Åpne hovedmenyen
Saltøy
Saltøya, 2012.jpg
Geografi
PlasseringFættenfjorden
Arealca. 3 km² 
Administrasjon
Norge
Norge
KommuneStjørdal
Demografi
BefolkningIngen fastboende (2013)
Beliggenhet

Saltøya er en øy i Fættenfjorden, mellom Langstein i Stjørdal kommune og Åsen i Levanger kommune. Øya ligger i Stjørdal kommune, og inngår i grunnkretsen Langstein innenfor delområdet Skatval. Den 300 mål store Saltøya har 36 mål innmark.

NavnRediger

Navnets opphav har to forklaringer. Enten kan det dreie seg om saltkoking, som man vet har foregått der, eller at fjorden tidligere kan ha blitt kalt Salten.[1] Eldre skrivemåter av navnet er Saltøyne (1440), Saltønn (1559) og Saltøen (1626, 1664 og 1723).[2] Skrivemåten Saltøya ble godkjent av Statens kartverk i 1969.

HistorieRediger

 
Gården på Saltøya i 1909.

Saltøya var tidligere underlagt Fljoðaætten, senere også gården Fløan. Ifølge Aslak Bolts jordebok fra 1440 tilhørte Saltøya erkebiskopen i Nidaros.[2] Den eneste gården på øya, Saltøy (gnr. 1/1), er gammel. Den første brukeren man vet navnet på, er Ola fra tidsrommet 1557–1559. Gården har opp gjennom tiden hatt mange ulike eiere, og ble sjelden værende i én slekt særlig lenge.

I 1730 bygslet Ola Eriksen gården av Henrik Beck. Gården ble siden solgt til Ingebrigt Ivarsen Berg i 1748, og til Arnt Johnsen fra Frosta i 1750. Johnsen hadde seks barn med Marit Pedersen, hvorav fire nådd voksen alder. Sønnen John Arntsen tok gårdsnavnet som etternavn, og overdro gården til sønnen Arnt Johnsen Saltøy i 1823. Hans eneste sønn, Peder, døde i en ulykke 9 år gammel i 1842. Datteren Malena Arntsdatter Saltøy giftet seg med Ola Johnsen Skjervold. Ved folketellingen i 1875 var det registrert en bebodd husmannsplass på sørsiden av Saltøya, Vika. Her bodde jekteskipper Sivert Torleifson med familie.

John Olsen Saltøy, sønn av forrige eier, overtok gården Saltøy i 1891. Han fikk ti barn med Anne Olsdatter Forbord, hvorav ett døde som spedbarn, mens fem emigrerte til Amerika. De øvrige barna flyttet til andre steder i Trøndelag, og det ble til at John solgte gården til Trondhjem Sanitetsforening i 1911. John selv kjøpte Øiheim under Øyan (gnr. 105/57 i Stjørdal).

Saltøya var feriekoloni for blant andre barn med tuberkulose mens den var i sanitetsforeningens eie.[3] Videre ble den solgt til Ranheim Arbeidsmannsforening, senere en del av Fellesforbundet, i 1949/1950.[4]

Øya er i dag åpen for fri ferdsel, men man må benytte båt for å komme seg dit. Gården er kjøpt som landsted, og brukes ved enkelte anledninger også som leirskole. På sørsiden av øya står Saltøy fyrlykt, som er i bruk enkelte deler av året.

ReferanserRediger

  1. ^ Per Agnar Auran: Skatval : Vår historiske arv, bind V (2007), s. 27.
  2. ^ a b Olav Røkke: Stjørdalsboka : Gards- og slektshistorie, band IV (1954), s. 9
  3. ^ «Sanitetsforeningens barnehjem på Saltøya». Kildenett. Arkivert fra originalen 4. mars 2016. 
  4. ^ «Saltøya». Ranheim Arbeidsmannsforening/Fellesforbundet. [død lenke]

Eksterne lenkerRediger

Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata