Søndenfjeldske skiløperbataljon
Søndenfjeldske skiløperbataljon var en norsk militær avdeling, opprettet 13. august 1747 og nedlagt i 1826. Skiløpersoldatene ble brukt som lett infanteri om sommeren, og vinterstid ga skiene god mobilitet slik at de kunne benyttes til en del av det lette kavaleriets roller, som for eksempel rekognosering.
Organisering rediger
Avdelingen bestod av tre kompanier, Hofske, Elverumske og Åmotske, hvert opprinnelig på 102 soldater, to tamburer, 3 korporaler, 1 furer, 1 sersjant, 1 sekondløytnant, 1 premiærløytnant, 1 kaptein. I tillegg skulle hvert kompani kunne mønstre 51 landvernssoldater som var en reserve av tidligere uttjente skiløpere.
Omkring 1813 ble hvert kompani utvidet med 75 mann.
- Fra 1747 til 1801 var avdelingen underlagt Oplandske infanteriregiment.
- Fra 1801 til 1810 Norske gevorbne jegerkorps.
- Fra 1810 til 1818 var bataljonen underlagt Akershusiske skarpskytterregiment.
- Fra 1818 til 1826 var bataljonen underlagt Østerdalske nasjonale jegerkorps.
Historie rediger
Bataljonen utmerket seg under felttogene i 1808 og 1814. I 1808 deltok bataljonen både i slaget ved Trangen 25. april og ved Mobekk 18. mai. I den svensk-norske krigen i 1814 deltok Søndenfjeldske skiløperbataljon ved Lier, Skotterud og Matrand.
Bataljonen brukte bare én skistav og ski av ulik lengde, der kortskien var kjent som «andor».[1]