortsette med et bedre utgangspunkt. Arbeid i neste gjennomføringsfase skal ikke gi en gjentakelse av de identifiserte problemene, altså: Hvis det likevel skjer om igjen var korrigeringen ikke effektiv.

Bakgrunn og historikk rediger

Shewart-syklusen er ofte feilaktig assosiert med William Edwards Deming. Deming anses av mange som grunnleggeren av moderne kvalitetsstyring, og tok utgangspunkt i Shewart-syklusen (PDCA, C=check). Senere i karrieren modifiserte Deming syklusen til PDSA (med S=study) fordi han syntes at "check" la vekt på inspeksjon fremfor analyse.[18] Demingsyklusen har blitt brukt til å lage modeller for kunnskapsoverføring og andre modeller.[19]

Shewhart-syklusen er basert på den vitenskapelige metoden som utviklet av Francis Bacon (Novum Organum, 1620). Den vitenskapelige metoden kan oppsummeres som "hypotese, eksperiment, evaluering", hvilket ligner på "planlegge, gjennomføre, evaluere". Walter Andrew Shewhart beskrev "kontrollert" produksjon - altså under statistisk kontroll - som en 3-stegs prosess bestående av "spesifikasjon, produksjon og inspeksjon".[20]:45 Han relaterte også dette spesifikt til den vitenskapelige metoden for hypotese, eksperiment og evaluering. Shewhart sier at statistikeren "må bidra til å endre etterspørselen [etter varer] ved å vise [...] hvordan man kan snevre inn toleranseområdet og for å forbedre kvaliteten på varene."[20]:48 Det er klart at Shewhart hadde til hensikt at analytikeren skulle iverksette tiltak basert på konklusjonene fra evalueringen.

Deming hadde forelesninger i Japan på begynnelsen av 1920-årene, og bemerket at japanerne kortet ned stegene til de nå anerkjente "planlegge, gjennomføre, evaluere, korrigere" (plan, do, check, act).[14] Deming foretrakk derimot "planlegge, gjennomføre, studere, evaluere" (plan, do, study, act) fordi han mente at "studere" har konnotasjoner på engelsk som er nærmere Shewharts hensikt enn "evaluere".[21]

 
Flere iterasjoner av Shewhart-syklusen gjentas intil problemet er løst.

Et grunnleggende prinsipp for den vitenskapelige metoden og Shewart-syklusen er iterasjon: Når en hypotese er bekreftet (eller negert) vil utførelse av syklusen igjen utvide kunnskapen ytterligere. Gjentagelse av Shewart-syklusen kan bringe brukerne nærmere målet, vanligvis med perfekt gjennomføring og resultat.[21]

Shewar (og andre former for vitenskapelig problemløsning) er også kjent som et system for å utvikle kritisk tenkning. Hos Toyota er det også kjent som "å bygge mennesker før man bygger biler".[22] Toyota og andre selskap som benytter seg av strømlinjeformet produksjon hevder at en engasjert og problemløsende arbeidsstyrke som bruker Shewart-syklusen i en kultur med kritisk tenkning er bedre i stand til å innovere og holde seg foran konkurransen gjennom stringent problemløsning og påfølgende innovasjoner.[22]

Deming la vekt på kontinuerlig iterasjon mot et forbedret system, og at syklusen derfor bør implementeres gjentatte ganger i spiraler med økende kunnskap om systemet som konvergerer til det endelige målet. Hver komplette syklus gir økt kunnskap om systemet som studeres. Denne tilnærmingen er basert på troen på om at kunnskap og ferdigheter er begrensede, men forbedres. Spesielt i starten av et prosjekt er nøkkelinformasjon kanskje ikke kjent, og den vitenskapelige metoden gir tilbakemelding for å rettferdiggjøre gjetninger (hypoteser) og øke kunnskapen. I stedet for å gå inn "analyseparalyse" for å få noe perfekt første gang er det bedre å ha "omtrent rett" enn "nøyaktig feil". Med forbedret kunnskap kan man velge å avgrense eller endre målet (idealtilstanden). Målet med Shewart-syklusen er å bringe brukerne nærmere det målet de velger.[13]:160

Når syklusen brukes til komplekse prosjekter eller produkter med en viss kontrovers bør evaluering med eksterne interessenter skje før gjennomføringsstadiet, siden endringer av prosjekter og produkter som allerede er designet i detalj kan være kostbart.

Endringstakten eller forbedringsgraden har vært en viktig konkurransefaktor på 2000-tallet. Shewart-syklusen muliggjør store "hopp" eller "gjennombrudd" i ytelse, så vel som kaizen (hyppige små forbedringer). I USA er syklusen gjerne forbundet med større prosjekter som involverer mange mennesker, og hvor ledere derfor ønsker å se store "gjennombrudd" for å rettferdiggjøre innsatsen. Imidlertid kan denne vitenskapelige metoden brukes på alle slags prosjekter og forbedringsaktiviteter.[13]:76

Se også rediger

Referanser rediger

  1. ^ Tague, Nancy R. (2005) [1995]. «Plan–Do–Study–Act cycle». The quality toolbox (2nd utg.). Milwaukee: ASQ Quality Press. ISBN 978-0873896399. OCLC 57251077. 
  2. ^ «Forbedringsmodellen – en metode for å gjennomføre forbedringer». Universitetssykehuset Nord-Norge. Arkivert fra originalen 26. januar 2023. Besøkt 26. januar 2023. 
  3. ^ «Powerpoint-presentasjon Ledelse og kvalitetsforbedring – forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgssektoren». 
  4. ^ «pasientsikkerhetsprogrammet.no - Ledelse og kvalitetsforbedring» (PDF). 
  5. ^ «Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten - Lovdata». lovdata.no. Besøkt 26. januar 2023. 
  6. ^ «Metode og verktøy for kvalitetsforbedring - Det medisinske fakultet». 
  7. ^ «Kvalitetsforbedring». Helsebiblioteket (norsk). Besøkt 26. januar 2023. 
  8. ^ «Den norske lægeforening - Kom i gang Kvalitetsforbedring i praksis» (PDF). 
  9. ^ «Trygghetsstandard i sykehjem». www.nsf.no. Besøkt 26. januar 2023. 
  10. ^ «Sentrale elementer i læringsnettverket for gode pasientforløp ved psykiske problemer og rus Notat om kvalitetsutvikling nr. 3» (PDF). 
  11. ^ «Modell for kvalitetsforbedring – utvikling og bruk av modellen i praktisk forbedringsarbeid». Folkehelseinstituttet (norsk). Besøkt 26. januar 2023. 
  12. ^ Foresight University, The Foresight Guide, Shewhart's Learning and Deming's Quality Cycle,
  13. ^ a b c Rother, Mike (2010). Toyota kata: managing people for improvement, adaptiveness, and superior results. New York: McGraw-Hill. ISBN 978-0071635233. OCLC 318409119. 
  14. ^ a b Deming, W. Edwards. Out of the crisis. Cambridge, MA: Massachusetts Institute of Technology, Center for Advanced Engineering Study. s. 88. ISBN 978-0911379013. OCLC 13126265. 
  15. ^ Pasientsikkerhetsprogrammet. «Introduksjon til forbedringsmodellen». Itryggehender (norsk). Besøkt 26. januar 2023. 
  16. ^ «Om forbedringsmodellen og metode - HVRHF/Helse Bergen HF/Fellesdokumenter/Ledelse og styringssystem Versjon: 1.02» (PDF). 
  17. ^ «Taking the first step with PDCA». Arkivert fra originalen 12. august 2011. Besøkt 17. mars 2011. 
  18. ^ Aguayo, Rafael (1990). Dr. Deming: the American who taught the Japanese about quality. A Lyle Stuart book. Secaucus, NJ: Carol Pub. Group. s. 76. ISBN 978-0818405198. OCLC 22347078.  Also published by Simon & Schuster, 1991.
  19. ^ Dubberly, Hugh. «How do you design?: a compendium of models». Besøkt 21. oktober 2017. 
  20. ^ a b Shewhart, Walter Andrew. Statistical method from the viewpoint of quality control. New York: Dover. ISBN 978-0486652320. OCLC 13822053.  Reprint. Originally published: Washington, DC: Graduate School of the Department of Agriculture, 1939.
  21. ^ a b Moen, Ronald. «Evolution of the PDCA cycle» (PDF). Paper delivered to the Asian Network for Quality Conference in Tokyo on September 17, 2009. Besøkt 1. oktober 2011. 
  22. ^ a b Liker, Jeffrey K. The Toyota way: 14 management principles from the world's greatest manufacturer. New York: McGraw-Hill. ISBN 978-0071392310. OCLC 54005437. 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Shewhart-syklusen&oldid=24253704»