Åpne hovedmenyen

Selfkant

kommune i Nordrhein-Westfalen, Tyskland
Selfkant
Westlichster Punkt Deutschland.JPG
Tysklands vestligste punkt.

Våpen

LandTyskland Tyskland
DelstatNordrhein- Westfalen
DistriktKöln
Statuskommune
TidssoneUTC+01:00, UTC+2:00
Areal41,890 km²
Befolkning10 040 (2016 Information und Technik Nordrhein-Westfalen)
Bef.tetthet239,68 innb./km²
Høyde over havet69 meter
NettsideNettside

Selfkant
51°1′0″N 5°55′0″E

Merkeplate for Tysklands vestligste punkt.

Selfkant er en kommune i Kreis Heinsberg, Regierungsbezirk Köln i Nordrhein-Westfalen, og den vestligste i Tyskland. Kommunen finnes langs grensen til Nederland.

Selfkant ble fra 1949 til 1963 holdt under nederlandsk forvaltning, som pant for krav på krigserstatning i form av landavståelser fra Tyskland etter andre verdenskrig. Selfkant gikk imidlertid tilbake til Tyskland i 1963, mot betaling av 280 millioner tyske mark. Beløpet tilsvarte 56 000 «folkevognbobler».

Avtalebestemmelser fra 1963 om bruk av veisystemet gjennom Selfkant, ble endelig opphevet i 2002.

GeografiRediger

Kommunen Selfkant er en del av landskapet med samme navn, beliggende mellom elvene Maas i vest og Wurm i øst. I sørvest grenser Selfkant til byen Sittard i Nederland. Kommunen ligger omsluttet av Nederland på tre kanter. Grensen mot Nederland er 27 kilometer, mens grensen i øst mot de to nærmeste kommunene i Tyskland, Gangelt og Waldfeucht, er bare 6 kilometer. Kommunen omfatter 12 landsbyer.[1]

HistorieRediger

Området har vært bebodd siden neolittisk tid. Rundt år 1000 ble de som bodde her, fortrengt av kelterne. Fra 57 f.Kr. kom stedet under romersk herredømme, og opplevde en kulturell fremgang. I år 150 blir stedet Teuderion, som er identisk med delbydelen Tüddern nevnt skriftlig første gang.

Under Wienerkongressen i 1815 ble Selfkant lagt til den prøyssiske Rhinprovinsen. Grensene som da ble trukket mot Nederland besto til 1949.

Pant for nederlandske krav på krigserstatningRediger

I 1949 ble Selfkant satt under nederlandsk «oppdragsforvaltning» (tysk: Auftragsverwaltung) i henhold til bestemmelser i dokumentene fra Londonkonferansen fra 1948.

Nyheten om den nederlandske forvaltning ble mottatt med en viss uro i befolkningen, som hadde fordrivelsen av tyskere fra Tsjekkoslovakia og andre områder i frisk erindring.[2] Noen utdrivelse fant imidlertid ikke sted. I utgangspunktet måtte det industrisvake landbruksområdet fullstendig innrette seg mot Nederland. Dermed fikk Selfkant i starten ikke noen del i det Wirtschaftswunder som foregikk i Tyskland. Nederland lanserte i 1952 et kredittprogram for befolkningen. Kort tid etter innlemmet også Tyskland kommunen i sine økonomiske programmer. De nederlandske og tyske myndigheter førte slik hver sin kampanje for å vinne befolkningen til seg. Befolkningen i Selfkant fikk fra begge sider, og snart het det: «Rosen, Tulpen, Nelken, der Selfkant will zwei Kühe melken» («roser, tulipaner, nelliker, Selfkant to kuer melker»).[3]

I 1957 startet langvarige forhandlinger mellom Tyskland og Nederland for tilbakeføring av kommunen til Tyskland. Med virkning fra 1. august 1963 ble det inngått avtale om tilbakeføring mot betaling av 280 millioner Tyske Mark. De tidligere kommunene Havert, Hillensberg, Höngen, Millen, Süsterseel, Tüddern og Wehr ble gjenopprettet og utgjorde amtet Selfkant. Disse kommunene og i tillegg kommunen Saeffelen ble 1. juni 1969 slått sammen til kommunen Selfkant.[4]

Mellom Nederland og Tyskland eksisterte en tollgrense. Kort tid før overtakelsen skulle skje, plasserte nederlandske forretningsfolk sine varelagre i Selfkant. Dermed kunne varene bli solgt uten toll i Tyskland, fra det tidspunkt Selfkant var blitt tysk. Tilgjengelige lokaler og bygninger i Selfkant ble utleid som varelager, blant annet for 165 tonn egg, 758 tonn smør og 335 tonn jordbersyltetøy. Gevinsten ble anslått til 60 millioner DM.[3]

Overdragelsen skjedde per 1. august 1963, mot overføring av 280 millioner DM fra Tyskland til Nederland. Beløpet tilsvarte 56 000 Volkswagen Type 1 («boble»).[3]

Nederland hadde betinget seg å beholde en vei tvers igjennom Selfkant for kun å forbinde Schinveld og Koningsbosch i Nederland. Fra denne veien som delte kommunen, kunne Selfkant bare nås over enkelte broer og overganger. Dette etterkrigskuriosum varte helt til 2002 da veien ble knyttet til det tyske veisystemet.[3]

Borgermester Herbert Corsten (CDU) kom senere på ideen at Tysklands ytterpunkter i alle himmelretninger, skulle markeres i et forbund som et tiltak for turisme. Ideen ble realisert ved etableringen av «Zipfelbund», et «Topp-» eller «Ytterkantforbund». Zipfelbund dannes av Selfkant i vest, ListSylt i nord, Görlitz i øst og Oberstdorf i sør. Tiltaket ble finansiert gjennom EU.[5]

ReferanserRediger

  1. ^ User, Super. «Lage und Infrastruktur» (tysk). Besøkt 21. januar 2018. 
  2. ^ Reiner Burger (7. januar 2018). «Einmal Niederlande und zurück.». Frankfurter Allgemeine Sonntagszeitung (1). «Nach der Bertreibung der Deutschen aus den von Polen, Russland und der Tschechoslowakei besetzten Ostgebieten befürchteten die Leute auch hier Schlimmes, sagte Gerd Passen, leder av Heimatvereinigung Selfkant.» 
  3. ^ a b c d Frankfurter Allgemeine Sonntagszeitung nr 1. 7. januar 2018, Reiner Burger: Einmal Niederlande und zurück.
  4. ^ User, Super. «Geschichte». www.selfkant.de (tysk). Besøkt 20. januar 2018. 
  5. ^ «Zipfelbund (Oberstdorf, Sylt, Selfkant, Görlitz)». www.zipfelbund.de (tysk). Besøkt 20. januar 2018. 

Eksterne lenkerRediger