Rudolf Wissell
Rudolf Wissell (også Rudolf Wissel, født 8. mars 1869 i Göttingen, død 13. desember 1962 i Berlin) var en tysk politiker (SPD). Han hadde sine verv under Weimarrepublikken, deriblant som næringsminister og arbeidsminister.
| Rudolf Wissell | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 9. mars 1869[1] Göttingen[2] | ||
| Død | 13. des. 1962[3][4][1] (93 år) Berlin | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Embete |
| ||
| Barn | Rudolf Wissell[5] | ||
| Parti | Sozialdemokratische Partei Deutschlands | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Utmerkelser | Æresborger av Berlin Stort fortjenstkors av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden Stort fortjenstkors med stjerne og skulderbånd av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden | ||
Liv og virke
redigerBakgrunn
redigerRudolf Wissell var sønn av en overstyrmann. Han gikk på Bürgerschule i Bremen fra 1876 til 1883. Frem til 1887 ble han utdannet til dreier og maskinbygger.
Maskinarbeider
redigerWissell begynte som maskinbygger, først i Bremen og deretter til 1901 ved Kaiserliche Torpedowerkstatt, og så hos Bohn und Kähler i Kiel. I 1888 ble han formann for Fachverein der Schlosser und Maschinenbauer, som han i 1890 inkorporerte i Deutscher Metallarbeiter-Verband. Samme året giftet han seg, Av hans ekteskap utgikk det fem barn, derav også Rudolf Wissell jun.
Politiker
redigerVåren 1918 ble han etter en oppsiktsvekkende valgseier over en uavhengig motkandidat i Den tyske riksdag innsatt som representant for valgkretsen Niederbarnim og etterfølger etter den rett før avdøde riksdagsmannen Arthur Stadthagen. Etter revolusjonen inntrådte Wissell ved skismaet mellom uavhengige og majoritetssosialister i folkombudsmennenes råd den 29. desember 1918 og overtok ledelsen av de sosialpolitiske anliggender.
Den 13. februar 1919 ble han rikshusholdningsminister i ministeriet Philipp Scheidemann, gikk 21. juni samme år over i Gustav Bauers ministerium og avgikk med den 1. oktober 1919. Han ble deretter sekretær i Allgemeiner Deutscher Gewerkschaftsbund og 1924 meglingsmann i arbeisstvister i Stor-Berlin. Han var 1919-20 medlem av nasjonalforsamlingen og var 1920-33 medlem av Weimarrepublikkens tyske riksdag. Han var også riksarbeidsminister i Hermann Müllers ministerium 1928-30.
Nasjonalismens tid og etterkrigstiden (1933 til 1962)
redigerEtter Adolf Hitlers Machtergreifung i 1933 ble Wissell som prominente sosialdemokrat gortrengt fra det offentlige liv. Han satt fengslet i to år, hans riksdagsmandat ble fratatt ham i juni 1933. Deretter levde han tilbaketrukket i Berlin til 1945.
Etter 1945 deltok Wissell med gjenoppbyggelsen av SPD i Berlin. Han motsatte seg skarpt en sammenslåelse av SPD og KPD. Senere i livet fikk han en rekke æresbevisninger. I 1949 ble han gjort til æresborger av Berlin, og i 1954 tildelt Großes Bundesverdienstkreuz mit Stern und Schulterband.
Skrifter
rediger- Der alten Steinmetzen Recht und Gewohnheit, Verlag des Zentralverbandes der Steinarbeiter Deutschlands, Leipzig 1927.
- Des alten Handwerks Recht und Gewohnheit, 2 Bände, Ernst Wasmuth Verlag, Berlin 1929.
- Der soziale Gedanke im alten Handwerk, Verlag Reimar Hobbing, Berlin 1930.
Referanser
rediger- ^ a b Discogs, Discogs artist-ID 2133382, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ verkets språk tysk, library.fes.de[Hentet fra Wikidata]
- ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000001490, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id wissell-rudolf[Hentet fra Wikidata]
- ^ Biografisches Handbuch der Berliner Stadtverordneten und Abgeordneten 1946-1963, side(r) 280[Hentet fra Wikidata]
Litteratur
rediger- Eckhard Hansen, Florian Tennstedt (utg.) o. a.: Biographisches Lexikon zur Geschichte der deutschen Sozialpolitik 1871 bis 1945. Band 2: Sozialpolitiker in der Weimarer Republik und im Nationalsozialismus 1919 bis 1945. Kassel University Press, Kassel 2018, ISBN 978-3-7376-0474-1, S. 219 f. (Online, PDF; 3,9 MB).
- Michael Schneider: Rudolf Wissell (1869–1962). Sozialpolitische Portraits. I: Vierteljahresschrift für Sozialrecht. 6, 1978, 1/2, S. 165–182, online (PDF; 1,13 MB).