S-Bahn er i tyskspråklige land en betegnelse på lokaltog med fast takt og hyppige avganger. Begrepet oppsto i Berlin mellom 1928 og 1930, etter alt å dømme som betegnelse på den nye «Stadtschnellbahn» («byhurtigbane») som hadde blitt tatt i bruk der.[1] Slike jernbanesystemer driftes for det meste rundt storbyene, f.eks.

Tyske byer og byområder med S-Bahn eller Tram-Train (kombitrikk, som også går på jernbanespor).
S-Bahn München, et av Tysklands mest omfattende S-banesystemer. Det har opptil 840 000 passasjerer pr. dag.
Togtypen DB-Br 423 er mye brukt på S-baner, som her på linjen München-Giesing–Kreuzstraße. Hvert togsett består av fire vogner og har ca. 150 seter og 350 ståplasser. Opptil tre sett kan sammenkobles.
Typisk linjenett for S-Bahn og U-Bahn (tunnelbane), skjematisk. S-banerutene går fra forstedene for så å samles i en fellesstrekning med svært stor kapasitet gjennom sentrum. S-banene i bl.a. München og Stuttgart (og lokaltogene i og rundt Oslo) følger dette skjemaet, mens det bare delvis følges i f.eks. Berlin og i Ruhr-området

Enkelte går mellom nærliggende byer, f.eks.:

I Norge har Vys lokalstrekning (Spikkestad-)Asker-Lillestrøm (L1) et kjøremønster som omtrent tilsvarer S-Bahn. S-Bahn München har f.eks. avganger hvert 20. minutt, med timinuttersavganger i rushtidene; L1 kjøres hvert kvarter (andre lokaltog rundt Oslo har færre avganger). S-bahn-lignende lokaltogruter har forskjellige betegnelser på ulike språk, som Pendeltåg i Sverige, S-tog i Danmark eller Cercanías i Spania.

S-Bahn og tilsvarende skiller seg som regel fra tunnelbane (T-bane, metro, tysk U-Bahn):

  • De går på ordinære jernbanespor, noen steder i selskap med andre tog.
  • De går lengre ut i forstedene, er raskere, med større avstand mellom stasjonene (typisk 1-3 km).

På tysk brukes gjerne Schnellbahn (hurtigbane) som fellesbetegnelse på S-Bahn og U-Bahn. De må ikke forveksles med Schnellzug (hurtigtog), en betegnelse som nå brukes bare i Østerrike – eller Schnellfahrstrecke (høyhastighetsbane).

S-banesystemer i TysklandRediger

By Navn Offisielt nettsted Ruter Stasjoner Samlet lengde (km) Passasjerer/dag
Berlin Berlin S-Bahn[1] S-Bahn Berlin GmbH 15 166 331.5 1 500 000[2]
Bremen Regio-S-Bahn Bremen/Niedersachsen NordWestBahn 4 56 270
Dresden Dresden S-Bahn DB Regio 3 46 103 36 000[3]
Frankfurt/Mainz/Wiesbaden Rheine-Main S-Bahn DB Regio 9 108 303 400 000
Hamburg Hamburg S-Bahn[2] S-Bahn Hamburg GmbH Hamburger Verkehrsverbund 6 68 144 605 000[4]
Hannover Hannover S-Bahn DB Regio 8 74 385
Leipzig/Halle S-Bahn Mitteldeutschland DB RegioS-Bahn Mitteldeutschland 7 104 430 90 000[5]
Magdeburg S-Bahn Mittelelbe DB Regio 1 22 76
Mannheim/Heidelberg/Karlsruhe S-Bahn Rhein-Neckar DB Regio 5 77 290
München München S-Bahn DB RegioMVV 8 148 442 800 000
Nürnberg Nürnberg S-Bahn DB Regio 4 78 229 40,000
Ruhr-området/Köln/Düsseldorf Rhein-Ruhr S-Bahn AbellioDB RegioRegio-Bahn 13 124 676 356 000[6][7]
Rostock Rostock S-Bahn DB Regio 3 24 58
Stuttgart Stuttgart S-Bahn Stuttgart S-Bahn 6 75 190 340 000

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ Mathias Hiller, Mike Straschewski (5. oktober 2008). «Das Wort „S-Bahn“ und das S-Bahnsignet». Stadtschnellbahn-Berlin.de. Besøkt 28. september 2016. 
  2. ^ https://sbahn.berlin/das-unternehmen/unternehmensprofil/s-bahn-berlin-auf-einen-blick/
  3. ^ «Dresdner S-Bahn feiert 40-jährige Erfolgsgeschichte und blickt auf eine vielversprechende Zukunft» (pressemelding) (tysk). DB Mobility Logistics AG. 15 November 2013.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  4. ^ «Fazit 2010: S-Bahn kommt pünktlicher ans Ziel». Hamburger Abendblatt (German). 6. januar 2011. Besøkt 6. januar 2011. 
  5. ^ «Mitteldeutsches S-Bahn-Netz soll wachsen». 13 December 2018. Besøkt 7 November 2019.  Sjekk datoverdier i |besøksdato=, |dato= (hjelp)
  6. ^ Press note Deutsche Bahn, 28. January 2011
  7. ^ Facts and figures Arkivert 2011-07-06 hos Wayback Machine S-Bahn Köln