S-400 (missil)

Wikimedia-pekerside
(Omdirigert fra «SA-21»)

S-400 Triumf (russisk: C-400 «Триумф», «Triumf»; NATO-kallenavn: SA-21 Growler), tidligere kjent som S-300PMU-3, er et moderne og avansert luftvernmissilsystem utviklet av den russiske våpenprodusenten GSKB Almaz-Antej. Systemet er en videreutvikling av S-300-familien og ble utviklet i 1990-årene. Det ble satt i aktiv tjeneste i Russlands væpnede styrker 28. april 2007.

S-400 Triumf
300
S-400 Triumf under Seiersparaden i Moskva i 2015
Type:Mobilt overflate-til-luft-missilsystem
Varianter:40N6, 48N6, 9M96 og 9M96E2
Rekkevidde:400 km (40N6)
250 km (48N6)
120 km (9M96E2)
40 km (9M96E)
Ytelse:Maks. flyhøyde: 35 km (9M96)
Makshastighet:Mach 6,2 (48N6)
Mach 2,9 (9M96E2)
Mach 2,3 (9M96E)
Lengde:7,5 m
Diameter:0,52 m (48N6)
0,24 m (9M96)
Vekt:1 800–1 900 kg (48N6)
420 kg (9M96)
Nyttelast:140−180 kg (48N6)
24 kg (9M96)
Produsent:Fakel Machine-Building Design Bureau
I bruk siden:28. april 2007[1]
Stater:Russlands flagg Russland

S-400 Triumf under forberedelsene til Seiersparaden i Moskva i 2010

S-400 benytter tre forskjellige missiler for å dekke sitt spekter av rekkevidder. Disse missilene omfatter det ekstremt langtrekkende 40N6, det langtrekkende 48N6 og mellomdistansemissilet 9M96. Russland har per 2015 minst 14 S-400-systemer i aktiv beredskap til enhver tid og mer enn 152 operative S-400-enheter fordelt over hele landet.[2]

S-400-missilsystemet beskytter først og fremst russiske storbyer som Moskva og St. Petersburg, men alle enheter er mobile og kan utplasseres nesten hvor som helst på land. S-400-systemene ble midlertidig utplassert i Sotsji under Vinter-OL 2014. Etter den tyrkiske nedskytningen av et russisk bombefly av typen Sukhoj Su-24M over grenseområdet mellom Syria og Tyrkia den 24. november 2015 besluttet Russland å utplassere S-400-enheter ved Khmeimim-flybasen i Syria, der russiske kampfly opererte fra i sin offensiv mot Den islamske staten.[3]

Mål og rolle rediger

Luftvernet av typen S-400 Triumf er russernes svar på Patriot-systemet brukt i USA/NATO. Det er designet for forsvar mot fly, kryssermissiler og spesielt ballistiske missiler, men kan også brukes mot bakkemål. Systemet har en rekkevidde på 400 kilometer, og kan ta ut mål i en høyde på opptil 30 kilometer.

Brukere rediger

Nåværende brukere rediger

Fremtidige brukere rediger

Leveransene til Kina har startet.

Potensielle brukere rediger

Se også rediger

Referanser rediger

  1. ^ «ЗРС С-400 Триумф» (russisk). S400.ru. Arkivert fra originalen 31. oktober 2001. Besøkt 29. oktober 2013.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 31. oktober 2001. Besøkt 4. desember 2015. 
  2. ^ «Россия готовится к новым звездным войнам». vpk.name (russisk). 
  3. ^ «Russia Deploys S-400 Anti-aircraft System in Syria». Haaretz.com (engelsk). 26. november 2015. 
  4. ^ Franz-Stefan Gady (3. februar 2021). «Russia Completes Delivery of Second S-400 Regiment to China». thediplomat.com. Besøkt 3. oktober 2021. «Russia has completed delivery of the second regimental set of Russian-made S-400 Triumf long-range interceptor-based air defense systems (NATO reporting name: SA-21 Growler) destined for service in the Chinese People’s Liberation Army Air Force (PLAAF), according to a Russian military diplomatic source.» 
  5. ^ «Turkey's Russian air defence systems and U.S. response». Reuters.com. 1. oktober 2021. Besøkt 3. oktober 2021. «Turkey received the first deliveries of the S-400 surface-to-air systems in July 2019, prompting Washington to begin removing the NATO ally from its F-35 stealth fighter programme over security concerns.» 

Eksterne lenker rediger