Robert Hart (født 20. februar 1835 i Portadown i Armagh, død 20. september 1911 i Great Marlow i Buckinghamshire) var en ledende britisk embedsmann i den kinesiske administrasjons tjeneste. Dom generalinspektør for Det keiserlige maritime tollvesen bldro han sterkt til den kinesiske stats modernisering.

Robert Hart
Født20. feb. 1835[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Portadown
Død20. sep. 1911[1][3][4]Rediger på Wikidata (76 år)
BeskjeftigelseDiplomat Rediger på Wikidata
Utdannet vedQueen's College
EktefelleHester Jane Hart
SøskenJames Henry Hart
BarnEvelyn Amy Hart[5]
NasjonalitetDet forente kongerike Storbritannia og Irland
GravlagtBisham
Medlem avFolkerettsinstituttet (1892–)
UtmerkelserStorkorsridder av Sankt Mikaels og Sankt Georgs orden
Storkorsridder av Italias kroneorden

"Chinese Customs"
Hart karikert i Vanity Fair, 27. desember 1894

Bakgrunn rediger

Hart ble født i en metodistisk familie i Ulster,[6] i 1835. Hans far, Henry Hart (1806–1875), arbeidet i distilleriene, og giftet seg med en bondedatter, Ann Edgar, i 1834.

Hart ble utdannet ved en wesleyansk skole i Taunton i Somerset, deretter ved Wesley Connexional School i Dublin, og så fra 15-årsalderen ved Queen’s University i Belfast, hvorfra han tok slutteksamen i 1853. Ette sin pensjonering ble han pro-kansler ved Queen's University.[7][8]

Virke i Kina rediger

I 1854 ble han ansatt som tolkeelev ved det britiske visekonsulat i Ningbo. Han tjenestegjorde i 1858 som sekretær hos den fransk-britiske kommisjon som under okkupasjonen av Guangzhou utøvde styringsmyndighet der.

I 1859 ble han med i det nyorganiserte keiserlige tollvesen og ble dets generalinspektør og sjef i 1863. Under Harts ledelse ekspanderte dette vesenet sterkt, og sjøtollinntektene ble det kinesiske statsverks sikreste innkomstkilde.[trenger referanse] Han virket også for å spre kunnskap om den vestlige verden i Kina.

Hart var i en lang periode under Qing-dynastiet den eneste vesterlending som innehadde en ledende embedspost i den kinesiske hovedstad, en stilling som gav ham daglig tilgang til de ledende embedsmenn i Storrådet og i utenriksbyrået Zongli Yamen, blant annet den innflytelsesrike Prins Gong.[trenger referanse]

Det diplomatiske korps i Beijing benyttet ham ofte som rådgiver om kinesiske forhold. Selv har han gitt uttrykk for sine innsikter bl.a. i sin bok These from the land of Sinim.

Hart ble i 1896 generalinspektør for hele det kinesiske tollvesen (også innenlandstollen) og for postvesenet. Under bokseropprøret deltok han aktivt i forsvaret av legasjonsområdet i Beijing, og under opprøret ble hans hjem brent ned. Etter opprøret fikk han i 1901 i oppdrag å organisere tollvesenet i de nye traktathavnene.

I 1908 dro Hart på permisjon til Storbritannia. Tanken var å vendte tilbake til Kina, men han døde i England i 1911.

Verk rediger

  • Robert Hart: These from the Land of Sinim: Essays on the Chinese Question, Chapman & Hall, 1901

Litteratur rediger

  • Alfred James Broomhall: Hudson Taylor & China’s Open Century Volume Three: If I Had a Thousand Lives; Hodder and Stoughton and Overseas Missionary Fellowship, 1982.
  • S F Wright: Hart and the Chinese Customs, William Mullen and Son for Queen's University, Belfast.
  • Jonathan D. Spence: Western Advisers in China, 1620-1960, Harmondsworth and New York: Penguin Books, 1980.

Referanser rediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Sir Robert Hart, 1st Baronet, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Sir-Robert-Hart-1st-Baronet, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Dictionary of Irish Biography, Dictionary of Irish Biography-ID 003832[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 102409882[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Social Networks and Archival Context, oppført som Sir Robert Hart, 1st Baronet, SNAC Ark-ID w6w381jj, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ The Peerage[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ http://www.fullbooks.com/Sir-Robert-Hart1.html
  7. ^ «Alumni: Sir Robert Hart». Besøkt 24. april 2007.  [død lenke]
  8. ^ Bell, Stanley (1985). Hart of Lisburn Northern Ireland. Lisburn Historical Press. ISBN 0-948391-00-6. 

Eksterne lenker rediger