Komediens konge[4], (originaltittel: The King of Comedy) er en amerikansk satirisk svart komedie fra 1982 regissert av Martin Scorsese, og med Robert De Niro, Jerry Lewis og Sandra Bernhard i hovedrollene.

Komediens konge
orig. The King of Comedy
Generell informasjon
GenreDramafilm, filmkomedie, kriminalfilm
Utgivelsesår1982
NasjonalitetUSA
Lengde109 min.
SpråkEngelsk
Bak kamera
RegiMartin Scorsese Rediger dette på Wikidata
ManusPaul D. Zimmerman Rediger dette på Wikidata
TemaAmbisjon,[1] megalomani,[1] fan,[1] besettelse,[1] stalker,[1] kidnapping,[1] parasocial relationships[1] Rediger dette på Wikidata
Produsent(er)Arnon Milchan
MusikkRobbie Robertson Rediger dette på Wikidata
FotoFred Schuler Rediger dette på Wikidata
KlippThelma Schoonmaker Rediger dette på Wikidata
Foran kamera
MedvirkendeRobert De Niro, Jerry Lewis, Sandra Bernhard, Diahnne Abbott, Shelley Hack, Martin Scorsese, Tony Randall, Don Letts, Ed Herlihy, Ellen Foley, Fred de Cordova, Liza Minnelli, Mary Elizabeth Mastrantonio, Mick Jones, Victor Borge, Marta Heflin, Gerard Murphy, Edgar Scherick, Joe Strummer, Joyce Brothers, Kim Chan, Catherine Scorsese, Paul Simonon, Chuck Low, Loretta Clemens Tupper, Scotty Bloch, Senator Bobby, Margo Winkler, Tony Devon, Thelma Lee Rediger dette på Wikidata
Annen informasjon
Farve/s.hvFarger Rediger dette på Wikidata
Filmselskap20th Century Studios, Regency Enterprises Rediger dette på Wikidata
Distributør(er)20th Century Studios
Netflix
Budsjett19 000 000 USD Rediger dette på Wikidata
Premiere(r)18. desember 1982
4. mars 1983 (Tyskland)[2]
18. februar 1983 (USA)[3]
UtmerkelserLondon Film Critics Circle Award for Film of the Year (1983) (vinner: Martin Scorsese)
National Society of Film Critics Award for Best Supporting Actress (1983) (vinner: Sandra Bernhard)
BAFTA-prisen for beste originale manuskript (1984) (vinner: Paul D. Zimmerman)
Eksterne lenker

Handlingsreferat rediger

Rupert Pupkin er en ung ambisiøs standup-komiker som forsøker å starte karrieren sin. Etter å ha møtt Jerry Langford, en suksessfull komiker og talkshow-vert, tror Rupert at hans store mulighet endelig har kommet. Han forsøker å få en plass på Langfords show, men blir kontinuerlig avvist av programmets ansatte - spesielt Cathy Long, og til slutt av Jerry Langford selv. Underveis hengir Rupert seg til forseggjorte og besettende fantasier, hvor han og Langford er kolleger og har blitt gode venner. Utslitt av konstant avvisning klekker Rupert ut et komplott ved hjelp av Masha, som er like besatt av Langford som Rupert er.

Men i stedet for løsepenger, krever Rupert at han skal få plass på kveldens episode av Langfords show - og at hele episoden skal sendes på vanlig måte. TV-studioets sjefer, deres advokater og FBI-agenter samtykker i kravene deres, med den forståelse at Jerry Langford skal bli løslatt samtidig som programmet skal sendes på TV. Mellom innspillingen av episoden og sendingen, får Masha også sin «drømme-date» samen med Langford, som er teipet fast til en stol i et rekkehusManhattan som tilhørte Mashas foreldre. Men Langford overbeviser henne om å løsne ham, som en del av stevnemøtet deres. Han forsøker å få tak i pistolen hennes, men han oppdager at dette egentlig bare var en lekepistol og inneholder defekte kuler.

Langford slår ned Masha og flykter fra området, hvor han sint kan se Ruperts fulle stand-up-rutine. I mellomtiden blir Ruperts handling godt mottatt av publikum i studio. I løpet av handlingen beskriver han blant annet sin vanskelige oppvekst, samtidig som han ler av omstendighetene. Rupert avslutter deretter sin opptreden ved å tilstå overfor publikum at han hadde kidnappet Langford, for å komme seg inn i show-bransjen. Mens publikum bare ler, i den tro at dette fremdeles er en del av hans planlagte opptreden. Rupert avslutter showet med å si «bedre å være konge for en natt enn en skøyer hele livet» og rett etter episoden blir han umiddelbart arrestert av FBI

Skuespillere rediger

 
Robert De Niro.
  • Robert De Niro som Rupert Pupkin. En stand-up komiker med psykiske problemer, som ønsker å opptre på Langfords show.
  • Jerry Lewis som Jerry Langford, en berømt TV-vert.
  • Sandra Bernhard som Masha. En annen psykisk syk tilhenger av Langford, og hans show.
  • Diahnne Abbott som Rita Keene. En bartender, og Ruperts kjæreste.
  • Shelley Hack som Cathy Long. Sekretær for Langford.
  • Margo Winkler som resepsjonist for Langfords bedrift.
  • Kim Chan som Jonno, som ansatt for Langford.
  • Frederick De Cordova som Bert Thomas. Produsent for Langfords TV-serie.
  • Edgar Scherick som Wilson Crockett, ansatt ved TV-programmet.
  • Ed Herlihy som seg selv.
  • Tony Randall som seg selv.
  • Victor Borge som seg selv.
  • Joyce Brothers som seg selv.
  • Catherine Scorsese som Ruperts mor (bare stemme)
  • Cathy Scorsese som Dolores. En tilhenger av Rupert Pupkin.
  • Martin Scorsese som en TV-direktør
  • Charles Scorsese som mann ved en pub

Referanser rediger

  1. ^ a b c d e f g (på en) The King of Comedy, Composer: Robbie Robertson. Screenwriter: Paul D. Zimmerman. Director: Martin Scorsese, 18. desember 1982, ASIN B00CJVH786, Wikidata Q1122281 
  2. ^ www.zweitausendeins.de[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Internet Movie Database, www.imdb.com, besøkt 30. mars 2024[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ «filmfront.no» (norsk). Besøkt 1. juni 2016. 

Eksterne lenker rediger