Ruterørsopp

Ruterørsopp (Xerocomus chrysenteron) er en sopp i fløyeøsrørsoppfamilien (xerocomus). Fløyelsrørsoppen er en rørsopp, og har dermed et mykt, svampaktig lag under hatten. Arten ble først vitenskapelig beskrevet av Jean Baptiste François Pierre Bulliard i 1789, men er blitt flyttet fra boletus (steinsopp) til en egen kategori, xerocomus av Šutara i 2008.

Ruterørsopp
Foto: luridiformis
Vitenskapelig(e)
navn
:
Xerocomus chrysenteron
(Bull.) Šutara, 2008
Boletus chrysenteron
Xerocomus chrysenteron
Boletus pascuus
Xerocomus pascuus
Norsk(e) navn: Ruterørsopp
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Sopper
Divisjon: Stilksporesopper
Klasse: Ekte hymeniesopper
Orden: Rørsoppordenen
Familie: Boletaceae
Slekt: Xerocomellus
Habitat: Løvskog og barskog
Utbredelse: Europa

KjennetegnRediger

Ruterørsopp er en middels stor rørsopp med en olivengrønn eller grågrønn hatt som er 2-9 cm i diameter. Hattehuden er som oftest filtaktig elelr fløyelslodden. Den er matt heller enn skinnende og tørr. Hattehuden kan sprekke i et karminrødt, ruteliknende mønster hos eldre sopp. Sopphodet varierer fra halvkuleformet via hvelvet til flat. Rørlaget er gult til røråpningene, og under hatten har den derfor en gjennomført gul farge som kan bli svakt blågrønn ved trykk. Sporepulveret er olivengrønt.[1]

Stilken er gul øverst, og blir rødere nedover stilken, helt nederst hvit. Den er enten jevn eller smalere nederst mot røttene. Stilken til en ruterrørsopp er typisk 3-10 cm høy og 0,5-1,5 cm tykk. Kjøttet er blekgult bortsett fra under hattehuden, der det er rødt. Kjøttet kan blåne ved overskjæring. Lukten er svak og smaken mild.[1]

Ruterørsopp kan minne om fløyelsrørsopp. Forskjellen er i hovedsak den røde fargen under hattehuden, som fløyelsopp ikke har. Lukten er søtlig på fløyelsrørsopp, mens den er mer beskjeden hos ruterørsopp. Begge soppene er spiselige.

UtbredelseRediger

Ruterørsoppen er som oftest å finne i løvskog, ofte under bøk og eik. Den er observert særlig rundt Oslofjorden, spesielt i Vestfold, noe som muligens kan forklares med bøkeskogene i Larvik. Den går helt ned til Sørlandet og fortsetter noe mer spredt opp på Vestlandet med god utbredelse i Møre og Romstdal. I motsetning til fløyelsrørsoppen er den ikke registrert lenger nord enn Sørfold.[2]

Mykologiske karakteristika
  Rørsopp
  Hvelvet hatt
  Tilvokste rør
  Naken stilk
Ofte tykkere ved hatten enn i bunn
  Mycorrhiza
  Spiselig

ReferanserRediger

  1. ^ a b Side 79, Inger Lagset Egeland, Steinar Myhr: Norske sopper, 4. reviderte og utvidede utgave, Gyldendal Norsk Forlag, 2011
  2. ^ Funndata i artskart[død lenke] - Artsdatabanken

Eksterne lenkerRediger