Sahlgrenska huset
Sahlgrenska huset eller Sparreska huset,[3] til og med Billqvistska huset er fra andre halvdel av 1800-tallet,[4] en frittliggende bygning i Norra Hamngatan, 14.«Rådhuset»,[5] i bydelen Nordstaden i Göteborg.[6] Bygget har også gateadressene Köpmansgatan 3 og Tyggårdsgatan 6. Opprinnelig bygget til boliger. Det Sahlgrenska huset eies og forvaltes av det kommunale boligbyggelaget Higab.[7][8]
| Sahlgrenska huset | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land | Sverige[1] | ||
| Sted | Göteborg kommune[1] | ||
| Historiske fakta | |||
| Formål | Boligbygning, palass | ||
| Arkitekt | Bengt Wilhelm Carlberg[2] | ||
| Etablert | 1753 | ||
| Kart | |||
 Sahlgrenska huset 57°42′24″N 11°57′51″Ø | |||
Huset ble oppført i 1753, som forretnings- og boligbygg for Brigitta Sahlgren antagelig etter tegninger av byingeniøren og arkitekten Bengt Wilhelm Carlberg. Eldre murdeler fra en tidigere bygning inngår [9] i den nåværende grunnmur.[10]
Byggningsminne rediger
Det finnes ingen dokumenter som viser at Carlberg tegnet huset. Både kunsthistorikeren Åke Stavenow, bibliotekaren og Carlbergkjenneren, dr.philos Arvid Bäckström samt Ingmar Hasselgren skriver i sin doktoravhandling i kunstvitenskap (1974) om blant annet det Sahlgrenska huset, de mener at det i stedet er Carl Hårleman som stod for tegningene [11] etter utkast av stadsingeniøren og arkitekten Bengt Wilhelm Carlberg. En oppmåling av kjelleretasjen ble foretatt i 1909 av Ivar Tengbom i forbindelse med ombyggingen. Den viser at kjelleren har en usymmetrisk plan og vinkler [12] i den nuvarande [10]
Hasselgren mener i sin doktoravhandling (1974) at om man sammenligner det Sahlgrenska huset med andre fornemme privathus i Gøteborg, skiller det Sahlgrenska fra disse med sin størrelse og sitt elegante franskpåvirkede formspråk.[13] Då staten hade dårlig med penger, forfalt Landshøvdingens residens i Göteborg på Södra Hamngatan. Ved sitt besøk i Gøteborg valgte Gustav III i 1773 i stedet å overnatte i det Sahlgrenska huset.[14]
Bygningen er oppført i tre etasjer med innredet vindfang, høy kjeller og fasade i gul flensburgtegl som passer arkitektonisk til nabohuset det Ostindiske kompaniets hus som ble oppført samtidig etter Carlbergs tegninger.[15] Dette er et av få bevarte 1700-tallshus i Göteborg og inngår i Göteborgs bevaringsprogram 1975 og bevaringsprogrammet 1987 samt programmet for verdifulle miljøer 1985.
Huset ble i 1899 taksert til 320 000 kroner,[16] som hadde øket til 707 000 kronor i 1925. Tomten oppgis å ha et areal 1 385 m².(1,3 mål) [17]
Første gang som det ble drukket punch i Sverige, var i det Sahlgrenska huset i 1733. Dette siden Ostindiska kompaniets skip, «Rex Sueciae», førte hjem arrak fra de Ostindiske landene [18]
Minnetavle rediger
I februar 2000 fikk det Sahlgrenska huset, sammen med et tyvetall andre bygg i Gøteborg, oppsatt en minnetavle. Den skulle blant annet fortelle om hvem som hadde tegnet huset, når det ble bygget, hvem som hadde bodd der med mere. Det var kulturforvaltningen i Göteborg i samarbeid med blant andre Göteborg & Co som stod for prosjektet Beslutningen ble tatt efter et Representantforslag fra kommunepolitikeren Arne Pineus, (FrP).[19]
- Sahlgrenska huset
- Ble bygd i 1753 av kommerserådinne Brigitta Sahlgren, grev Gustaf Adolf Sparre hadde,
- på slutten av 1700-talet sin kunstsamling i den gustavianske paradeetasjen, som ble restaurert
- på 1960-tallet. Huset ble påbygd i 1856 og interiørene ble restaurert i 1959.
- Byen kjøpte huset på begynnelsen av 1900-talet.
Bygningen målte 26x13 meter.[20] Kjellerhvelvet ble til magasin og handelsstanden disponerte første etasje. I flukt med gaten fantes i andre etasje tre «paraderum». Fløybygningene inneholdt kjøkken og boliger for de ansatte samt en stall. Til første etasje fører en frittståene trapp.[21] I perioden 1873-1905 sto handelsbolaget Johansson & Carlander - kompanjongene Johannes Johansson og Johan Christopher Carlander - som eiere. De innredet kontor og boliger i huset, med blant annet rik stukkatur og malerier av Reinhold Callmander. Initialene CC og JJ står over ytterdøren og inngangsportalen.[22] en og en ny utsmykning, signert Eugen Thorburn.[23][24]
C.R.A. Fredberg skriver om huset (1921): «Det är till sitt yttre bevarat, men dess inre är förändrat och gården har förlorat sin ursprungliga karaktär. När man förr kom in på denna, greps man av en egendomlig stämning. Mot de grå tegelmurarnes bakgrund tecknade sig ett par ensliga trädkronors grenverk, och en formskön Venus-Victrix-bild lyste i den dämpade dagern.»[25]
Göteborg by blir eiere rediger
Byen kjøpte huset i 1905 av enkefru Eleonore Johansson og grosserer Chr. Carlander for 335 000 kroner.[26] Man besluttet året etter å bygge det om [27] noe som ble klart i 1909 da bygningsnemden flyttet inn. Tegningene er utført av Ivar Tengbom og Ernst Torulf. Blant annet ble inngangen utstyrt med den nuværende portinnfatningen i barokkstil. Fløyen mot nord ble erstattet ved ombygningen med en ny bygning og mot gården gikk fløyen langs Tyggårdsgatan slik at en bred korridor kunne få plass. En del av tverrfløyen og den østre fløyen ble revet.[10] 1700-tallsinnredningen ble erstattet i de tre paraderummene i 1969-74. Samtidig fikk andre og tredje etasje mot Norra Hamngatan nye smårutede vinduer i 1700-tallsstil. I 1989 ble sandstensportalen restaurert.[28] Bygningen er 28 meter høy, cirka 55 meter lang i nord-sydlig retning, og begge fløyene stikker ut cirka 15 meter både - i vest og østlig retning - fra huskroppen.[29][30] Bygningen har ni vindusrader mot Norra Hamngatan og fire mot Tyggårdsgatan. Hovedportalen med tilhørede frittståene trapp, framhever husets midtakse. Tre innganger fra gaten fører til kjeller. Svartglaserte takstener og svartfargede plater dekker mansardtaket. Lengst ut på mønet er de to skorsteinene symmetriskt plassert.[31]
Referanser rediger
- ^ a b https://tools.wmflabs.org/heritage/api/api.php?action=search&format=json&srcountry=se-bbr&srlanguage=sv&srid=21300000008221; Wiki Loves Monuments' database; utgivelsesdato: 6. mai 2017.
- ^ Wiki Loves Monuments' database, tools.wmflabs.org, utgitt 6. mai 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Linde Bjur (2000), s. 36
- ^ Carlén (1869), s. 121
- ^ Lönnroth Gudrun, red. (2003). Hus för hus i Göteborgs stadskärna (swe). Göteborg: Stadsbyggnadskontoret. ISBN 91-89088-12-3.
- ^ Sahlgrenska huset, karta från Lantmäteriet.
- ^ Handeln är lös!: en eldfängd historia om den gamla brandstationen och en guide till Saluhallen Briggen (swe). Göteborg: Hantverks- och industrihus i Göteborg AB (Higab). 1990.
- ^ Sahlgrenska huset, Higab.
- ^ En uppmätning av källarvåningen gjordes 1909 av Ivar Tengbom i samband med ombyggnaden.
- ^ a b c Byggnadsminnen. (1987), s. 45.
- ^ Källa: Hasselgren (1974), s. 84ff
- ^ 1700-tallshuset sannolikt byggts på Henrik Eilkings gamla källare. Källa: Hasselgren (1974), s. 83
- ^ Hasselgren (1974), s. 82f
- ^ Göteborgs-Posten, 1995-07-24, s. 39. "Mycken och varierad historia," av Eva Heyman.
- ^ «Sahlgrenska huset». DoToday. Arkivert fra originalen 8. april 2014. Besøkt 2. oktober 2010.
- ^ Göteborgs Adress- och Industrikalender (1899), s. 144
- ^ Göteborgs Adress- och Industrikalender (1925), s. 1 548.
- ^ Göteborgs-Posten, 1996-09-19, s. 27. "Första punschglaset dracks hos Sahlgrens", av Bengt A. Öhnander side 2007 finnes Göteborgs vinkjeller i husets kjeller mot Norra Hamngatan.gbgvin.se Arkivert 15. januar 2014 hos Wayback Machine.
- ^ TT, 2000-01-20.
- ^ Hasselgren (1974), s. 82, 148
- ^ 100 utmärkta hus (2007), s. 44-45.
- ^ Linde Bjur (2000), s. 37
- ^ Byggnadsminnen... (1987), s. 46
- ^ Lönnroth (2003), s. 467f
- ^ Det gamle Göteborg: lokalhistoriska skildringar, personalia och kulturdrag - den inre staden, [Andra delen], C R A Fredberg (1921), Faksimil med omfattande kommentarer och tillägg, Sven Schånberg, Arvid Flygare, Bertil Nyberg, Walter Ekstrands Bokförlag 1977 [ISBN 91-7408-015-6, s. 459
- ^ Det gamla Göteborg: lokalhistoriska skildringar, personalia och kulturdrag - den inre staden, [Andra delen], C R A Fredberg (1921), Faksimil med omfattande kommentarer och tillägg, Sven Schånberg, Arvid Flygare, Bertil Nyberg, Walter Ekstrands Bokförlag 1977 ISBN 91-7408-015-6, s. 463
- ^ 100 utmärkta hus (2007), s. 44.
- ^ Lönnroth (2003), s. 467f.
- ^ Eniro kartor, Rita & Mät
- ^ Byggnadsminnen... (1987), s. 47f
- ^ Hasselgren (1974), s. 82