Sant’Agnese in Agone

Sant'Agnese in Agone er en kirke i Roma, ved Piazza Navona i rione Parione. Kirken er dedisert til jomfrumartyren Agnes. Kirken ble påbegynt i 1652 under arkitekten Girolamo Rainaldi og hans sønn Carlo, men senere kom Francesco Borromini til å ha stor innflytelse over kirkebygningens utformning. Sant'Agnese in Agone ligger til sognet San Lorenzo in Damaso.[1]

Sant’Agnese in Agone
Sant'Agnese in Agone (Rome) esterno.jpg
Område RomaRediger på Wikidata
Plassering PonteRediger på Wikidata
Bispedømme Roma bispedømmeRediger på Wikidata
Arkitektur
Periode BarokkarkitekturRediger på Wikidata
Arkitekt Carlo Rainaldi, Francesco BorrominiRediger på Wikidata
Beliggenhet

Sant’Agnese in Agone
41°53′56″N 12°28′22″Ø
Sant'Agnese in Agone (Piazza Navona) September 2015-1.jpg
St Agnese in Agone Rome interior 03.jpg

BygningshistorieRediger

Det er belegg for at en kirke skal stått på stedet på 700-tallet. Kirken står på ruinene av Domitians stadion, også kalt Circus Agonalis; agonalis kommer av det greske ord ἀγών (agṓn) som betyr tevling, kamp.[2]

Sant'Agnese in Agone er etter tradisjonen den hellige Agnes' martyrium. Den kristne jenten Agnes (død 304) nektet å gifte seg med den romerske prefekts sønn, idet hun hadde lovet Kristus evig jomfruelighet. Han skal da ha angitt henne til myndighetene og hun ble ført til et bordell i Domitians stadion, der hun ble kledd naken. Hennes hår skal da mirakuløst ha vokst og tildekket henne. Til slutt ble hun drept med et sverdhugg i halsen. Hennes relikvier æres i basilikaen Sant'Agnese fuori le Mura, unntatt hodet, som æres i Sant'Agnese in Agone.

Det opprinnelige oratoriet ble ombygd under pave Callixtus II (1119–1124) og ble konsekrert i 1123. Under pave Innocens X (1644–1655) begynte en omfattende ombygning av kirken. Hans slekt, Pamphili, innehadde palasset til venstre for kirken og han ville ha den som sin gravkirke. Grunnsteinen til den nåværende kirke ble nedlagt 15. august 1652.[3] Arkitekten Girolamo Rainaldi planla å oppføre en åttekantet bygning med en mektig forhall og en temmelig lav kuppel. I juli 1653 stanset prosjektet på grunn av meningsforskjeller mellom paven og Camillo Pamphili, som hadde utnevnt Girolamo Rainaldis sønn Carlo Rainaldi til sjef for byggingen. Mot pavens vilje aktet Camillo Pamphili å utvide kirkens fritrapp. Det hele sluttet med at paven bad Francesco Borromini om å fortsette bygget. Borromini endret de tidligere tegninger. I stedet for en forhall formgav han en konkav fasade, gav kuppelen en høy tambur og omgestaltet interiøret. Fasadens koönende balustrade har til høyre en statue forestillende den hellige Agnes, men ingen til venstre.

TittelkirkeRediger

Sant'Agnese in Agone ble stiftet som tittelkirke av pave Leo X i 1517. Pave Innocens XI opphevet tittelverdigheten i 1654 og overførte den til Sant'Agnese fuori le Mura.[4]

Kardinalprester

TitteldiakoniaRediger

Sant'Agnese in Agone ble stiftet som titeldiakonia av pave Johannes Paul II i 1998.[5]

Kardinaldiakoner

KunstverkRediger

BilderRediger

ReferanserRediger

  1. ^ «Vicariatus Urbis: Chiesa rettoria Sant'Agnese in Agone». Arkivert fra originalen 7. april 2013. Besøkt 16. mars 2020. 
  2. ^ Simonetta, Gigli & Marchetti 2003, s. 18
  3. ^ Simonetta, Gigli & Marchetti 2003, s. 82
  4. ^ «S. Agnese in Agone». The Cardinals of the Holy Roman Church. Salvador Miranda. Arkivert fra originalen 9. september 2017. Besøkt 9. september 2017. 
  5. ^ «S. Agnese in Agone». The Cardinals of the Holy Roman Church (italiensk). Salvador Miranda. Arkivert fra originalen 9. september 2017. Besøkt 9. september 2017. 
  6. ^ Simonetta, Gigli & Marchetti 2004, s. 187

LitteraturRediger

  • Sant'Agnese in Agone a Piazza Navona: Bellezza, proporzione, armonia nelle fabbriche Pamphili (italiensk). Roma: Gangemi. 2003. ISBN 88-492-0370-5. 
  • Sant'Agnese in Agone a Piazza Navona: Immagine, luce, ordine, suono nelle fabbriche Pamphilj (italiensk). Roma: Gangemi. 2004. ISBN 88-492-0687-9. 
  • The Pilgrim's Guide to Rome's Principal Churches (engelsk). Collegeville, Minnesota: The Liturgical Press. 1993. ISBN 0-8146-5016-3. 
  • La fabbrica di S. Agnese in Navona: römische Architekten, Bauherren und Handwerker im Zeitalter des Nepotismus (tysk). Stockholm: Almqvist & Wiksell. 1970–1971. 

Eksterne lenkerRediger