Wikipedia

Svingfluer

(Omdirigert fra «Sepsidae»)

Svingfluer (Sepsidae), er en liten familie av små fluer. De fleste artene er blanke, slanke og ligner litt på maur. Det finnes ikke spesielt mange arter, men noen av dem er meget vanlige. Svingfluene har en interessant paringsatferd som har blitt mye studert. Hannene forsvarer territorier som hunnene kommer til, og markerer territoriet ved å vifte med vingene.

Svingfluer
Svingfluer har kulerunde hoder som er tydelige avsatt fra brystet med en «hals».
Nomenklatur
Sepsidae
Populærnavn
Svingfluer
Hører til
høyere fluer, (Cyclorrhapha), tovinger, (Diptera)
vingede insekter,
insekter
Økologi
Antall arter: 280 i verden
26 arter funnet i Norge
Habitat: På land, ofte på eller nær møkk
Utbredelse: Alle verdensdeler
Inndelt i

Utseende rediger

Små, slanke fluer (2–6 mm lange), kroppen er ofte blank og vanligvis lite hårete. Brystpartiet (thorax) har en del kraftige børster. Bakkroppen er lang og slank, sylindrisk eller noe kølleformet.

Hodet er nokså lite, nesten kulerundt, med forholdsvis små fasettøyne. Punktøyne (ocelli) mangler. Hodet har ganske få børster. Antennene er små, og består av tre ledd med en antennebørste (arista) på det ytterste leddet – denne formen er felles for de fleste høyere fluer.

Vingene er lange og smale. Hos den største slekten, Sepsis, er de klare med en mørk tydelig flekk nær spissen.

Beina er lange og slanke, frambeina hos hannene har vanligvis forskjellige utvekster, knøler og stive børster på leggen (tibia), disse brukes til å holde hunnen fast under paringsakten.

Larvene er pølseformede, tilspisset i forenden, uten noe tydelig markert hode. Mellom hvert av de 11 kroppsleddene er det tverr-rader av små pigger eller kroker.

Levevis rediger

 
Svingfluer.

Larvene lever i en rekke forskjellige typer råtnende materiale, som sopp, åtsel og døde insekter. Trolig spiser de bakterier. Særlig mange svingfluer finner man på kumøkk, der hunnene legger egg på ferske kuruker. De voksne fluene spiser ulike slags råtnende materiale, men også nektar fra blomster.

Forsvarer territoriet sitt rediger

Hannene forsvarer territorier enten på kurukene eller på slette flater som steiner eller bygningsvegger. De vifter (signaliserer) med vingene for å markere territoriet og kanskje også tiltrekke seg hunner. Hos slekten Sepsis har hannene en mørk flekk i spissen av vingen som virker som et signalflagg. Hannen bruker sine spesialiserte frambein til å holde hunnen fast under paringen, da han griper hunnens vinger mellom forlåret og leggen. Hannen passer ofte på hunnen en tid før selve paringen, og i denne fasen kan det oppstå voldsomme slagsmål mellom hannene om hunnene.

Systematisk inndeling / norske arter rediger

Treliste
  • Orden Tovinger, Diptera
    • Underordenen Fluer, Brachycera
      • Gruppe Høyere fluer, Cyclorrhapha
        • Gruppen Schizophora
          • Overfamilien Sciomyzoidea
            • Familien Svingfluer, Sepsidae
              • Underfamilien Orygmatinae – forholdsvis store og hårete arter, ligner tarefluer (Coelopidae)
                • Slekten Orygma
                  • Orygma luctuosum Meigen, 1830 – funnet spredt over det meste av Norge. Lever i tarehauger langs havkanten.
              • Undferfamilien Sepsinae
                • Slekten Ortalischema Frey, 1925
                  • Ortalischema albitarse (Zetterstedt, 1847) – Nord-Trøndelag, de voksne dyrene på eller ved hestelort
                • Slekten Themira Robineau-Desvoidy, 1830 – lever særlig nær vann, på myrer eller i sumper
                  • Themira annulipes (Meigen, 1826) – over hele Norge
                  • Themira arctica (Becker, 1915) – Troms
                  • Themira germanica Duda, 1926 – Troms
                  • Themira gracilis (Zetterstedt, 1847) – Rogaland og Troms
                  • Themira leachi (Meigen, 1826) – vanlig over hele Norge
                  • Themira lucida (Stæger, 1844) – Vestlandet og Nord-Norge
                  • Themira malformans Melander & Spuler 1917 – Oppland og Nord-Norge
                  • Themira minor (Haliday, 1833) – kjent fra Sør-Østlandet
                  • Themira nigricornis (Meigen, 1826) – spredte funn til Nordland
                  • Themira pusilla (Zetterstedt, 1847) – Oppland
                  • Themira putris (Linnaeus, 1758) – hele landet unntatt lengst i sør
                  • Themira superba (Haloday, 1833) – spredte funn over hele landet
                • Slekten Saltella Robineau-Desvoidy, 1830
                  • Saltella sphondylii (Schrank, 1803) – kjent fra Rogaland, lever på kumøkk
                • Slekten Nemopoda Robineau-Desvoidy, 1830
                  • Nemopoda nitidula (Fallén, 1820) – over hele landet. På skyggefulle steder.
                  • Nemopoda pectinulata Loew, 1873 – spredt over hele landet, særlig i fjellbjørke-sonen
                • Slekten Meroplius Rondani, 1874
                  • Meroplius minutus (Wiedemann, 1830) – gamle funn på Østlandet, mest på utedoer
                • Slekten Sepsis Fallén, 1810 – med en mørk flekk ytterst i vingen. Særlig på kumøkk.
                  • Sepsis biflexuosa Strobl, 1893 – Troms
                  • Sepsis cynipsea (Linnaeus, 1758) – vanlig over hele landet
                  • Sepsis flavimana Meigen, 1826 – over hele landet
                  • Sepsis fulgens Meigen, 1826 – over hele landet
                  • Sepsis nigripes Meigen, 1826 – funnet i Finnmark
                  • Sepsis orthocnemis Frey, 1908 – vanlig over hele landet
                  • Sepsis punctum (Fabricius, 1794) – vanlig over hele landet
                  • Sepsis violacea Meigen, 1826 – vanlig over hele landet

Kilder rediger

  • Pont, A.C. og Meier, R. 2002. The Sepsidae (Diptera) of Europe. Fauna Entomologica Scandinavica 37. Brill, Leiden.

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Svingfluer&oldid=23006702»