Schenti, shendyt eller shendoh var et kort eller nesten knelangt, svøpt lendeklede eller ettersittende skjørt som ble båret av særlig menn i Det gamle Egypt. Hoftekledet ble laget av et tynt, firkantet stykke vevd lintøy. Plagget forekom i litt ulike varianter, men ble vanligvis viklet flere ganger rundt midjen med to ender i kryss foran og festet til et knyttet belte. Etterhvert ble skjørtet lengre og flere kunne bæres over hverandre. Kongelige og andre med høy sosial rang kunne bære helt eller delvis plisserte lendekleder, også med avstivet, pyramideformet frontstykke eller forkle, og dekorert med fargerike anheng foran. Ulike typer lendeskjørt var dominerende inntil kalasiris, en type kjortel, tunika eller sid, ettersittende kjole som ble båret av både menn og kvinner, ble vanlig omkring 1500 f.Kr. etter påvirkning østfra.

Veggmaleri som viser jordbruk og klesdrakt til kvinner og menn av ulike sosiale grupper i det gamle Egypt. Fra embetsmannen Nakhts gravkammer TT52 fra 1400-tallet før Kristus, som ligger ved Kongenes dal på den andre sida av oldtidas Teben, dagens Luxor. De fleste bærer hvite lendekleder.

Historikk rediger

 
Gammelegyptiske fotsoldater med lendeklede med karakteristisk avstivet frontstykke, klaft med striper, skjold av tre trukket med skinn, spyd og lette stridsøkser.
 
Malt relieff i Anubis-kapellet i Hatshepsut-templet i Dayr al-Bahri (Nekropolis i Teben) som viser farao Thutmosis III, som regjerte 1479 f.Kr.-1427 f.Kr., med offergaver til guddommen Sokar (med haukehode). Begge er iført korte skjørt med belter. Faraos type er stivet, delvis plissert og har et fargerikt anheng med uraeusslanger foran. Han bærer ellers nemes, kongelig klaft, på hodet.
 
Utsnitt av frisene i gravkammeret til Horemheb i Kongenes dal i det østlige Teben fra 1300-tallet f.Kr.: Horemheb (nummer fem fra venstre) med gudene Osiris (sittende med hvit Hedjet-krone), Anubis (med sjakalhode), Horus (med falkehode) og fruktbarhetsgudinna Hathor. Horemheb var siste farao av det 18. dynastiet og gjenopprettet tilbedelsen av Amon. Flere er iført schenti, mens kvinnen bærer kalasiris-kjole.
   
Narmer-paletten er den første kjente framstillinga der en farao bærer lendeklede. Typen er kort og enkel. Narmer, trolig den første faraoen i det gamle Egypt, er iført hedjet, den hvite kongekrona for Øvre Egypt. Farmer regjerte i det første egyptiske dynastiet ca. 3100–3050 f.Kr.
Ikke-kongelig lendeklede båret av general Tjahapimu i Egypts 30. dynasti, 380-343 f.Kr.

På grunn av det varme klimaet i oldtidas Egypt gikk egypterne kledt svært luftig og lett. På de eldste, førdynastiske avbildningene er mennene framstilt nakne bortsett fra et belte rundt livet med et skrittklede eller kort skjørt med kraftige frynser av plantemateriale. Narmer-paletten fra ca. år 3000 f.Kr. er den første kjente framstillinga der en farao bærer lendeklede. I oldegyptisk kunst blir farao gjerne avbildet med hofteklede når han ofrer til gudene eller er i stuasjoner som krevde bevegelsesfrihet, for eksempel på jakt eller i kamp. Det korte, glatte skjørtet var ellers en behagelig og praktisk arbeidsdrakt.

Den oldegyptiske sivilisasjonen var generelt svært tradisjonstro og konservativ, og klesdraktene forandret seg ganske lite gjennom den to tusen år lange historien fra Det gamle riket (ca. 2700–2000 f.Kr.) til Det nye riket (ca. 1500–750 f.Kr.). I motsetning til sydde, kroppsformede jakker, kjortler og bukser i Persia, India og Kina, ble klærne til de gamle egypterne, som grekernes og romernes, stort sett drapert omkring kroppen. De besto hovedsakelig av skjørt og lette kapper som ble knytt sammen eller holdt på plass av belter, krager og dusker. Lendekledet, som i ulike varianter forble det viktigste klesplagget gjennom hele perioden, endret seg likevel litt. Det ble etter hvert mer samlet, og også lengre. Plissering oppstod i Egypts tredje blomstringstid, Det nye riket, ca. 1580-950 f.Kr. Viktige personer kunne bære et ornamentalt anheng hengende ned fra livreima foran lendekledet. Dette ble lagd av lær, broderier, perler og steiner.

Videre utvikling og andre plagg rediger

Også andre plagg ble gradvis mer forseggjort. Under Det mellomste riket ca. 2065-1660 f.Kr. utviklet det seg sakte, men sikkert en kappe som man bar over skuldrene, samlet i en knute på brystet og brukte sammen med skjørtet. Drakten besto etterhvert av flere plagg som endret størrelse og drapering og ble båret sammen eller over hverandre. Det gjelder for eksempel kalasiris, en ettersittende, gjennomsiktig kjortel. Dekorasjonene ble også rikere og mer varierte. Lendekledet kunne være kort eller ankellangt, og flere skjørt kunne være svøpt over hverandre med det korteste innerst. Lin var det vanligste materialet, gjerne vevd til et fint, nesten gjennomsiktig tøy. Seinere ble det også laget korte lendekleder av bomull og tyngre ull.

De fleste egyptere var barhodet, selv om mange også brukte klafter, egyptiske hodekleder, eller var glattbarbert med tunge, svarte parykker. Høye embetsmenn og kongeligheter kunne i tillegg være pyntet med breie, fargerike skulderkrager og annet. Bare prester og konger bar sandaler av papyrus. Resten gikk barbeint. Kvinnene bar lange, slanke, ettersittende skjørt fra anklene opp til brystet under armhulene og festet med skulderbånd. Etterhvert kom lette, sløraktige kapper knyttet på brystet.

Se også rediger

  • Kalasiris, ettersittende, gjennomsiktig gammelegyptisk kjortel eller tunika
  • Klaft, gammelegyptisk hodetørkle

Eksterne lenker rediger