Søndre Munkehagen
Søndre Munkehagen omfattet Ekebergskråninga, Kongshavn og Grønlia i dagens Oslo. I en gjengivelse av grensene for Oslos takmarker av ca. 1450, ser området Søndre Munkehagen ut til å være definert innenfor grensene for kaupstaden.
Cistercienserordenen nevnes gjerne i tilknytning til området. Det er godt kjent at Cistercienserklosteret på Hovedøya la under seg svært mange av gårdene som seinere omtales som Akergårder. I 1910 står det en artikkel i Aftenposten underskrevet den anonyme «Civis», med hentydning til nettopp cistercienserne. Artikkelen er mer et tidsbilde enn en troverdig kilde for historie vedrørende det gamle Oslo. Likevel er det verdt å ta med et utdrag vedr. Søndre Munkehagen:
- «Her ute lå der engang en gammel gård fra Klosteret på Hovedøens tid, Munkehagen gård, denne deltes senere i to, hvorav Søndre Munkehagen lå nøiaktig på dette sted like tilhøire for husmannstuen, med en meget lang strandlinje, hvor gamle Kongshavn lå ytterst ute i periferien. I attenfemtiårene kjøpte Lorentz Meyer, den uhyre rike Jacob Meyers sønn, denne gård på et par hundre mål og bygget sig en herskapelig murvilla, "Fruebraaten", i Grønlien ... »
«Munkehagen» nevnes ikke i tilknytning til Sancta Mariae kloster som ble etablert på Hovedøya i 1147. Derimot nevnes en rekke andre gårder.[hvilke?] Det vil si det ikke er håndfaste bevis for at Munkehagen faktisk har vært cisterciensereie. Og videre, dersom man tar konsekvensen av den gjengse fortolkninga vedr. Oslos takmarker (jfr. kilden fra ca. 1450), var området kongens eie og utlagt til fri bruk for alle som bodde innenfor takmarkene (jf. artikkelen om Ekebergskrenten). En hypotese er at «Munkehagen» henspiller på munkene bosatt inne i det sentrale Oslo, jf. f.eks. dominikanerne og fransiskanerne som hadde kloster innenfor bøen (tettbebyggelsen). Dvs. «Munkehagen» henspiller snarere på munkenes evne til å utnytte takmarkene kreativt, framfor at området har vært klostereie. Fransiskanerne hadde kloster ved foten av Ekebergskrenten og kort vei til både de søndre og nordre områdene av «Munkehagen». Dominikanerne hadde sitt kloster mer i tilknytning til den nordre delen av takmarka. Her kan nevnes dominikanernes negative holdning til fransiskanernes etablering i Oslo rundt 1290. Dette hadde blant annet sammenheng med at det ble flere dyr på samme beite. Det diskuteres forøvrig mellom biologer hvorvidt eksotiske planter i de tidligere takmarkene er rester av munkers kultivering, eller om det er naturlige forekomster.