Fyrlykt er tradisjonelt sett et ubemannet fyr med begrenset rekkevidde. Fra midt på 1800-tallet er det i Norge bygd opp et nett av fyr og fyrlykter som gjorde det mulig å ferdes i skipsleia langs norskekysten også i mørke. Fyrene har vært bemannet, mens fyrlyktene var ubemannet. I dag er også fyrene ubemannet så derfor betegnes nå de fleste ubemannede, automatiske fyr som fyrlykt. Mens fyr har høyde og synlighet over store avstander er fyrlykter lavere og synlige kun over kortere avstander. En fyrlykt sender ut lys i sektorer med ulik farge. Fartøyer som styrer mot et fyr skal holde seg i hvit sektor. Rødt lys forteller at man er for langt til babord, grønt lys at man er for langt til styrbord.[1]

Fånes fyrlykt, Frosta
Merdø fyrlykt i Arendal er fredet som kulturminne. Den drives av strøm fra nettet.
Skinka fyrlykt vest i Kristiansand er en Litus Lux fyrlykt. Fyrlyktene langs norskekysten skiftes ut til slike

Ved navigasjon etter fyr og fyrlykter må de sjøfarende også bruke tilhørende sjøkart.

Kjennetegn for fyrlykter i Norge, slik de har vært ved årtusenskiftet, med noen unntak, er at de har rødt tak og hvit skrog, de er åttekantet, og er i støpejern. I 2021 skiftes de ut med nye lykter som er utviklet av Kystverket. De nye Litus Lux lyktene er sekskantet og har hvit skrog med 2 sorte belter.[2]

De fleste fyrlykter drives i dag av solenergi.

Termoelektriske fyrlykterRediger

På øde steder langs den Russiske arktiske kystlinjen står det hundretalls fyrlykter drevet av radioisotopiske termoelektriske generatorer. Generatorene inneholder svært radioaktive strontium-90-kilder, og disse kildene utgjør en lokal forurensningsfare. Manglende fysisk sikring av kildene gjør dem lett tilgjengelige for uvedkommende og befolkningen generelt. Generatorene består av radioaktive strontium-90-kilder som produserer varme og som igjen driver en generator. Denne generatoren produserer elektrisitet som driver lampen i fyrlykten. Sr-90 og Y-90, som begge sender ut betastråling, utgjør en potensiell ekstern strålingsfare på to måter, både i form av betastrålingen selv og i form av gamma- og røntgenstråling som oppstår i kildekapslingen og det omliggende materialet.

Russland har rundt 100 RTG-fyrlykter i området rundt Finskebukta.

ReferanserRediger

Eksterne lenkerRediger