Rutherford Alcock
Rutherford Alcock (født 25. mai 1809 i London, død 2. november 1897 samme sted) var en britisk diplomat og orientalist. Han er mest kjent for å spilt en nøkkelrolle i britisk utenrikspolitikk i Kina og Japan på midten av 1800-tallet.
| Rutherford Alcock | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 1809[1][2][3][4] London | ||
| Død | 2. nov. 1897[5] London | ||
| Beskjeftigelse | Diplomat, lege, plantesamlar | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Lucy Windsor Alcock (1862–) | ||
| Nasjonalitet | Det forente kongerike Storbritannia og Irland | ||
| Gravlagt | Church of St Katharine, Merstham | ||
| Medlem av | Royal Geographical Society | ||
| Utmerkelser | Kommandørridder av Order of the Bath (1862) Silver Medal of the Zoological Society of London | ||
| Signatur | |||
 | |||
Liv og virke
rediger
Bakgrunn
redigerRutherford Alcock ble født i St James's i Middlesex,[6] som sønn av legen Dr. Thomas Alcock, som praktiserte i Ealing, nær London, og hans hustru Mary.[7][8]) Han fulgte sin fars fotspor og tok opp medisinen som sin karriereplan.
Lege
redigerAlcock ble i 1832 ansatt som feltlege ved det britiske hjelpekorpset i Portugal og i 1836 ved den marinebrigade som deltok i karlistkrigen i Spania. Han utmerket seg for sine gorjenester under denne krigen. Alcock ble så deputy inspector-general for hospitalene. Han sluttet i denne tjeneste i 1837.
Konsul i Kina
redigerFuzhou: I 1844 ble Alcock utnevnt til britisk konsul i Fuzhou i Kina, en av de traktathavner som i 1842 i og med Nanjingtraktaten ble åpnet av Qing-dynastiet for europeere. Alcock kom her i en situasjon som satte ham i et helt nytt forholds til de kinesiske myndigheter. Han tjenestegjorde i Fuzhou i 18 måneder, med ankomst i mars 1845 (hans hustru kom kort tid etter, da han hadde funnet en passende residens,og hans svigerinne Emma S. Bacon og svigermor Mrs. Bacon kom ett år etter).[9] Han klarte å gjenopprette den fornødne fred og orden som var blitt forstyrret under opiumskrigen.
Shanghai: Halvannet år etter han kom til Fuzhou ble han forfremmet og forflyttet til samme post i den viktigere by Shanghai, der det var et voksende nærbære av utlendinger; handelsmenn og misjonærer fra England, Frankrike og Nord-Amerika.[10] Der gjorde han blant annet et viktig arbeide for å etablere den britiske konsesjonen og slik befeste Shanghai som det viktigste handelssentrum for britiske interesser. Til å begynne med stilte han til disposisjon rom for en liten kirke i sin residens, som han svigerinne senere skulle beskrive som «..an immense rambling Chinese House containing fifty two Rooms / surrounded by courtyards, and divided by Galleries and Passages in all directions».[10] I april 1847 ble det imidlertid bestemt at man skulle anmode The Church Missionary Society om en fast prest og det ble planlagt en kirke på et tomteområde donert av en handelsmann, og det synes som om Rutherford var sterkt involvert i dette initiativ.[10] Emma S. Bacon skrev i april 1847 at selve konsulatet var om lag to miles fra Alcocks residens og var bygd «...by the River Side appropriated to the English...but as it is not yet commenced, it is uncertain when we shall inhabit it + but on the site appropriated for the Building Rutherford has at present Offices and a pretty sitting Room for our use, opening into a garden very nicely arranged...».[10]
Alcocks hustru Henrietta døde i mars 1853, og Taipingopprøret trengte seg også frem til Shanghai.[9] Byen ble beleiret og angrepet frem til februar 1855 da opprørererne var blitt utsultet og fordrevet ved brann ut av byen.[9] Alcock forble i Shanghai til april det året for å gjenopprette fred og orden.
Kanton: Han flyttet så til konsulatet i Kanton, arnestedet for så meget strid mellom kinesere og briter. Der var han stasjonert i ett år, og dro så til et ferieopphold i England i oktober 1856, rett før de gamle konflikter blusset opp igjen i Kanton.[9]
Konsul i Japan
redigerI 1858 ble Alcock Storbritanniaa første residerende minister og generalkonsul i Japan. Han ankom Edo (nå Tokyo) i 1859 og residerte der med noen avbrudd frem til 1865. Alcocks hovedbestrebelse var å få åpnet Japan for britisk handel. og ble i 1861 utsatt for et fremmedfiendtlig angrep ved den britiske legasjonen i Edo. Han var også delaktig i hendelser som i 1864 førte til bombarderingen av Shimonoseki-sundet og handelsavtalene endelige bekreftelse.
Minister i Peking
redigerÅrene 1865-71 var han britisk minister i Beijing og høyeste oppsynsmann over den engelske handelen i Kina. Alcock-avtalen (Alcock convention) av 1869 er oppkalt etter ham.
Senere virke
redigerFra mai 1882 til juli 1891 var Alcock tilsynsrådspresident for North Borneo Chartered Company.[11] Således spilte han en viktig rolle i den prosess som førte til at området Sabah (da kalt Nord-Borneo) havnet under den britiske krone. Opprinnelig hadde området tilhørt dels Sultanatet Brunei og dels Sultanatet Sulu. I 1865 hadde den amerikanske konsul i Brunei, Charles Lee Moses, fra sultanen av Brunei en tiårs konsesjon for forvaltningen av territoriet Nord-Borneo. Dette var imidlertid rett etter den amerikanske borgerkrig og USA hadde ingen lyst til å etablere noen asiatiske kolonier. Dermed solgte Moses konsesjonen til det Hongkong-baserte American Trading Company of Borneo. Da dette selskapet fikk økonomiske vanskeligheter overdro de rettighetene til konsulen for Østerrike-Ungarn i Hongkong, baron von Overbeck. Von Overbeck klarte å utvirke en fornyelse av tiårsoppdraget fra Temenggong (sultanen) av Brunei, og oppnådde den 22. januar 1878 en lignende overenskomst med sultanen av Sulu. For å kunne finansiere sine planer for Nord-Borneo fikk Overbeck finansiell støtte fra brødrene Alfred og Edward Dent. Imidlertid klarte ikke Overbeck å utøve myndighet over området. Von Overbeck trakk seg til slutt ut i 1880, og overlot kontrollen til Alfred Dent. Dent ble støttet av sir Rutherford Alcock og av admiral Sir Harry Keppel.
Verker i utvalg
rediger- Notes on the Medical History and Statistics of the British Legion of Spain; Comprising the Results of Gunshot Wounds, in Relation to Important Questions in Surgery (1838)
- Life's Problems: Essays; Moral, Social, and Psychological (1857)
- Elements of Japanese Grammar, for the Use of Beginners (1861)
- Catalogue of Works of Industry and Art, Sent from Japan by Rutherford Alcock (1862)
- The Capital of the Tycoon: a Narrative of a Three Years' Residence in Japan (1863)
- Correspondence with Sir Rutherford Alcock Respecting Missionaries at Hankow, and State of Affairs at Various Ports in China (1869)
- Despatch from Sir Rutherford Alcock Respecting a Supplementary Convention to the Treaty of Tien-Tsin, Signed by Him on October 23, 1869 by China (1870)
- Chinese Statesmen and State Papers (1871)
- Art and Art Industries in Japan (1878)
- Handbook of British North Borneo: Compiled from Reports Received from Governor Treacher and from other Officers in the British North Borneo Company's Service by Colonial and Indian Exhibition (1886)
Referanser
rediger- ^ datos.bne.es, BNE-identifikator XX1508105[Hentet fra Wikidata]
- ^ Trove, Trove person-ID 785490, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Oxford Dictionary of National Biography, Oxford Biography Index Number 293[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, BNF-ID 153512842[Hentet fra Wikidata]
- ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6nk44d4, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ 1891 England Census
- ^ Michie, Alexander (24. november 2017). «The Englishman in China during the Victorian era : as illustrated in the career of Sir Rutherford Alcock». Edinburgh : W. Blackwood – via Internet Archive.
- ^ London, England, Church of England Baptisms, Marriages and Burials, 1538–1812
- ^ a b c d The Englishman in China during the Victorian era : as illustrated in the career of Sir Rutherford Alcock, K.C.B., D.C.L., many years consul and minister in China and Japan by Alexander Michie.
- ^ a b c d «Provincial Archives of New Brunswick, Joan Burchill fonds: MC4045-MS11-C». Arkivert fra originalen 11. mars 2021. Besøkt 30. oktober 2019.
- ^ Views of British North Borneo. British North Borneo Company, London, 1899
Litteratur
rediger- Hugh Cortazzi: «Sir Rutherford Alcock, the First British Minister to Japan 1859-1864: a Reassessment», i Transactions of the Asiatic Society of Japan (4th series) 9: 1994, s. 1-42.
- Michie, Alexander. The Englishman in China During the Victorian Era: As Illustrated in the Career of Sir Rutherford Alcock. 2 vols. Edinburgh, London: W. Blackwood & sons, 1900.
- Perrin, Noel (1979). Giving up the gun. Boston: David R. Godine. ISBN 0-87923-773-2.
- Denney, John. Respect and Consideration: Britain in Japan 1853 - 1868 and beyond. Radiance Press (2011). ISBN 978-0-9568798-0-6
Denne artikkelen inneholder materiale fra Encyclopædia Britannica Eleventh Edition, en publikasjon som nå er offentlig eiendom.
