Åpne hovedmenyen
Selvaag AS
Selvaag-gruppen-logo.png
Org.nummer930 914 053
Bransje Investering, eiendom
Datterselskap(er) Selvaag Bolig
LandNorge
Grunnlegger(e)Olav Selvaag
Adm. dir. Tore Myrvold
Antall ansatte200
Nettsidehttp://www.selvaaggruppen.no

Selvaag AS (tidligere Selvaag Gruppen AS) er et norsk holdingselskap, eid av Ole Gunnar Selvaag og hans to sønner Olav Hindahl Selvaag og Gunnar Frederik Selvaag, med hovedkontor i Oslo. Konsernet har utgangspunkt i bygningsingeniøren Olav Selvaags selskap Selvaagbygg, som har stått bak omfattende boligbygging siden 1948. Ved utgangen av 2018 hadde konsernet rundt 190 ansatte i Norge og noe virksomhet i andre europeiske land og i USA. Adm. direktør er Tore Myrvold. Styreleder er Bjarne Borgersen. Selvaag AS hadde et resultat før skatt på 606 millioner kroner i 2018.[1]

HistorikkRediger

 
«Ekeberghuset» er bygningsingeniøren Olav Selvaags prøvehus for rasjonell boligbygging på Ekeberg i Oslo. Det ble bygget i 1948

I 1936 ble Olav Selvaag ansatt i Ingeniørfirmaet Fr. Ringnes.[2] Han ble medeier og daglig leder i Ringnes & Selvaag Industribygg i 1943. I 1948 sendte han et brev til Stortinget og 12 riksdekkende aviser, der han fremholdt at svikten i boligreisningen etter krigen ikke først og fremst skyldtes valuta- og materialmangel. Den var et resultat av at det ble brukt langt mer materialer og flere dagsverk per bolig enn det som var nødvendig.[3] Ekeberghuset blir reist i løpet av fire måneder høsten 1948, og er det første huset som blir oppført etter de nye og revolusjonerende byggemetodene til Olav Selvaag. Ekeberghuset blir bygget tre ganger raskere, og til en tredel av prisen, enn det som er vanlig ved husbygging på den tiden.[4]

«Ekeberghuset» i Jomfrustien er nå fredet og var en sensasjon da det ble bygget. 70 000 tilskuere kom for å se på byggearbeidet, inkludert statsminister Einar Gerhardsen og delegasjoner fra Stortinget. Selvaag selv innrømmet at huset brøt gjeldende bygningslov på flere områder: Ekeberghuset var oppført i reiseverk (ikke stående panel), hulrommene var fylt med mineralull (glassvatt eller steinull) og takhøyden var bare 225 cm (mot 265 cm som gjaldt Oslo på den tiden). I dag bygges småhus stort sett etter Selvaags metode.[5]

I 1950 kjøpte Selvaag et område på Veitvet i Groruddalen og bygget der den første drabantbyen i Groruddalen. På Veitvet sørget Selvaag for bygge blant annet kirke, ungdomsklubb, lokaler for lege, tannlege og bank. Selvaag ville også sanere Grünerløkka, Tøyen og området bak Slottet og i stedet sette opp terrasseblokker - denne siste planen fikk ikke gjennomslag.[5]

Selskapet vokste over de neste 50 årene. I dag er det et stort norsk familieeid holdingselskap, som primært har investeringer i hel- og deleide datterselskaper. Virksomheten er hovedsakelig knyttet til eiendomsinvesteringer, bolig- og byutvikling i Oslo-området.[6][7]

OrganiseringRediger

Selvaag AS har flere datterselskaper med forskjellig virksomhet. Selvaag Bolig ASA er et boligutviklingsselskap primært med fokus på Oslo, Bergen og Stavanger. Selvaag Eiendom AS driver med investeringer i og forvaltning av nærings- og boligeiendommer, Selvaag Prosjekt AS arbeider med ombygging, rehabilitering og vedlikehold av eiendom, Selvaag Invest AS er et investeringsselskap innen private equity, shipping, obligasjoner og børs, Selvaag Utleiebolig AS jobber med utleie av nyere leiligheter[8], Selvaag Snøporten AS utvikler Snøporten på Lørenskog sammen med andre investorer. Snøporten blir en ny bydel med blant annet innendørs skianlegg.[9][10]

Kunst- og kulturengasjementRediger

Selvaags tradisjon med å signere boligområder med skulpturer, startet for fullt med utbyggingen av Veitvet i Oslo og åpningen av Veitvet senter i 1958. Olav Selvaags visjon var å bringe figurativ skulpturkunst ut av museene og inn i bomiljøene. Skulpturene skulle være kilder til glede, inspirasjon, og eventuelt provokasjon, og en motvekt til hverdagen. Siden 1958 har det blitt utplassert drøye 600 skulpturer[11] rundt om på Selvaags boligområder.

Løren i Oslo har Selvaag etablert Peer Gynt-parken[12] – en skulpturpark med Henrik Ibsens drama Peer Gynt som tema. Billedhuggere fra en rekke land har deltatt i prosjektet. I august 2012 åpnet Tjuvholmen skulpturparkTjuvholmen i Oslo, bestående av skulpturer laget av verdensledende kunstnere. De fleste skulpturene er utlånt av Selvaag-familien.[13]

Selvaag AS har også gjennom mange år støttet billedhuggere i Norge, både gjennom innkjøp av skulpturer og utdeling av stipendier.

I de senere årene har Selvaag også gjort en betydelig innsats for å skape nytt liv i gamle hus. To gamle villaer i Kruses gate i Oslo er rehabilitert, og stilles nå til disposisjon for prosjekter som støttes av Kronprinsparets humanitære fond.[14] Selvaag AS er partner for fondet.

Selvaag Eiendom eier Madserud gård på Skøyen i Oslo. Etter en omfattende rehabilitering av gården ble den i noen år benyttet til kulturbygging og møtevirksomhet for Selvaag. I dag er Madserud allé 34 leid ut til Proptech hub, et nettverk for virksomheter og gründere innen eiendom.[15]

ReferanserRediger

  1. ^ «Satser tungt på boligutleie igjen». Finansavisen. 23. mai 2019. 
  2. ^ «Olav Selvaag». Store norske leksikon. 
  3. ^ Skeie, 1998, side 78
  4. ^ Skeie, 1998, side 81
  5. ^ a b Dag og Tid, 19.oktober 2012, s.8.
  6. ^ «Det er en styrke». Hegnar.no. 18. mai 2016. 
  7. ^ «Selvaag satser i Oslo-området». Hegnar.no. 18. mai 2016. 
  8. ^ «Nå skal Selvaag satse på utleie». Hegnar.no. 19. januar 2019. 
  9. ^ «Selvaag, Baumann og Hagen har kjøpt Luhrtoppen 2». Hegnar.no. 8. oktober 2018. 
  10. ^ «Har stålkontroll på vinterparken SNØ». Bygg.no. 13. juni 2018. 
  11. ^ «Skulpturglede- og engasjement gjennom generasjoner». Selvaag Gruppen. Arkivert fra originalen 6. januar 2012. 
  12. ^ «Dovregubber og grønnkledde på Løren». Østkantavisa. 6. september 2010. Arkivert fra originalen 3. mai 2014. 
  13. ^ «Selvaag-familien har utsmykket Norge for flerfoldige millioner». Dagbladet.no. 
  14. ^ «Partnere». Kronprinsparets fond. 
  15. ^ «PropTech hub til Madserud gård». Estatenyheter.no. 

LitteraturlisteRediger

Eksterne lenkerRediger