Ealing er et sted i vestlige London. Det har gitt navn til bydelen det ligger i, Ealing, og er et forstadsområde omkring 12,7 km vest for Charing Cross. Det er også det administrativt sentrum i kommunen (borough) Ealing, og identifisert som et metydelig storbysenter i London-planen.[1]

Ealing
LandStorbritannias flagg Storbritannia
Konst. landEnglands flagg England
DistriktEaling
Admin. grevskapStor-London
Seremon. grevskapStor-London
StatusSted i Ytre London
Kart
Ealing
51°30′40″N 0°18′21″V

Ealing var historisk et jordbrukslandsby i det tradisjonelle grevskapet Middlesex og utgjorde et gammel kirkesogn.[2] Forbedringene i transporten med London, som kulminerte med åpningen av jernbanestasjon i 1838, førte til at lokaløkonomien endret seg og til sist til utviklingen av forstadsbebyggelse. Som en del av utviklingen i London på 1900-tallet har Ealing ekspandert betydelig og fått økt befolkningsantall. Stedet ble en kommune i 1901 og har vært en del av Stor-London siden 1965. Det er nå et betydelig sentrum for kommersiell virksomhet. Ealing har et preg av både forstad og indrebyutvikling. Dens bysentrum er ofte i dagligtale likestilt med Ealing Broadway som er navnet på både jernbanen og butikksentret.

I henhold til folketellingen av 2011 har Ealing (ikke inkludert Hanwell og Northfields), inkludert valgkretsene Ealing Broadway, Ealing Common, Cleveland, Walpole og Hanger Hill, en befolkning på 71 492 personer. Hvis valgkretsene Ealing Broadway, Ealing Common, Cleveland, Walpole, Hanger Hill, Northfield, Elthorne, og Hobbayne telles under ett har stedet en befolkning på 113 777.[3]

Utdanningsinstitusjonene Thames Valley University og West London College ligger i Ealing.

Toponymi rediger

Det angelsaksiske stedsnavnet for Ealing ble ca 700 nedtegnet som Gillingas, som betyr «Gillas folk». Første stavelse henviser til personnavnet Gilla og andre ledd, -ingas, til hans folk.[4] Det viser til en bosetter fra tidlig middelalder. Navnet har gått gjennom flere forvanskninger i århundrenes løp, blant annet Yealing, Zelling og Eling, før det nådde fram til den nåværende formen Ealing i på 1800-tallet.[5]

Historie rediger

Arkeologiske funn viser at det har vært bosetning i området i minst 7000 år. På Horsenden Hill har man blant annet funnet keramikk fra jernalderen. Den angelsaksiske bosetningen er ikke klart dokumentert bortsett fra gjennom stedsnavnet, men fra 1100-tallet finnes det kilder som nevner en bosetning i Ealing, midt i det som da var et stort skogområde.

I 1599 ble det foretatt en folketelling i Ealing, den eldste folketelling i England som er bevart. Den viser at det da var 85 husholdninger der. Alle innbyggernes navn, alder, familieforhold og yrke er bevart i dokumentene, som oppbevares i Public Record Office.[6]

Ealing var delt i flere mindre bosetninger, hvorav flere lå langs dagens St. Mary's Road, sentrert omkring sognekirken. Det var underlagt flere herregårder, blant annet Gunnersby og Pitshanger. Kirken, viet jomfru Maria, er datert til begynnelsen av det 12. århundre, muligens også noe tidligere.

De eldste kartene over Ealing er fra det 18. århundre, og viser at sognet da for det meste bestod av åpent landskap og jorder. Hovednæringsveien var jordbruk, men det var også fire vertshus der, The Feathers, The Bell, The Green Man og The Old Hats, som tok seg av reisende langs den viktige veien mellom London og Oxford. Den gamle veien heter nå Uxbridge Road på strekningen gjennom Ealing.

 
Ealings rådhus, tegnet av Charles Jones

Da London hadde vokst seg utover til Ealing ble området dominert av grønnsakdyrking. Ealing Broadway stasjon ble åpnet i 1838, og i årene som kom gav Great Western Railway og to grener av Grand Union-kanalen langt bedre kommunikasjonsmuligheter, og befolkningen begynte å øke. Landsbyene begynte å nå bystørrelse, og jordene forsvant ettersom boligområdene ble fortettet. Ealing ble etterhvert kjent som «Queen of the Suburbs», og var et attraktivt sted å bo for middelklassen. Flere områder ble omgjort til offentlige parker, slik at Ealing beholdt en del av sitt grønne preg. Det ble anlagt nye veier, lagt kloakkledninger og det ble åpnet skoler og offentlige institusjoner. Mye av dette arbeidet stod Charles Jones, som var Borough Surveyor (plansjef) for Ealing fra 1863 til 1913 for. Han tegnet blant annet rådhuset.

Fra 1901 og en del år fremover gikk det trikker i Uxbridge Road. Det er pr. 2006 planer om å gjeninnføre trikkene som en del av initiativet West London Tram, noe mange av innbyggerne protesterer mot.

Sentrum i Ealing ble drastisk forandret i 1985, da et nytt kjøpesenter ble åpnet der.

Ved midnatt 2. august 2001 ble det utløst en bilbombe med 40 kg høyeksplosiver utenfor Ealing Broadway stasjon. Flere butikker i nærhetene ble ødelagt, men på grunn av tidspunktet ble personskadene begrenset; syv mennesker ble lettere skadet. Bomben var plassert der av nordirske terrorister, antagelig tilknyttet Real IRA.

Ealing Studios rediger

Ealing Studios er flere store filmstudioer hvor en rekke kjente filmer fra 1950-tallet ble produsert. Studiene ble tatt over av BBC i 1955, og de produserte blant annet Dr. Who og Monty Python's Flying Circus der. På grunn av dette er også mange av utendørsscenene i disse og andre serier tatt opp i gatene i Ealing.

Referanser rediger

  1. ^ Mayor of London (February 2008): «London Plan (Consolidated with Alterations since 2004)» (PDF). Greater London Authority. Arkivert fra original (PDF) den 2. juni 2010.
  2. ^ Youngs, Frederic (1979): Guide to the Local Administrative Units of England. I: Southern England. London: Royal Historical Society. ISBN 0-901050-67-9.
  3. ^ 2011 Census Ward Population Estimates, London.gov.uk. Arkivert fra originalen den 22. februar 2014
  4. ^ Room, Adrian (1988): Dictionary of Place-Names in the British Isles, Bloomsbury.
  5. ^ Ekwall, Eilert (1936): The Concise Oxford Dictionary of English Place-Names, Oxford University Press
  6. ^ Folketellingen fra 1599 har referansenummer PRO E 163/24/35, og er transkribert og trykket av K.J. Allison

Eksterne lenker rediger