Prins Gong
Prins Gong (forenklede tegn: 恭亲王; tradisjonelle tegn: 恭親王; pinyin: Gōng Qīnwáng; Wade-Giles: prins Kung), ofte omtalt som den sjette prins (六王爺), født Yixin (奕欣 / 奕訢; Yìxīn; Wade-Giles: I-hsin, mandsju: Isin) av Aisin-Gioro-klanen (født 11. januar 1833 i Beijing, død 29. mai 1898 samme sted) var en mandsjuisk prins og statsmann under det senere Qing-dynastiet.
| Prins Gong | |||
|---|---|---|---|
 Yixian, Prins Gong, fotografert av Felice Beato | |||
| Født | 11. jan. 1833[1] Beijing[2] | ||
| Død | 29. mai 1898 (65 år) Beijing[3] | ||
| Beskjeftigelse | Politiker |
||
| Embete | Storrådet, Junji dachen |
||
| Far | Daoguang-keiseren |
||
| Mor | Xiao Jing Cheng |
||
| Søsken | 15 oppføringer
Kurun Princess Shou'an, State Princess Duanmin, State Princess Duanshun, Princess of the second rank Shou-Zang, Shou-En, Princess of the second rank Shou-Xi, State Princess Shou-Zhuang, Xianfeng-keiseren, Yixuan, Yicong, Prince Yiwei, Yikang, Yichi, Yiho, Yihui
|
||
| Barn | Kurun Princess Rongshou, Zaicheng, Zaiying |
||
| Nasjonalitet | Qing-dynastiet |
||
Liv og virkeRediger
Yixin var halvbror til Xianfeng-keiseren og fremtrådte først som diplomat under andre opiumkrig mot Storbritannia og Frankrike, da han fikk i oppdrag å undertegne Pekingkonvensjonene som satte stopp for fiendtlighetene. Keiseren selv hadde etterlatt ham i Beijing for å forhandle med de fremrykkende britiske og franske styrker, mens han selv men storparten av hoffet, hadde trukket seg nordover til palasset i Rehe.
I 1861 ble han leder av Zongli Yamen, det regjeringsorgan som Kina i konvensjonene forpliktet seg til å opprette for utenrikssaker.
Etter Xianfengs død samme år ble han etter en statskuppslignende manøver i ly av de to enkekeiserinnene Ci'an og Cixi den egentlige regenten under sin brorsønn Tongzhi-keiserens umyndighetstid.
Han grunnla læreinstitusjonen Tongwen Guan i 1862 for kinesiske lærde for studiet av fremmedspråk og teknologi.
Han tapte senere vesentlig anseelse og fikk en varig knekk da Qingstyrkene tapte den fransk-kinesiske krig. Han kom da i skyggen av sin yngre halvbror, førsteprins Chun 醇賢親王).
I 1894 ble Yixin igjen sjef for Zongli Yamen.
KilderRediger
- Hummel, Arthur William, red. Eminent Chinese of the Ch'ing period (1644-1912). 2 bind. Washington: United States Government Printing Office, 1943.
ReferanserRediger
- ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Gong Qinwang, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Gong-Qinwang, besøkt 9. oktober 2017
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 15. desember 2014
- ^ Union List of Artist Names, ULAN 500355302, utgitt 8. desember 2014, besøkt 21. mai 2021