Åpne hovedmenyen
Rune Ottosen
Født7. desember 1950 (68 år)
Far Kristian Ottosen
Utdannet ved Universitetet i Oslo
Beskjeftigelse Professor, statsviter
Nasjonalitet Norge

Rune Ottosen (født 7. desember 1950) er professor i journalistikk ved journalistutdanningen ved Oslomet – storbyuniversitetet.

Ottosen var medlem i AKP(m-l) fra 1973 til 1985,[1] og i 19791980 var han redaktør for partiets teoretiske tidsskrift Røde Fane. Han har senere bidratt med kritisk søkelys på ml-bevegelsen gjennom bidrag til boken (ml) redigert av Terje Tvedt og i essayet «Fedrens synder» i Samtiden.[2] I 2017 ga han ut boken Turist i utopia. Reiser i ideologi og albansk landskap som var et kritisk oppgjør med turistreisene til Vennskapsambandet Norge-Albania på 1970-årene.[3] Boken viser også at det albanske samfunnet lider under at det aldri har vært noe skikkelig oppgjør med den kommunistiske epoken i det det albanske samfunnet.[4]

Han var ansatt som informasjonsleder og forsker på PRIO, Institutt for fredsforskning, fra 1989 til 1993. Fra 1993 til 1996 var han engasjert av Norsk Journalistlag (NJ) for å skrive jubileumsboken til NJs 50-årsjubileum: Fra Fjærpenn til Internett. Journalister i organisasjon og samfunn.

Han er statsviter og journalist, og fra 1996 ansatt ved Journalistutdanningen, Høgskolen i Oslo, der han ble han Norges første professor i journalistikk fra 1999. Ottosen er en aktiv faglitterær forfatter og var leder for Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (2001–2005) og har i en årrekke vært leder og styremedlem i Norsk Pressehistorisk Forening. Han var styremedlem NORLA, forvaltningsorganet for oversettelse av norsk litteratur til utlandet (2006–2012). Han var også medlem og leder av fordelingsnemda i rettighetsorganisasjonen Kopinor fram til 2017. Ottosen er siden 2013 medlem av styret i Norsk PEN og styreansvarlig for PENs arbeide med varslingssaker. Han er også medlem av Den norske UNESCO-kommisjonen siden 2017.

Ottosen har blant annet skrevet bøkene Miljø og konflikter (1994, med Erik Steineger), Norsk pressehistorie (2002, med Lars A. Røssland og Helge Østby), I journalistikkens grenseland: journalistrollen mellom marked og idealer (2004), VG, Saddam og vi. Et kritisk blikk på nyhetsdekning av krig og konflikt (2009) og Turist i Utopia (2017).

Han har også redigert bøkene Pressetisk front. Festskrift til Odd Raaum (2003, med Thore Roksvold) Journalistikk i en digital hverdag (2008, med Arne H. Krumsvik) og Krigens retorikk: medier, myter og konflikter etter 11. september (2002, med Elisabeth Eide). I 2013 redigerte Elisabeth Eide og Rune Ottosen antologien: Den lengste krigen. Mediedekningen av krigen i Afghanistan.

Han har også redigert flere bøker på engelsk om krigsjournalistikk sammen med Stig A. Nohrstedt, den siste New Wars, New Media and New War Journalism (2014). I 2010 var han en av fire bindredaktører i historieverket Norsk Presses historie 1660-2010. I 2016 redigerte Ottosen antologien Gendering War and Peace Reporting. Some Insights - some Missing Links sammen med Berit von der Lippe. Ottosen er forfatter av en rekke vitenskapelige publikasjoner i vitenskapelige antologier og vitenskapelige tidsskrifter.[5]

Han er sønn av Kristian Ottosen.

ReferanserRediger

  1. ^ Tvedt, Terje (red) (1989). (ml) – En bok om maoismen i Norge. Oslo: Ad Notam. s. 237. ISBN 82-417-0023-7. 
  2. ^ Rune Ottosen: «Fedrenes synder. Det totalitære i sosialdemokratiet som rollemodell for ml-bevegelsen», Samtiden nr. 2 2007
  3. ^ Larsen. «De verste blant oss». Minerva 02.09.2017. 
  4. ^ Riiser Gundersen. «Røde minner». Morgenbladet no. 33/25.-31. august. 
  5. ^ http://www.cristin.no/as/WebObjects/cristin.woa/wa/personVis?type=PERSON&pnr=63560&la=no&action=sok

Eksterne lenkerRediger