Sangen om Bernadette (film)

Sangen om Bernadette (originaltittel: The Song of Bernadette) er en amerikansk spillefilm fra 1943 regissert av Henry King etter Franz Werfels roman av samme tittel. Filmen er et biografisk drama og omhandler livet til den franske kvinnen Bernadette Soubirous som ble kanonisert av pave Pius XI i 1933. Den ble belønnet med fire Oscar-priser, hvorav en gikk til Jennifer Jones for beste kvinnelige hovedrolle.

Sangen om Bernadette
orig. The Song of Bernadette
Generell informasjon
Utgivelsesår1943
Prod.landUSA
Lengde155 min.
Språkengelsk
Bak kamera
RegiHenry King
MusikkAlfred Newman
Prod.selskap20th Century Fox
Eksterne lenker

Handlingsreferat rediger

Fjorten år gamle Bernadette Soubirous lever i fattigdom sammen med familien sin i Lourdes. Ved en katolsk skole blir Bernadette kjeftet på av en lærer Vauzou, fordi Bernadette har problemer med å gjennomføre studiene på grunn av astma. Senere den ettermiddagen møter hun søsteren Marie og venninnen Jeanne utenfor byen, blir Bernadette blir etterlatt når vennene advarer henne om å ikke vasse over en kald elv av frykt for at hun kommer til å bli syk. Bernadette distraheres av en merkelig bris, og en forandring i lyset. Hun ser en vakker kvinne kledd i hvitt, som holder en rosenkrans. Marie forteller imidlertid moren sin om denne opplevelsen når de kommer hjem, og historien sprer seg snart over hele Lourdes.

Mange, inkludert Bernadettes tante Bernarde, er overbevist om hennes oppriktighet. Men foreldrene tror ikke på dette. Bernadette får problemer med folk fra kirken, inkludert abbed Dominique Peyramale. Men Bernadette står fast ved tilsynelatende utrolige historien, selv om mange andre er skeptiske. Hun fortsetter å gå tilbake til området. Hun møter latterliggjøring fra resten av samfunnet, fordi den ukjente kvinnen ber henne drikke fra, og vaske seg, ved en vannkilde som ennå ikke eksisterer. Men Bernadette graver et hull i bakken, og bruker våt sand og gjørme. Vann begynner senere å strømme frem, og skal ha mirakuløse helbredende egenskaper. Ved Bernadettes siste besøk til området identifiserer kvinnen seg endelig som Den ubesmittede unnfangelse.

Når myndighetene forsøker å få Bernadette erklært sinnssyk, blir Peyramale, som en gang tvilte på Bernadette, nå hennes mest trofaste allierte. Etter hvert blir flere menneskerarrestert, bøtelagt eller fengslet, for å ha forsøkt å komme seg dit og forsyne seg av vannet. En av de pågrepne var guvernante til keiserens spedbarn, som ble beordret til å hente vannet av keiserinnen for barnet hennes - som hadde blitt syk. Keiserens sønn drikker vannet, og blir snart frisk. Keiserinnen mener vannet er mirakuløst, og på hennes insistering åpner keiseren grotten på nytt. En etterforskning begynner, og tar mange år. Bernadette blir avhørt igjen og igjen, men kommisjonen fastslår til slutt at Bernadette virkelig opplevde en visjon og fikk besøk fra Jomfru Maria.

Etterpå forsøker Bernadette å leve et ordinært liv, men Peyramale overtaler henne til å bli nonne ved et katolsk kloster. Bernadette gjennomgår grundig åndelig opplæring, og arbeider hardt i klosteret. Men hun blir også utsatt for overgrep fra en annen nonne, Vauzou, som avslører at hun er misunnelig på all oppmerksomheten som Bernadette fikk etter visjonene. Hun var sint fordi Gud valgte Bernadette i stedet for henne. Hun påstår at Bernadette ikke har lidd nok, og hun ønsker et "tegn" for å bevise at Bernadette virkelig ble valgt av Himmelen.

Skuespillere rediger

 
Jennifer Jones

Eksterne lenker rediger