Såna eller Hølenselva[2] er et vassdrag i Vestby kommune i Akershus. Sånaelven oppstår ved at Garderbekken og Grønlundbekken renner sammen, den går gjennom Såner og Hølen for så å renne ut i Oslofjorden ved Son.

Såna
Såna ved «Kulpa» i Hølen sentrum
LandNorges flagg Norge
FylkerAkershus
KommunerVestby
Nedbørfelt139,4 km²[1]
StartSamløp Garderbekken og Grønlundbekken ved Åmot Store (gård i Vestby)
  – Høyde19 moh.
  – Koord.   59°32′55″N 10°45′33″Ø
MunningOslofjorden
  – Koord.   59°31′39″N 10°41′23″Ø
Kart
Såna
59°31′40″N 10°41′23″Ø

Elven var grunnlag for Hølens status som ladested – angivelig det eneste ladested som lå inne i landet i Norge – og dermed også en stor del av Sons rikdom i hollendertiden.

Etter lang tid med kraftig forurensing fra landbruk, søppelfyllinger og kloakken i Hølen har elven blitt renset kraftig opp. Det er anlagt en turvei og sykkelsti fra Hølen til Son, og elven er farbar med småbåter opp til strykene nedenfor Hølen.

Opphavet til elvens navn er ukjent. Den antas å ha gitt navn til Son.

Anadrom Fisk

rediger

Ørret (Salmo trutta) og laks (Salmo salar) finnes i vassdraget. Av disse har ørreten vært satt i størst fokus. Forurensning og økte temperaturer truer laksefiskene. Anadrom fisk kan vandre opp til dam ved Hølenfossen og 1 kilometer videre opp Kjennsbekken til Muggestadfossen [1]. Det er til enhver tid en del av den anadrome bestanden i sjøen. Dette gjør at bestanden kan komme fortere tilbake ved dårlige kår i bekken.

Stamfisk

rediger

Gjedde (Esox lucius), abbor (Perca fluviatilis), mort (Rutilus rutilus), laue (Alburnus alburnus), brasme (Abramis brama), gullbust (Leuciscus lauciscus), stam (Squalius cephalus), flire (Blicca bjoerkna) og ørekyt (Phoxinus phoxinus) samt stam populasjoner av ørret (Salmo trutta) er etablert i vassdraget.

27. september 2023 tok elever og lærere ved Vestby videregående skole et grep for å hjelpe ørretens tilstand i Krombekken[3]. Det er kjent at tilstandsklasse for fisk i vassdraget har vært for det meste moderat til svært dårlig[4]. For å øke livskvaliteten til ørreten ble det montert terskler i et rør under Støttumveien for at forflytning skal bli enklere for fisken. Det ble også lagt ut 13 tonn med gytegrus og stein for å produsere gyteområder og oppvekstområder for ørreten. Dette ble satt i gang i samarbeid med NJFF, NMBU, Vestby kommune og Vannområde Morsa. Det skal så drives undersøkelser og overvåkning for å se om hjelpen i Krombekken vil øke ørretbestanden.

Bunndyr

rediger

Mange bunndyr kalder Hølenvassdraget sit hjem. Store insektgrupper som døgnfluer, steinfluer, vårfluer, og fjærmygg er viktige både for elva og for det terrestriske økosystemet rundt. De starter livet sitt i vann og ender det på land. I en biologisk tilstandsvurdering dra 2012 utført av UiO, Naturhistorisk museum, ble det funnet at mange av de sårbare gruppene av bunndyr var borte. Dette er arter som ikke overlever i områder med forurensning fra jordbruk. Bare Bråtenbekken, Solbergbekken og Odalsbekken fikk tilstandsklasse god. Kjennsbekken, Hølenelva, Hvitstenbekken og Kråkstadelva fikk moderat. Krombekken, Kroerbekken, Børsumbekken, og Såna fikk dårlig. Hogstvedbekken og raskebekken fikk svært dårlig.[5]

Mudring

rediger

I 2022 ble det søkt om tillatelse til mudring ved Son havn. Dette ble gjort fordi tilsig av masser har ledet til at havna blir grunnere slik at båtene ikke kommer til. Større båter kan risikere å gå på grunn. Vestby kommune ville mudre for å gjøre at båter kommer seg til kloakktømmestasjonen for å unngå tømming av kloakk rett ut i fjorden[6]. Mudringen startet i uke 48 2024.

Negative konsekvenser for Såna/Hølenvassdraget er at mudring leder til suspendering av små partikler som kan feste seg på gjellene til fisk og invertebrater. Det leder til grumsete vann som kan påvirke kondisjonen til den anadrome fisken samt medføre infeksjoner[7]. Selv om dette skjer nedstrøms, så vil det ha økologiske konsekvenser for vassdraget.

Sideelver

rediger

Bildegalleri

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ «NVE Atlas». Nedbørfelt. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 25. februar 2015
  2. ^ «Såna». Faktaark. Kartverket. Besøkt 8. november 2016. 
  3. ^ «Fra gjørme til klart vann på en dag - VESTBY KOMMUNE». www.vestby.kommune.no (på norsk). 13. oktober 2023. Besøkt 28. april 2025. 
  4. ^ «Wayback Machine» (PDF). www.nhm.uio.no. Besøkt 28. april 2025. 
  5. ^ «Wayback Machine» (PDF). www.nhm.uio.no. Besøkt 28. april 2025. 
  6. ^ «Mudring i deler av båthavna, Såna - VESTBY KOMMUNE». www.vestby.kommune.no (på norsk). 22. november 2024. Besøkt 28. april 2025. 
  7. ^ «Mudre dumpe utfylling i sjø og vassdrag». Miljødirektoratet/Norwegian Environment Agency (på norsk). Besøkt 28. april 2025.