Lee Strasberg
Lee Strasberg (født Israel Strassberg; 17. november 1901 i Budzanów i Østerrike-Ungarn, død 17. februar 1982) var en amerikansk teaterregissør, teaterprodusent, skuespillerinstruktør og skuespiller. Han ble født i Østerrike-Ungarn, men immigrerte til USA som barn og ble senere amerikansk statsborger. Strasberg var aktiv i teatermiljøet og startet selv flere teaterskoler. Han regnes av mange som nestoren innen amerikansk method acting. Strasberg døde 80 år gammel av hjerteinfarkt.
| Lee Strasberg | |||
|---|---|---|---|
| Født | 17. nov. 1901[1][2][3][4] Budaniv (Østerrike-Ungarn) | ||
| Død | 17. feb. 1982[1][2][3][4] (80 år) New York (USA)[5] | ||
| Beskjeftigelse | Skuespiller, regissør, lærer | ||
| Ektefelle | Paula Strasberg (–1966) Anna Strasberg (1967–) | ||
| Barn | Susan Strasberg John Strasberg | ||
| Nasjonalitet | USA[6] | ||
| Gravlagt | Westchester Hills Cemetery | ||
| Utmerkelser | Stjerne på Hollywood Walk of Fame | ||
| Aktive år | 1937– | ||
| Nettsted | https://www.methodactingstrasberg.com | ||
| IMDb | IMDb | ||
Privatliv rediger
Israel Strassberg ble født 17. november 1901 i Budzanów i Østerrike-Ungarn (nå Budaniv i Ukraina).[7] Da han var sju år gammel immigrerte han med familien til USA, der de bosatte seg på Lower East Side på Manhattan. En av Strasbergs brødre døde under spanskesyken i 1918.[8] Strasberg sluttet på high school av økonomiske årsaker.[9]
Strasberg var gift med skuespillerinnen Nora Krecaun fra 1926 til hun døde av kreft tre år senere.[10] I 1934 giftet han seg med skuespillerinnen og skuespillerinstruktøren Paula Miller. Paret fikk barna Susan og John sammen.[11] I 1966 døde Paula av hjerteinfarkt.[12] Strasbergs tredje kone var skuespillerinnen Anna Mizrahi. Sammen med henne fikk han sønnene David og Adam.[10]
Strasberg ble amerikansk statsborger i 1936.[13] Da hans tidligere elev Marilyn Monroe døde i 1962, arvet han alle hennes personlige eiendeler, samt størstedelen av det øvrige dødsboet.[14] Etter hans død arvet hans tredje kone, Anna, det som var igjen.[15] Strasberg døde 17. februar 1982 i New York av hjerteinfarkt.[11] Han er gravlagt på Westchester Hills Cemetery.
Karriere rediger
Skuespillerdebut rediger
Strasberg ble skuespiller i Chrystie Street Settlements dramagruppe og begynte å bruke navnet I. Lee Strasberg, senere bare Lee Strasberg.[16] Han studerte skuespill under Richard Boleslawski, som hadde studert under den russiske skuespillerinstruktøren Konstantin Stanislavskij.[7] Strasberg hadde sin profesjonelle debut som skuespiller i Processional, produsert av Theater Guild, i 1925.
Utviklingen av «method acting» rediger
I 1931 grunnla Strasberg, Harold Clurman og Cheryl Crawford Group Theatre, som var inspirert av Stanislavskijs Moskva kunstnerteater.[17] Teaterkollektivet inkluderte blant andre Elia Kazan, Stella Adler, Franchot Tone, Robert Lewis, John Garfield, Morris Carnovsky, Phoebe Brand, Lee J. Cobb og Ruth Nelson.[18] I 1934 oppstod det intern splittelse da Adler, etter å ha studert med Stanislavskij i Paris, kunne opplyse at han hadde forkastet sitt tidligere fokus på skuespillerens indre følelsesliv, til fordel for en mer handlingsbasert teknikk.[17] Adler mente at Strasberg feiltolket Stanislavskij, og konflikten fortsatte til Strasberg trakk seg ut av Group Theatre i 1937.[18]
I 1947 opprettet Kazan, Lewis og Crawford Actors Studio, som Strasberg ble tilknyttet ett år senere.[7] Fra 1951 og frem til sin død var han kunstnerisk leder for organisasjonen.[19] Skuespillere som Al Pacino, Geraldine Page, Ben Gazzara, Patricia Neal, James Dean, Celeste Holm, Eli Wallach, Jane Fonda, Marilyn Monroe, Robert De Niro og Sally Field fikk opplæring av Strasberg.[16] I 1966 startet han Actors Studio West i Los Angeles, og i 1969 startet han Lee Strasberg Theatre and Film Institute i New York og Los Angeles. Strasberg regnes av mange som nestoren innen amerikansk method acting.[7]
Broadway rediger
Alle produksjonene i punktlisten er teaterstykker og originale produksjoner, med mindre noe annet er spesifisert.
- Processional (1925) – Skuespiller
- The Garrick Gaieties (1925) – Skuespiller
- The Chief Thing (1926) – Skuespiller
- Four Walls (1927) – Skuespiller
- The Vegetable (1929) – Regissør
- Red Rust (1929) – Skuespiller
- Green Grow the Lilacs (1931) – Skuespiller
- The House of Connelly (1931) – Medregissør, produsert av Group Theatre
- 1931- (1931) – Regissør, produsert av Group Theatre
- Night Over Taos (1932) – Regissør, produsert av Group Theatre
- Success Story (1932) – Regissør, produsert av Group Theatre
- Men in White (1933) – Regissør, produsert av Group Theatre
- Gentlewoman (1934) – Regissør, produsert av Group Theatre
- Gold Eagle Guy (1934) – Regissør, produsert av Group Theatre
- Paradise Lost (1935) – Produsert av Group Theatre
- Case of Clyde Griffiths (1936) – Regissør, produsert av Group Theatre
- Johnny Johnson (1936) – Regissør, produsert av Group Theatre
- Many Mansions (1937) – Regissør
- Golden Boy (1937) – Produsert av Group Theatre
- Roosty (1938) – Regissør
- Casey Jones (1938) – Produsert av Group Theatre
- All the Living (1938) – Regissør
- Dance Night (1938) – Regissør
- Rocket to the Moon (1938) – Produsert av Group Theatre
- The Gentle People (1939) – Produsert av Group Theatre
- Awake and Sing! (1939), Nypremiere – Produsert av Group Theatre
- Summer Night (1939) – Regissør
- Night Music (1940) – Produsert av Group Theatre
- The Fifth Column (1940) – Regissør
- Clash by Night (1941) – Regissør
- A Kiss for Cinderella (1942), Nypremiere – Regissør
- R.U.R. (1942), Nypremiere – Regissør
- Apology (1943) – Regissør og produsent
- South Pacific (1943, ingen relasjon til musikalen South Pacific) – Regissør
- Skipper Next to God (1948) – Regissør
- The Big Knife (1949) – Regissør
- The Closing Door (1949) – Regissør
- Bak kulissene (1950) – Medprodusent
- Peer Gynt (1951), Nypremiere – Regissør
- Selsomt mellomspill (1963), Nypremiere – Produsert av Actors Studio
- Marathon '33 (1963) – Produksjonsveileder
- Tre søstre (1964), Nypremiere – Regissør, produsert av Actors Studio
Filmroller rediger
Strasberg spilte også selv i noen filmer. Mest oppmerksomhet fikk han for rollen som Hyman Roth i Gudfaren 2 (1974). Rollefiguren var en eldre jødisk mann, med bakgrunn fra organisert kriminalitet, som hadde slått seg ned i Miami og derfra ledet kriminell virksomhet på Cuba. I løpet av filmen pådrar han seg Michael Corleones vrede; Corleone ble spilt av Strasbergs tidligere elev Al Pacino. Strasberg ble Oscar-nominert for rolletolkningen sin, men prisen gikk til Robert De Niro, som også hadde vært en av hans elever. Senere hadde han blant annet roller i Alarm på Nord-Ekspressen (1976) og La oss robbe banken (1979).
Filmografi rediger
| År | Tittel | Rolle | Merknad |
|---|---|---|---|
| 1937 | Alt for kjærligheten | Pat | Ukreditert |
| 1953 | China Venture | Patterson | |
| 1974 | Gudfaren 2 | Hyman Roth |
|
| 1976 | Alarm på Nord-Ekspressen | Herman Kaplan | |
| 1977 | The Godfather Saga | Hyman Roth | Miniserie |
| 1978 | The Last Tenant | Frank | TV-film |
| 1979 | Loven er lik for alle | Bestefar Sam | |
| Med ryggen mot veggen | David Rosen | ||
| La oss robbe banken | Willie | Pasinettiprisen for beste mannlige hovedrolle på Filmfestivalen i Venezia | |
| 1981 | Operasjon nynazist | Morton Weisman | TV-film |
Bibliografi rediger
- Strasberg, Lee (1987). A Dream of Passion: The Development of the Method (engelsk). Little, Brown.
Priser og nominasjoner rediger
Strasberg fikk en stjerne på Hollywood Walk of Fame 6757 Hollywood Blvd. 27. november 1977.[20]
| År | Pristittel | Kategori | Film/Teaterstykke | Resultat |
|---|---|---|---|---|
| 1963 | Tony-prisen | Beste produsent | Selsomt mellomspill | Nominert |
| 1974 | New York Film Critics Circle | Beste mannlige birolle | Gudfaren 2 | 3.-plass |
| 1975 | Oscar | Beste mannlige birolle | Gudfaren 2 | Nominert |
| Golden Globe | Mest lovende nykommer – Mann | Gudfaren 2 | Nominert | |
| 1980 | Filmfestivalen i Venezia | Pasinettiprisen for beste mannlige hovedrolle | La oss robbe banken | Vant |
Referanser rediger
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Lee-Strasberg, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118845802, besøkt 13. august 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000011544, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ LIBRIS, libris.kb.se, utgitt 19. februar 2004, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d Gussow, Mel (18. februar 1982). «Lee Strasberg of Actors Studio Dead». The New York Times (engelsk). Arkivert fra originalen 24. mai 2015. Besøkt 6. juni 2015.
- ^ Vespa, Mary (13. desember 1976). «He Befriended Monroe, He Scolds Pacino, He Makes Burstyn Cry: It's Lee Strasberg of the Method». People (engelsk). Arkivert fra originalen 5. mars 2016. Besøkt 6. juni 2015.
- ^ Carnicke, Sharon Marie (2008). Stanislavsky in Focus: An Acting Master for the Twenty-First Century (engelsk). Routledge. s. 45. ISBN 978-1135974497.
- ^ a b Vespa, Mary (13. desember 1976). «He Befriended Monroe, He Scolds Pacino, He Makes Burstyn Cry: It's Lee Strasberg of the Method». People (engelsk). Arkivert fra originalen 5. mars 2016. Besøkt 6. juni 2015.
- ^ a b «Lee Strasberg dies; called guiding force in stage and films». The Telegraph (engelsk). 18. februar 1982.
- ^ «Drama Coach Strasberg Dies». The Miami News (engelsk). 1. mai 1966.[død lenke]
- ^ «Lee Strasberg dies - Feb 17, 1982» (engelsk). History. Arkivert fra originalen 5. september 2015.
- ^ Victor, Adam (1999). The Marilyn Encyclopedia (engelsk). The Overlook Press. s. 293. ISBN 978-0879517182.
- ^ Victor, Adam (1999). The Marilyn Encyclopedia (engelsk). The Overlook Press. s. 288. ISBN 978-0879517182.
- ^ a b «Lee Strasberg dies; called guiding force in stage and films». The Telegraph (engelsk). 18. februar 1982.
- ^ a b Banham, Martin (1995). The Cambridge Guide to Theatre (engelsk). Cambridge University Press. s. 456. ISBN 978-0521434379.
- ^ a b Bloom, Ken (2007). The Routledge Guide to Broadway (engelsk). Taylor & Francis. s. 94. ISBN 978-0415973809.
- ^ McNulty, Charles (22. november 2009). «Domestic drama: Lee Strasberg's family continues the legacy of instruction, despite some friction». Los Angeles Times (engelsk). Arkivert fra originalen 10. mars 2016. Besøkt 6. juni 2015.
- ^ «Lee Strasberg» (engelsk). Hollywood Chamber of Commerce. Arkivert fra originalen 1. februar 2016.
Eksterne lenker rediger
- (en) Lee Strasberg på Internet Movie Database
- (sv) Lee Strasberg i Svensk Filmdatabas
- (da) Lee Strasberg på Filmdatabasen
- (fr) Lee Strasberg på Allociné
- (en) Lee Strasberg på AllMovie
- (en) Lee Strasberg hos Turner Classic Movies
- (en) Lee Strasberg hos Rotten Tomatoes
- (en) Lee Strasberg hos The Movie Database
- (en) Lee Strasberg hos Internet Broadway Database
- The Lee Strasberg Theatre & Film Institute Arkivert 14. mars 2016 hos Wayback Machine.