Sædtyveri

forårsake en graviditet ved bruk av sæd innhentet med makt eller bedrag
(Omdirigert fra «Sædstyveri»)

Sædtyveri er bruk av sæd uten samtykke, tvunget farskap eller tyveri av sæd. Det foregår når en manns sæd brukes til å inseminere en kvinne uten sin viten eller samtykke.[1][trenger bedre kilde]

Etikk rediger

I en rundspørring blant akademikere om kontroversielle, etiske temaer publisert 29. november 1998 av The Independent, svarte professor Jonathan Glover, direktør ved Centre for Medical Law and Ethics ved King’s College London om sædtyveri at eiendomsrett var et forslitt begrep innen medisinsk etikk, og at ideen om å eie sin egen sperma var «bisarr». Kannik John Polkinghorne, leder for komiteen for vitenskap, medisin og teknologi i Den engelske kirkes samfunnsutvalg karakteriserte tvister om påstått sædtyveri «bisarre». Professor John Harris, leder for Centre for Social Ethics and Policy ved University of Manchester og Michael Wilks, styreleder for komiteen for medisinsk etikk i British Medical Association la vekt på uuttalte overenskomster mellom seksualpartnere. Ifølge Harris er det rimelig å anse kontrollen over sæden som frivillig overgitt, mens Wilks hevdet prinsippet om autonomi i etikk burde gjøres gjeldende ved refleksjon over tilfellene.[2]

Eksempel rediger

I Tyskland kalles sædtyveri Samenraub. Uttrykket oppsto i forbindelse med en affære fra 2001 som involverte Boris Becker og en overskriften War Es Samenraub? («Var det sædran?») i tabloidavisen Bild-Zeitung.[3] Becker hadde hevdet at et barn til en russisk servitør ble unnfanget da hun stjal sædcellene hans etter oralsex. Han påsto at hun inseminerte seg selv med en prøve i et lintøy på London-restauranten Nobu.[4][5]

I Amerika hevdet Richard Phillips at hans tidligere kjæreste Sharon Irons i hemmelighet beholdt sæd etter oralsex og brukte den til å bli gravid. På anke avgjorde tre dommere at han kunne saksøke Irons med begrunnelsen «dersom Phillips' versjon av saken stemmer, har Irons på en svikefull måte innbudt til seksuelle aktiviteter som ingen fornuftig person kan forvente vil føre til graviditet.»[6]

I fiksjon rediger

I romanen Onkel Oswald av Roald Dahl tar Oswald sæd fra rike og kjente menn, slik at han kan selge den til kvinner som vil at barna deres ha et geni eller annen kjent person som far. Kjendiser de møter er blant annet Albert Einstein, Sigmund Freud, Igor Stravinskij, Pablo Picasso og Haakon VII av Norge.

I Garps bok (1978) av John Irving, blir hovedpersonen Garp unnfanget ved at hans mor, en sykepleier, misbruker en soldat i koma seksuelt for å bli gravid.[7]

Referanser rediger

  1. ^ Dorking, Maria Claire (15. august 2019). «What is spurgling and why do experts have concerns about the sperm stealing practice?». Yahoo. 
  2. ^ Fearn, Nicholas. «Modern Ethical Dilemmas: The experts' views.» Independent on Sunday [London, England], 29. nov. 1998, s. 27. Gale OneFile: News, link.gale.com/apps/doc/A66723522/STND?u=wikipedia&sid=ebsco&xid=b767a454. Besøkt 5. okt. 2022.
  3. ^ Koch, Tanit (5. november 2006). «Germansplaining: Why, for better or worse, Boris Beckers still a national icon». The New European. London. Besøkt 4. oktober 2022. 
  4. ^ «Game, set and DNA match against Becker». The Guardian. London: Guardian Media Group. 8. februar 2001. Besøkt 4. oktober 2022. 
  5. ^ «Becker-Drama: Sperma on the rocks». Spiegel. 20. januar 2001. Besøkt 4. oktober 2022. 
  6. ^ «Frikjent for sæd-tyveri». Aftenposten. Schibsted. 24. februar 2005. Besøkt 9. oktober 2022. 
  7. ^ Ilana Masad: «Garp, Forty Years Later» i The Paris Review 23. august 2019