Santiago de Compostela-katedralen

domkirke i Spania

Santiago de Compostela-katedralen, Catedral de Santiago de Compostela, i byen Santiago de Compostela i Nordvest-Spania er bygget over det som etter tradisjonen blir regnet for å være graven til apostelen Jakob den eldre. Katedralen var et veldig viktig pilegrimsmål i middelalderen og framover. Mange av de store middelalderkatedralene i Frankrike ligger langs pilegrimsveiene hit, og er bygget slik at kravene som blir satt til folket om bønn og bot, høytidelige lovnader og religiøse forberedelser på ferden skulle kunne tilfredsstilles. Pilegrimsferder til katedralen Santiago de Compostela, som på fransk har navnet Cathédrale de Saint-Jacques-de-Compostelle, er også vanlige i vår tid.

Catedral de Santiago de Compostela
Catedral de Santiago de Compostela agosto 2018 (cropped).jpg
Område Santiago de CompostelaRediger på Wikidata
Bispedømme Roman Catholic Archdiocese of Santiago de CompostelaRediger på Wikidata
Byggeår grunnarbeid 1075,
vigslet 1128,
fullført 1211
Arkitektur
Periode Romansk, Barokk
Arkitekt Fernando de Casas NovoaRediger på Wikidata
Byggematerialedimension stone
Mål100 m x 70 m
Beliggenhet

Santiago de Compostela-katedralen
42°52′50″N 8°32′38″V
Nordfasaden
Grunnplan

Apostelen Jakob den eldre ble halshogd i Jerusalem, slik det går fram av kapittel 12, vers 2 i Apostelgjerningene i Det nye testamentet. Henrettelsen skal ha skjedd i påsken i 44. Sagn gjør greie for hvorledes det hadde seg at liket til slutt ble gravlagt i Nordvest-Spania, og på begynnelsen av 800-tallet ble det funnet bein som ble godtatt av biskop og pave som Jakobs relikvier (selv om den den armenske Jakobskirken i Jerusalem gjør krav på å ha Jakobs hodeskalle).

Sankt Jakob er i den katolske kirken regnet som pilegrimshelgen, og ble fra 1300-tallet ofte avbildet i den kristne kunsten med pilegrimsstav, pilegrimsflaske, vadsekk og en pilegrimshatt som det er festet et kamskjell i. Pilegrimene som kommer til katedralen i Santiago de Compostela får også utdelt skjell fra kysten noen kilometer unna. Det er uvisst hva som er den egentlige meningen med dette skjellet, eller den historiske bakgrunnen for å knytte et skjell til Sankt Jakob, men en kan finne en slags begrunnelse i legendene som omhandler hendelser som gikk for seg i forbindelse med at liket hans ble fraktet over havet før gravleggingen.

Interiør. Den vidkjente Botafumeiro, et stort røkelseskar som henger fra taket i et tretti meter langt reip, blir satt i store svingninger av seks menn når det er i bruk.

Katedralen Santiago de Compostela er et av de mest representative eksemplene på de store romanske kirkebygningene som ble oppført i middelalderen for å fremme den katolske relikviekulten med sine tilhørende pilegrimsaktiviteter, og kan sees på som en fullbyrdelse av ideene som arkitektonisk kom til uttrykk i de tilsvarende franske kirkebygningene, som for eksempel Basilique Saint-Martin i byen Tours, Basilique Saint-Sernin i byen Toulouse og Saint-Martial i Limoges.

Byggingen av katedralen, som opprinnelig var i romansk stil, tok til i 1077 (grunnarbeider fra 1075) over restene av en eldre kirke, og den ble innviet i 1128. I dag er det bare den romanske sørportalen (Puerta de las Platerías) som står igjen i opprinnelig form av fasadene på denne katedralen. Talløse utvidelser og endringer gjennom tidene har ført til stilblandinger innendørs og utendørs, og både gotikk, barokk og andre stilarter er representert. Vestfasaden er således i barokkstil (churriguerra på spansk), bygget i tiden 17381750, mens tårnene som er integrert i fasaden, er fra middelalderen. Flere utvidelser og tilbygg er gjort i renessansestil og barokk. Mye av den nåværende utsmykkingen og pryden skriver seg fra 1500- til 1700-tallet.

Katedralen er en av de største kirkebygningene i Europa. Den er treskipet med tønnehvelv, og har et stort tverrskip med sideskip og galleri. Koret er avsluttet i en halvsirkelformet apside med omgang og radialt orienterte kapell. Til sammen har katedralen ni tårn.

I 1985 ble gamlebyen i Santiago de Compostela, og med det katedralen, ført opp på verdensarvlisten til UNESCO.

BibliografiRediger

  • Bravo Lozano, Millán (1999). Camino de Santiago Inolvidable. León: Everest. ISBN 84-241-3905-4. 
  • Carro Otero, Xosé (1997). Santiago de Compostela. publisher Everest. ISBN 84-241-3625-X. 
  • Chamorro Lamas, Manuel; González, Victoriano; Regal, Bernardo (1997). Rutas románicas en Galicia/1. Ediciones Encuentro. ISBN 84-7490-411-0. 
  • Fraguas Fraguas, Antonio (2004). Romerías y santuarios de Galicia. publisher Galaxia. s. 20. ISBN 978-84-8288-704-3. 
  • Fuertes Domínguez, Gregorio (1969). Guía de Santiago, sus monumentos, su arte. Depósito Legal C. 325-1969. El Eco Franciscano. 
  • García Iglesias, José Manuel (1993). A catedral de Santiago: A Idade Moderna (gallego). Xuntanxa. ISBN 8486614694. 
  • Garrido Torres, Carlos (2000). Las Guías visuales de España: Galicia. Depósito legal: B 18469. El País. 
  • Gómez Moreno, María Elena (1947). Mil Joyas del Arte Espyearl, Piezas selectas, Monumentos magistrales: Tomo primero Antigüedad y Edad Media. Barcelona: Instituto Gallach. 
  • Navascués Palacio, Pedro; Sarthou Carreres, Carlos (1997). Catedrales de España. Edición especial para el Banco Bilbao Vizcaya. Madrid: Espasa Calpe. ISBN 84-239-7645-9. OCLC 249825366. 
  • Otero Pedrayo, Ramón (1965). Guía de Galicia (4ª utg.). publisher Galaxia. s. 351 y siguientes. 
  • Portela Silva, E. (2003). Historia de la ciudad de Santiago de Compostela. Universidad de Santiago de Compostela. ISBN 8497501373. 
  • Sanmartín, Juan R. (1984). «O Botafumeiro: Parametric pumping in the Middle Ages». American Journal of Physics. 52 (10): 937–945. doi:10.1119/1.13798. 
  • Vaqueiro, Vítor (1998). Guía da Galiza máxica, mítica e lendaria (gallego). Galaxia. ISBN 8482882058. 
  • Vázquez Varela, J. M.; Yzquierdo Perrín, R.; García Iglesias, Castro, J. M. (1996). 100 works mestras da arte galega (gallego). Nigra Arte. ISBN 84-87709-50-8. 
  • Villa-Amil y Castro, José (1866). Descripción histórico-artístico-arqueológica de la catedral de Santiago. Impr. de Soto Freire. 
  • Turner, J. - Grove Dictionary of Art - MacMillan Publishers Ltd., 1996; ISBN 0-19-517068-7

Eksterne lenkerRediger