Wikipedia

Ripiphorinae

Snyltebiller (Ripiphorinae) er en underfamilie av snyltebiller som skiller seg ganske mye fra andre biller når det gjelder utseende og levevis. De er blant de svært få billene som lever som parasittoider, det vil si at larvene utvikler seg på en vert som de til slutt dreper, i motsetning til ekte parasitter som ikke dreper verten sin. Noen arter ligner på broddbiller (Mordellidae) men skiller seg fra disse på at bakkroppen ikke er trukket ut til en spiss, og at antennene er kam- eller buskformede. Andre har svært reduserte dekkvinger og ligner lite på biller i det hele tatt, snarere på store viftevinger (Strepsiptera). Vi har to arter i Norge.[1]

Ripiphorinae
Macrosiagona sp.
Nomenklatur
Ripiphorinae
Gemminger & Harold, 1870
Populærnavn
snyltebiller[1]
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenBiller
OverfamilieTenebrionoidea[2]
Økologi
Antall arter: ca. 240, én i Norge
Habitat: terrestrisk, parasitter på andre insekter
Utbredelse: alle verdensdeler
Inndelt i

Utseende rediger

Middelsstore (4 – 36 mm) biller med sterkt varierende kroppsform. Hannene har buskformede antenner. De typiske gruppene har en kileformet kropp og ligner broddbiller (Mordellidae). Likson disse er de mer hvelvet på undersiden enn på oversiden, og dekkvingene dekker ikke hele bakkroppen. Noen arter har et sterkt avvikende utseende og det er vanskelig å kjenne dem igjen som biller. Hodet er temmelig lite og ofte mer eller mindre skjult under brystskjoldet. Antennene er middels lange og buskformede hos hannene, ofte ganske korte og trådformede hos hunnene. Dekkvingene er oftest korte, og møtes ikke fullstendig i midten, slik at bakkroppen og flygevingene ikke er fullstendig dekket. Hos noen arter er de redusert til små skjell. Beina er lange og tynne. Det er ofte stor forskjell på kjønnene, og hunnene er mye større og tyngre enn hannene. Hos noen arter beholder hunnene mange larvelignende trekk, og utvikler ikke vinger.

Levevis rediger

Snyltebillene lever som parasitoider på andre insekter, det vil si at larvene utvikler seg på eller inne i en vert som de til slutt dreper. Dette i motsetning til såkalte ekte parasitter, som ikke dreper verten sin. Blant vertene finnes kakerlakker, treborende biller, bier og veps. De nyklekte larvene, som blir kalt planidium-larver, er små, langbeinte og kjappe. De kryper omkring til de finner en passende vert og hekter seg fast i denne, og forandrer seg deretter til en tykk, kortbent larve som spiser på verten. Den ene av artene som mer funnet i Norge, Metoecus paradoxus, snylter på sosiale vepser (Vespidae) som bygger underjordiske bol, særlig jordveps (Vespula vulgaris). Hunnen legger eggene sine på gammel, fuktig ved. De nyklekte larvene sitter der og venter på veps som kommer for å tygge ved som de bruker som papirmasse når de bygger på bolet sitt. Hvis de får kontakt med en veps hekter de seg fast i denne og blir med tilbake til bolet. Der finner de fram til en halvvoksen vepselarve som de borer seg inn i, og fullfører resten av livssyklusen inne i denne larven.

Systematisk inndeling rediger

 
Rhipiphorus diadasiae, hann
 
Metoecus paradoxus, hann, denne arten finnes i Norge og lever i vepsebol
Treliste

Referanser rediger

  1. ^ a b «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 24. oktober 2020. Besøkt 24. oktober 2020. 
  2. ^ «Artsdatabankens navneopplysninger med artstre». Artsdatabanken. 24. oktober 2020. Besøkt 24. oktober 2020. 

Kilder rediger

  • Zahradník, J. og Chvála, M. 1991. Teknologisk forlags store bok om insekter. N.W. Damm. Om snyltebiller, side 323.

Eksterne lenker rediger

  • Rhipiphorus, hunn: [1].
  • Rhipiphorus, hann: [2].
  • Metoecus paradoxus: [3].
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Ripiphorinae&oldid=23859548»