Rune Ottosen (født 1950) er professor emeritus i journalistikk ved journalistutdanningen ved Oslomet – storbyuniversitetet.

Rune Ottosen
Født7. des. 1950Rediger på Wikidata (73 år)
BeskjeftigelseProfessor, statsviter Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Oslo
FarKristian Ottosen
NasjonalitetNorge

Ottosen er statsviter og journalist, og fra 1996 ansatt ved Journalistutdanningen, Høgskolen i Oslo, der han ble han Norges første professor i journalistikk fra 1999.[trenger referanse]

Ottosen er en faglitterær forfatter og var leder for Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (2001–2005) og har i flere år vært leder og styremedlem i Norsk Pressehistorisk Forening. Han var styremedlem NORLA, forvaltningsorganet for oversettelse av norsk litteratur til utlandet (2006–2012). Han var også medlem og leder av fordelingsnemda i rettighetsorganisasjonen Kopinor fram til 2017.

Ottosen satt i styret i Norsk PEN fra 2012-2020 og var nestleder 2019-2020.[1] Han er leder av Norsk PENs Assangeutvalg og medlem av varslerutvalget. Ottosen er å medlem av Den norske UNESCO-kommisjonen siden 2017 med ytrings-og pressefrihet som arbeidsområde. Han fikk i 2020 Norsk medeiforskerlags hederspris.

Politisk virksomhet

rediger

Ottosen var medlem i AKP(m-l) fra 1973 til 1985,[2] og i 1979–1980 var han redaktør for partiets teoretiske tidsskrift Røde Fane.

Forfatterskap

rediger

Han har senere bidratt med kritisk søkelys på ml-bevegelsen gjennom bidrag til boken (ml) redigert av Terje Tvedt og i essayet «Fedrens synder» i Samtiden.[3] I 2017 ga han ut boken Turist i utopia. Reiser i ideologi og albansk landskap som var et kritisk oppgjør med turistreisene til Vennskapsambandet Norge-Albania på 1970-årene.[4] Boken viser også at det albanske samfunnet lider under at det aldri har vært noe skikkelig oppgjør med den kommunistiske epoken i det det albanske samfunnet.[5] Boken kom ut i albansk oversettelse i 2019.

Han var ansatt som informasjonsleder og forsker på PRIO, Institutt for fredsforskning, fra 1989 til 1993. Fra 1993 til 1996 var han engasjert av Norsk Journalistlag (NJ) for å skrive jubileumsboken til NJs 50-årsjubileum: Fra Fjærpenn til Internett. Journalister i organisasjon og samfunn.

Ottosen har blant annet skrevet bøkene Miljø og konflikter (1994, med Erik Steineger), Norsk pressehistorie (2002, med Lars A. Røssland og Helge Østby), I journalistikkens grenseland: journalistrollen mellom marked og idealer (2004), VG, Saddam og vi. Et kritisk blikk på nyhetsdekning av krig og konflikt (2009) og Turist i Utopia (2017).

Han har også redigert bøkene Pressetisk front. Festskrift til Odd Raaum (2003, med Thore Roksvold) Journalistikk i en digital hverdag (2008, med Arne H. Krumsvik) og Krigens retorikk: medier, myter og konflikter etter 11. september (2002, med Elisabeth Eide). I 2013 redigerte Elisabeth Eide og Rune Ottosen antologien: Den lengste krigen. Mediedekningen av krigen i Afghanistan. I 2019 redigerte han Libya. Krigens uutholdelig letthet sammen med Tormod Heier og Terje Tvedt. I 2024 ga han ut Gunnar Garbo: En fredens man i strid. En biografi.

Ottosen har også redigert flere bøker på engelsk om krigsjournalistikk sammen med Stig A. Nohrstedt, den siste New Wars, New Media and New War Journalism (2014). I 2010 var han en av fire bindredaktører i historieverket Norsk Presses historie 1660-2010. I 2016 redigerte Ottosen antologien Gendering War and Peace Reporting. Some Insights - some Missing Links sammen med Berit von der Lippe. Ottosen er forfatter av en rekke vitenskapelige publikasjoner i vitenskapelige antologier og vitenskapelige tidsskrifter.[6]

Han er sønn av Kristian Ottosen.

Bibliografi

rediger
  • Gunnar Garbo: En fredens man i strid. En biografi. Oslo: sandnes forlag.
  • Libya. Krigens uutholdelige letthet. (med Heier Tormod og Tvedt, Terje (red.) Oslo: Cappelen Akademiske. 2019
  • Turist i utopia. Reiser i ideologi og albansk landskap. Oslo: Dreyer 2018.
  • Gendering War and Peace Reporting. Some Insights - some Missing Links. (med Berit von der Lippe (red.) Gøteborg: Nordicom. 2016
  • Den lengste krigen. Medidekningen av krigen i Afghanistan (med Elisabeth Eide) (red.). Oslo: Abstrakt forlag. 2013.
  • New Wars, New Media and New War Journalism. Professional and Legal Challenges in Conflict Reporting (med Stig A. Nohrstedt). Gøteborg: Nordicom. 2014
  • Norsk presses historie: 1-4 (1660-2010) Bind 2. (red.) Parti, presse, publikum 1880-1945. Oslo: Universitetsforlaget. 2010.
  • VG, Saddam og vi. Et kritisk blikk på nyhetsdekningen av krig og konflikt. Fredrikstad: IJ-forlaget. 2009.
  • Journalistikk i en digital hverdag. Innledning (med Arne Krumsvik). Fredrikstad: IJ- Høyskoleforlaget. 2008.
  • Global War - Local Views. Media Images of the Iraq War. (med Stig A. Nohrstedt (red.). Gøteborg: Nordicom. 2005.
  • I journalistikkens grenseland. Journalistrollen mellom marked og idealer. Fredrikstad: Ij-forlaget. 2004. Gøteborg: Nordic
  • U.S. and the Others. Global Media Images on "The War on Terror" (med Stig A. Nohrstedt) (red.). 2004.
  • Journalism and the New World Order. Gulf War, National News Discoursesand Globalization (med Stig Arne Nohrstedt (red. ) Gøteborg: Nordicom.
  • Fra fjærpenn til Internett. Journalister i organisasjon og samfunn.Oslo: Aschehoug 1996.
  • Miljø og konflikter (med Erik Steineger). Oslo: Cappelen forlag.
  • Mediestrategier og fiendebilder i internasjonale konflikter. Norske medier iskyggen av Pentagon. Oslo: Universitetsforlaget 1994.
  • Johan Falkberget som presseman og politiker (med Arngeir Berg). Oslo: Tiden norsk forlag. 1989.
  • Med hjerte i døra - et bidrag til doens historie (med Arngeir Berg). Oslo: Tiden 1988.
  • Mitt nye hjemland (med Arngeir Berg). Oslo Gyldendal norsk forlag.

Referanser

rediger
  1. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 24. september 2019. Besøkt 24. oktober 2019. 
  2. ^ Tvedt, Terje (red) (1989). (ml) – En bok om maoismen i Norge. Oslo: Ad Notam. s. 237. ISBN 82-417-0023-7. 
  3. ^ Rune Ottosen: «Fedrenes synder. Det totalitære i sosialdemokratiet som rollemodell for ml-bevegelsen», Samtiden nr. 2 2007
  4. ^ Larsen. «De verste blant oss». Minerva 02.09.2017. Arkivert fra originalen 27. desember 2017. Besøkt 27. desember 2017. 
  5. ^ Riiser Gundersen. «Røde minner». Morgenbladet no. 33/25.-31. august. 
  6. ^ http://www.cristin.no/as/WebObjects/cristin.woa/wa/personVis?type=PERSON&pnr=63560&la=no&action=sok

Eksterne lenker

rediger