Robert De Niro
Robert De Niro (født 1943) er en amerikansk skuespiller og filmprodusent. Han er spesielt kjent for sitt samarbeid med regissøren Martin Scorsese, et samarbeid som har resultert i flere store filmer, inkludert Mean Streets (1973), Taxi Driver (1976), Den rasende oksen (1980) og Mafiabrødre (1990).[12]
| Robert De Niro | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Robert Anthony De Niro 17. aug. 1943[1][2][3][4]  (81 år)New York[5] Manhattan | ||
| Beskjeftigelse | Filmregissør, filmprodusent, filmskuespiller, stemmeskuespiller, TV-produsent, manusforfatter, teaterskuespiller, skuespiller, teaterprodusent, produsent, regissør, produsent, skribent | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | 6 oppføringer
Stella Adler Studio of Acting
Lee Strasberg Theatre and Film Institute Little Red School House and Elisabeth Irwin High School HB Studio P.S. 41 Rhodes Preparatory School | ||
| Ektefelle | Diahnne Abbott (1976–1988) (avslutningsårsak: skilsmisse) Grace Hightower (1997–2018) (avslutningsårsak: skilsmisse, bryllupssted: Marbletown) | ||
| Partner(e) | Charmaine Sinclair (1993–1995) Toukie Smith | ||
| Far | Robert De Niro, Sr. | ||
| Mor | Virginia Admiral | ||
| Barn | Drena De Niro Raphael De Niro[6] Elliot De Niro Julian De Niro Aaron De Niro | ||
| Parti | Det demokratiske parti | ||
| Nasjonalitet | USA Italia (2006–) | ||
| Medlem av | American Academy of Arts and Sciences | ||
| Utmerkelser | 15 oppføringer
Donostia-prisen (2000)
Oscar for beste mannlige hovedrolle (1980) (for verk: Den rasende oksen, tema for: 53rd Academy Awards) Oscar for beste mannlige birolle (1973) (for verk: Gudfaren 2, tema for: 47th Academy Awards) Theatre World Special Award (1987)[7] Presidentens frihetsmedalje (2016)[8] Kennedy Center Honors AFI Life Achievement Award (2003) Storoffiser av Republikken Italias fortjenstorden Kommandør av Ordre des Arts et des Lettres Golden Globe Award for beste mannlige hovedrolle i en dramafilm (1980) (for verk: Den rasende oksen) Cecil B. DeMille Award (2010) Gulløven (1993)[9] Ridder av Æreslegionen (1997) Global Citizen Awards (2014)[10] Marrakech International Film Festival Honorary Award[11] | ||
| Aktive år | 1963– | ||
| IMDb | IMDb | ||
| Signatur | |||
_US-amerikanischer_Schauspieler.png) | |||
Bakgrunn
redigerDe Niro ble født i New York City, som sønn av Virginia Admiral og Robert De Niro sr., en maler og skulptør av irsk og italiensk avstammning. Moren til De Niro var av engelsk, nederlandsk, tysk og fransk herkomst. I 2004 fikk han også italiensk statsborgerskap.[13][14]
De Niro vokste opp i Little Italy på Manhattan, hvor han bodde hos sin mor; foreldrene hans skilte seg to år etter han ble født da faren fortalte at han var homofil.[15] Faren bodde i gangavstand og De Niro tilbrakte mye tid med han. Som ung ble han kalt «Bobby Milk» grunnet sin bleke hudfarge. I en alder av 16 år droppet han ut av high school for å satse fullt på en karriere innen skuespill.[16] Han studerte skuespill på blant annet Lee Strasbergs Actors Studio, hvor blant andre James Dean, Al Pacino og Dustin Hoffman studerte.[17]
Karriere
redigerRobert De Niros gjennombrudd kom i 1973, da han spilte i Scorseses På skyggesiden sammen med blant annet Harvey Keitel, en film som for alvor befestet De Niros posisjon. Et år senere mottok han en Oscar for beste mannlige birolle for sin tolkning av den unge Vito Corleone i Francis Ford Coppolas film Gudfaren II. Det gjorde De Niro til én av fem skuespillere som har mottatt en Oscar for en rolle hvor karakteren nesten utelukkende snakket et annet språk en engelsk. Med unntak av noen få linjer på engelsk snakket De Niro siciliansk. I tillegg er han og Marlon Brando de eneste som har vunnet en Oscar for å spille den samme karakteren. Brando vant for rollen som den eldre Vito Corleone i Gudfaren.
.jpg)
I 1976 spilte De Niro den halvt psykopatiske taxisjåføren Travis Bickle som ville «skylle vekk alt avskum» i thrilleren Taxi Driver.
De Niro fikk sin andre Oscar for rollen som bokseren Jake La Motta i Den rasende oksen(1980). Han la på seg 27 kg og lærte seg boksing for denne rollen.[18] I tilknytning til rollen som den unge Vito Corleone, bodde De Niro en periode på Sicilia for å lære seg siciliansk[19] og jobbet som taxisjåfør da han skulle sette seg inn i rollen for Taxi Driver.[20][21] I 1984 spilte han sammen med blant annet James Woods og Joe Pesci i Sergio Leones gangsterepos Ondt blod i Amerika.
I 1990 spilte han i Scorseses Mafiabrødre, en film som viser gangsteren Henry Hills vekst og fall innen mafiaen. Denne filmen er basert på en sann historie,[22] og er en skildring av mafiamiljøets hverdag. Samme år spilte han i Awakenings, regissert av Penny Marshall, der han som pasienten Leonard Lowe får tilbake livet sitt.
Cape Fear fra 1991 er et eksempel på psykologisk terror, med Nick Nolte og Jessica Lange som ofre for psykopaten Max Cadys (De Niro). Dette er en nyinnspilling av filmen med samme navn fra 1962, med Robert Mitchum og Gregory Peck i hovedrollene. Filmen Casino fra 1995 skildrer hvordan mafiaen gjør sitt inntog i casinovirksomheten, før industrien til slutt faller sammen. De Niro, Joe Pesci og Sharon Stone spilte hovedrollene i dramaet som ble regissert av Martin Scorsese.
I 1995 spilte De Niro og Al Pacino sammen i filmen Heat. Heat er regissert av Michael Mann, og er en katt-og-mus-lek mellom mesterforbryteren Neil McCauley (De Niro) og den hardbarkede politimannen Vincent Hanna (Pacino).
I 2000 spilte Robert De Niro den strenge svigerfaren og eks-CIA agenten Jack Byrnes, som treffer datterens forlovede Gaylord Focker (Ben Stiller) for første gang i komedien Meet The Parents. Filmen ble en suksess og har fått to oppfølgere, Meet The Fockers (2004) og Little Fockers (2010). Samme år som Meet The Fockers kom ut, spilte De Niro i skrekk-thrilleren, Hide and Seek.
I slutten av 2010 ble det klart at Robert De Niro og Martin Scorsese skulle gjenforenes etter over 15 år. Den kommende filmen The Irishman har også Al Pacino og Joe Pesci på rollelisten.[23][24]
Robert De Niro eier sitt eget filmselskap, Tribeca Film Center i New York og var en av grunnleggerne til den årlige Tribeca Film Festival, en respons til terrorangrepet 11. september 2001.[25] I tillegg til å være skuespiller, har han også fått sin regidebut i filmen A Bronx Tale (1993). 13 år senere regisserte De Niro The Good Shepherd med Matt Damon og Angelina Jolie. Han hadde også en liten rolle i filmen som general Bill Donovan, mannen som rekrutterer Damons karakter til kontraspionasjens verden.
Politikk
redigerDe Niro er en profilert kritiker av politikeren Donald Trump. Han kalte Trump en klovn og monster, og advarte mot glidning mot diktatur dersom Trump blir valgt på nytt i 2024.[26][27][28][29] National Association of Broadcasters trakk tilbake en utmerkelse til De Niro etter uttalelsene.[30]
Filmografi
redigerPriser og nominasjoner
redigerOscar
rediger- 1974 – Vant Oscar for beste mannlige birolle - Gudfaren 2
- 1976 – Nominert til Oscar for beste mannlige hovedrolle – Taxisjåføren
- 1978 – Nominert til Oscar for beste mannlige hovedrolle – Hjortejegeren
- 1980 – Vant Oscar for beste mannlige hovedrolle – Den rasende oksen
- 1990 – Nominert til Oscar for beste mannlige hovedrolle – Oppvåkningen
- 1991 – Nominert til Oscar for beste mannlige hovedrolle – Cape Fear
- 2012 – Nominert til Oscar for beste mannlige birolle - Silver Linings Playbook – Kjærlighetens galskap
New York Film Critics Circle
rediger- 1976 – Vinner av kategorien beste mannlige skuespiller – Taxisjåføren
- 1980 – Vinner av kategorien beste mannlige skuespiller – Den rasende oksen
- 1990 – Vinner av kategorien beste mannlige skuespiller – Oppvåkningen
- 1990 – Vinner av kategorien beste mannlige skuespiller – Cape Fear
Biografier
rediger- Baxter, John (2002). De Niro: A Biography. HarperCollins. ISBN 978-0-00-257196-8.
- Dougan, Andy (2003). Untouchable: A Biography of Robert De Niro. Da Capo Press. ISBN 1-56025-469-6.
Referanser
rediger- ^ Gemeinsame Normdatei, «Robert De Niro», GND-ID 118823930, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, brockhaus.de, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000016428, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 17020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Notable Names Database, NNDB 765/000023696, besøkt 16. desember 2016[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.theatreworldawards.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ President Obama Names Recipients of the Presidential Medal of Freedom, www.whitehouse.gov[Hentet fra Wikidata]
- ^ asac.labiennale.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.atlanticcouncil.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ en.yabiladi.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ Jason Rossi (8. desember 2018): The Martin Scorsese Movies That Defined Robert De Niro's Career Arkivert 29. januar 2019 hos Wayback Machine.. Cheat Sheet
- ^ De Niro: "I have an Italian passport, I have finally come home". Rome Film Festival
- ^ De Niro defends Italian citizenship honour. Irish Examiner
- ^ Jerry Portwood (17. august 2016): Robert De Niro: Me & My Gay Dad. Out
- ^ Dougan, side 17.
- ^ Dougan, side 17-18.
- ^ Richard Schickel (mars 2010): Brutal Attraction: The Making of Raging Bull. Vanity Fair
- ^ Untouchable: Robert De Niro: Unauthorised
- ^ Andrew J. Rausch: The Films of Martin Scorsese and Robert De Niro
- ^ Robert De Niro’s Taxi Cab License Used to Prepare for Taxi Driver (1976). openculture.com
- ^ Gabe Paoletti (18. september 2017): The Real-Life Goodfellas: Meet The Mobsters Behind The Movie. allthatsinteresting.com
- ^ Martin Scorsese's The Irishman Looks Like Being Netflix's Biggest Film Ever Lad bible
- ^ Kaleem Aftab (3. desember 2018): Martin Scorsese on why 'The Irishman' was "a risky film" for Netflix. Screen Daily
- ^ BBC (27. april 2012): Cuban 'defector film' takes Tribeca prizes. BBC
- ^ «Robert De Niro, as Biden Surrogate, Says Trump ‘Absolutely’ Should Go to Jail». New York TImes. 28. mai 2024.
- ^ Staff, C. N. N. (29. mai 2024). «See De Niro slam Trump and clash with supporters outside courthouse | CNN Politics» (på engelsk). Besøkt 5. september 2024.
- ^ Moshakis, Alex (15. oktober 2023). «‘Our political situation is such a fragile thing’: Robert De Niro on fatherhood, family – and Trump». The Observer (på engelsk). ISSN 0029-7712. Besøkt 5. september 2024.
- ^ Beckett, Lois (1. juni 2024). «Robert De Niro denied leadership award after speaking out against Trump». The Observer (på engelsk). ISSN 0029-7712. Besøkt 5. september 2024.
- ^ «Robert De Niro has award withdrawn after calling Donald Trump 'monster' outside trial». Sky News (på engelsk). Besøkt 5. september 2024.
Eksterne lenker
rediger
- (en) Robert De Niro på Internet Movie Database
- (sv) Robert De Niro i Svensk Filmdatabas
- (da) Robert De Niro på Filmdatabasen
- (da) Robert De Niro på Scope
- (fr) Robert De Niro på Allociné
- (en) Robert De Niro på AllMovie
- (en) Robert De Niro hos Rotten Tomatoes
- (en) Robert De Niro hos TV Guide
- (en) Robert De Niro hos The Movie Database
- (en) Robert De Niro hos Internet Broadway Database