Rosenvænget er et villakvarter på Østerbro i København og regnes somDanmarks eldste villakvarter, anlagt fra 1857.[2] Kvarterets utstrekning begrenses omtrent av gatene Rosenvængets Sideallé, Holsteinsgade, Livjægergade, Næstvedgade, Strandboulevarden, Nordre Frihavnsgade og Ved Vænget.

Rosenvænget
LandDanmarks flagg Danmark
Kart
Rosenvænget
55°42′02″N 12°35′05″Ø

Christen Købke: Gate på Østerbro i morgenlys. Waagepetersens landsted Rosendal til høyre.[1] Fiskekoner fra Skovshoved tar en hvil på vei til København med dagens fangst.

Navnet stammer fra amtmann i Norge, Jens Toller Rosenheim, som i 1688 ble tildelt store arealer i området, men alt i 1689 dro han i felten til Irland og døde i Dublin. På slutten av 1700-tallet var flere steder på Østerbro oppkalt etter ham: Rosenvenge gård og landstedet Rosendal, samt Rosenengen.

Villaene i området var tegnet av tidens beste arkitekter og avspeilet skiftet i arkitekturen fra klassisisme til historisme. Blant arkitekter kan nevnes Johan Daniel Herholdt, Harald Drewsen, H.C. Stilling, M.G. Bindesbøll, Vilhelm Dahlerup og Ferdinand Meldahl.[3] I en senere periode valgte kongelig bygningsinspektør Kaj Gottlob å bo og ha sitt arkitektkontor i kvarteret i villaen Rosenvængets Hovedvej 29.

To villaer er fredet:

  • P.C. Skovgaards villa, Rosenvængets Hovedvej 27, 1860 av J.D. Herholdt.[4]
  • C.F. Aagaards anden villa, Rosenvængets Allé 46, 1875 av Vilhelm Dahlerup.[5]

Historie rediger

Initiativtakeren Waagepetersen rediger

Ludvig Lorentz Mozart Waagepetersen (1813-85 var en dansk vinhandler og offiser som etter sin fars død i 1840 overtok familievirksomheten. Dessuten var han kaptein i Kongens Livjægerkorps og fra 1867 portugisisk visekonsul for København. I dag huskes Mozart Waagepetersen best som grunnleggeren av Rosenvænget. Han kjøpte det landlige området i 1857 av familien Tutein, og begynte året etter å selge tomter. Men først måtte Waagepetersen frikjøpe seg fra magistratens forkjøpsrett til det gamle «Rosenvenge». Dette ble Danmarks første villakvarter.[6] I 1872 var 49 tomter solgt, og utstykkingen avsluttet. Waagepetersen fikk samme året reist en villa til seg selv på hjørnet av Rosenvængets Sideallé og Rosenvængets Hovedvej (nr. 32) som han kalte Rosendal.[1]

Mozart Waagepetersen var gift med Erik Skrams faster Mathilde Schram, og etter sine foreldres skilsmisse bodde Erik Skram hos ekteparet. Fra 1856 tilbrakte han somrene i villa Rosendal. I vinterhalvåret bodde han i den store kjøpmannsgården på Store Strandstræde. Villa Rosendal ble i 2006 revet på tross av protester.[7]

 
Emil Libert: Prospect af Rosenvænget ved Kjøbenhavns Østerbro (1863).

H.C. Andersens siste tid rediger

Nærmeste nabo til Mozart Waagepetersens villa Rosendal var familien Melchiors landsted Rolighed, beliggende der Gammel Kalkbrænderivej 16 ligger i dag. Det huset var oppført allerede i 1791, og H.C. Andersen døde der i 1875. Det ble revet i 1898.[8] I 1863, da de første av de nyanlagte husene i Rosenvænget stod ferdig, ble kvarteret beskrevet i Illustreret Tidende med et tresnitt av området, som blev betegnet som «Byens smukkeste Kvarteer».[9] H.C. Andersen skrev da også diktet «Rosenvængets Roser» om utsikten fra sitt losji i villaen:

Det gamle Kjøbenhavn groer over Volden,
det kneiser ungt ud mod de aabne Søer,
hvor Rosenvænget naaer til Øresund,
og Konstner-Navne lyse ud i Verden.[10]
 
Rosenvængets Allé.

Finsen og lysbehandlingen rediger

Rosenvængets Hovedvej 37 var en romslig villa med stor hage, som hadde tilhørt den avdøde sirkusdirektøren Hinné, og det ble oppstuss og protester da Niels Ryberg Finsen ønsket å overta villaen for å bruke den til kuropphold for pasientene sine. De lokale beboerne var skeptiske til at nabolaget skulle utsettes for folk med hudsykdommer, og en delegasjon oppsøkte Folketingets finansutvalg for å få stanset det statlige lånet på kr 240.000. Det ble det ikke flertall for, så i august 1901 flyttet Finsen inn i Rosenvænget. Laboratoriet lå i første etasje, selv bodde han i etasjen over, og lysbehandlingen ble foretatt i et lite bygg i hagen. Da han så i 1903 ble tildelt Nobelprisen og tok steget inn i internasjonal berømmelse, var han godtatt i strøket.[11]

Referanser rediger