Riksdagsvalget i Sverige 2010
Trenger oppdatering: Denne artikkelen eller seksjonen er ikke oppdatert med ny utvikling eller ny informasjon. Du kan hjelpe Wikipedia med å oppdatere den. |
Riksdagsvalget i Sverige 2010 ble avholdt søndag 19. september 2010. I valget ble medlemmer av den svenske nasjonalforsamlingen, Sveriges riksdag, for perioden 2010 til 2014 valgt. Den nye riksdagen samles 4. oktober, og dette er også fristen for å danne ny regjering.
19. september 2010 | |||
---|---|---|---|
349 mandater på valg | |||
Valgdeltakelse | 84,63 % av 7,12 millioner stemmeberettigede | ||
Kandidat | Mona Sahlin | Fredrik Reinfeldt | Maria Wetterstrand |
Parti | S | M | Mp |
Stemmer | 30,7 %
|
30,1 %
|
7,3 %
|
Oppslutning | 30,66 | 30,06 | 7,34 |
Mandater | 112 |
107 |
25 |
Endring | 18 | 10 | 6 |
Kandidat | Jan Björklund | Maud Olofsson | Göran Hägglund |
Parti | Fp | C | Kd |
Stemmer | 7,1 %
|
6,6 %
|
5,6 %
|
Oppslutning | 7,05 | 6,56 | 5,60 |
Mandater | 24 |
23 |
19 |
Endring | 4 | 6 | 5 |
Kandidat | Lars Ohly | Jimmie Åkesson | Rickard Falkvinge |
Parti | V | Sd | P |
Stemmer | 5,6 %
|
5,7 %
|
0,6 %
|
Oppslutning | 5,60 | 5,70 | 0,65 |
Mandater | 19 |
20 |
0 |
Endring | 3 | 20 | |
Sittende regjering | Fredrik Reinfeldts regjering | ||
Gjenvalgt | Fredrik Reinfeldts regjering | ||
Regjeringsalternativer
redigerValget sto mellom to blokker som utgjorde regjeringsalternativer: Den sittende borgerlige regjeringen, Alliansen, bestående av Moderaterna, Centerpartiet, Folkpartiet og Kristdemokraterna, mens den andre blokken, De rödgröna, besto av Socialdemokraterna, Miljöpartiet og Vänsterpartiet.
Nye momenter ved dette valget
redigerFør valget ble det sagt at Riksdagsvalget kunne bli historisk av tre årsaker:
- Sverige kunne for første gang få en kvinnelig statsminister ved Mona Sahlin om De rödgröna vant valget. Dette skjedde ikke.
- Sverige kunne for første gang gjenvelge en sentrum-høyre-regjering om Fredrik Reinfeldt og Alliansen vant valget. Dette skjedde – selv om Alliansen mistet sitt rene flertall.
- Sverige kunne for første gang velge inn representanter for et parti til høyre for Moderata samlingspartiet om Sverigedemokraterna kom over sperregrensen. Dette skjedde, og partiet kom inn med 20 mandater i Riksdagen.
Valgdagen
redigerValget fant sted søndag 19. september 2010 mellom kl. 08.00 og kl. 20.00. Det hadde vært anledning til å avgi forhåndsstemmer fra 1. september mens svenske ambassader og konsulater i utlandet tok imot stemmer allerede fra 26. august.
Samtidig med riksdagsvalget var det også valg på kommunfullmäktige og landstingsfullmäktige, som tilsvarer kommunestyrer og fylkesting i Norge.
Mandatfordelingen etter 2006-valget
redigerParti | Mandater |
---|---|
Moderata samlingspartiet (M) | 97 |
Centerpartiet (C) | 29 |
Folkpartiet liberalerna (FP) | 28 |
Kristdemokraterna (KD) | 24 |
Alliansen | 178 |
Sveriges socialdemokratiska arbetareparti (S) | 130 |
Vänsterpartiet (V) | 22 |
Miljöpartiet de gröna (MP) | 19 |
De rödgröna | 171 |
Valgresultater
redigerDe foreløpige sluttresultatene som inkluderer alle stemmene fra valgdagen, samt forhåndsstemmene og stemmene fra utlandet ble klarte torsdag 23. september. Disse avvek noe fra foreløpige resultatene fra valgnatten.[1]
Siden skal alle stemmene kontrolltelles og det endelige valgresultatet med endelig mandatfordeling, herunder fordelingen på personer innen partiene, skal etter planen være klart til godkjennelse 29. september.
Etter første kontrolltelling var marginene svært små, at dersom Kristdemokraterna fått ytterligere rundt 800 stemmer på landsbasis, samtidig med at Folkepartiet hadde fått syv stemmer til i Göteborg og 19 i Värmland, ville Alliansen fått majoritet i riksdagen.[2] Samtidig er det blitt avdekket en rekke uregelmessigheter i valget.[3] Valgresultatet er derfor blitt påklaget.[4]
Dette kan føre både til at opptellingen kan gå til gjennomprøvning av Valgprövningsnämnden. Da vil det ikke bli klart for endelig godkjenning før i november. Det er også en mulighet at det må foretas omvalg.[2]
Foreløpige valgresultater, før endelig kontrolltelling og godkjenning:[5][6]
Parti | Partileder | Antall stemmer | Prosent | Endring fra 2006 | Mandater | Endring fra 2006 | |
---|---|---|---|---|---|---|---|
Moderaterna (M) | Fredrik Reinfeldt | 1 791 766 | 30,06 | 3,83 | 107 | 10 | |
Kristdemokraterna (KD) | Göran Hägglund | 333 696 | 5,60 | 0,99 | 19 | 5 | |
Centerpartiet (C) | Maud Olofsson | 390 804 | 6,56 | 1,32 | 23 | 6 | |
Folkpartiet (FP) | Jan Björklund | 420 524 | 7,05 | 0,48 | 24 | 4 | |
De borgerlige (M+C+FP+KD) | 2 936 790 | 49,87 | 1,63 | 173 | 5 | ||
Socialdemokraterna (S) | Mona Sahlin | 1 827 497 | 30,66 | 4,33 | 112 | 18 | |
Miljöpartiet (MP) | Peter Eriksson Maria Wetterstrand |
437 435 | 7,34 | 2,09 | 25 | 6 | |
Vänsterpartiet (V) | Lars Ohly | 334 435 | 5,60 | 0,25 | 19 | 3 | |
De rödgröna (S+V+MP) | 2 598 967 | 43,60 | 2,48 | 156 | 15 | ||
Sverigedemokraterna (SD) | Jimmie Åkesson | 339 610 | 5,70 | 2,77 | 20 | 20 | |
Andre partier/lister * | 85 023 | 1,43 | 1,32 | — | — | ||
Antall godkjente stemmer | 5 960 408 | ||||||
Blanke ugyldige stemmer | 65 938 | ||||||
Andre ugyldige stemmer | 2 336 | ||||||
Totalt avgitte stemmer | 6 028 682 |
* Andre partier/lister:
Parti | Partileder | Stemmer | Prosent | Endring fra 2006 |
---|---|---|---|---|
Piratpartiet | Rickard Falkvinge | 38 491 | 0,65 | 0,02 |
Feministiskt initiativ | Gudrun Schyman/Stina Sundberg | 24 139 | 0,40 | 0,28 |
Sveriges pensionärers intresseparti | Leif Ekström | 11 078 | 0,19 | 0,33 |
De øvrige 11 314 stemmene (0,19 %) gikk til lister som fikk rundt 1 500 eller færre stemmer (bl.a. 1 564 stemmer til Landsbygdsdemokraterna som det 4. største politiske partiet utenfor Riksdagen).
Situasjonen etter valget
redigerValgresultatet som foreløpig innebærer at Alliansen ble den største politiske blokken uten egen majoritet, førte til at statsminister Fredrik Reinfeldt på valgnatten inviterte Miljöpartiet til samtaler. Dette ble imidlertid først avvist.[7] Men 27. september meddelte partiet at det, etter samtaler med Fredrik Reinfeldt, kunne tenke seg et samarbeidet med den borgerlige regjeringen i enkeltsaker, slik som innvandringspolitikk. Slik ønsket de å nøytralisere Sverigedemokraternas innflytelse i slike saker. Men partiet understreket at det ikke hadde noen interesse av å bli regnet som et samarbeidsparti til Alliansen.[8]
Riksdagsmedlemmer etter valget:
redigerSocialdemokraterna:
redigerChrister Adelsbo • Carina Adolfsson Elgestam • Ann-Christin Ahlberg • Urban Ahlin • Johan Andersson • Phia Andersson • Ann Arleklo • Luciano Astudillo • Lennart Axelsson • Ibrahim Baylan • Håkan Bergman • Hannah Bergstedt • Bo Bernhardsson • Patrik Björck • Catharina Bråkenhielm • Sven-Erik Bucht • Clas-Göran Carlsson • Gunilla Carlsson i Hisings Backa • Mikael Damberg • Adnan Dibrani • Susanne Eberstein • Hans Ekström • Tomas Eneroth • Christer Engelhardt • Kerstin Engle • Matilda Ernkrans • Kenneth G. Forslund • Isak From • Agneta Gille • Marie Granlund • Monica Green • Roza Güclü Hedin • Jonas Gunnarsson • Billy Gustafsson • Kerstin Haglö • Lena Hallengren • Arhe Hamednaca • Jörgen Hellman • Caroline Helmersson Olsson • Shadiye Heydari • Hans Hoff • Peter Hultqvist • Carina Hägg • Kent Härstedt • Berit Högman • Leif Jakobsson • Eva-Lena Jansson • Peter Jeppsson • Ann-Kristine Johansson • Lars Johansson • Morgan Johansson • Ylva Johansson • Peter Johnsson • Mattias Jonsson • Håkan Juholt • Anders Karlsson • Annelie Karlsson • Sara Karlsson • Yilmaz Kerimo • Kurt Kvarnström • Katarina Köhler • Jan-Olof Larsson • Lars Mejern Larsson • Désirée Liljevall • Åsa Lindestam • Elin Lundgren • Fredrik Lundh Sammeli • Johan Löfstrand • Louise Malmström • Carina Moberg • Pyry Niemi • Ingemar Nilsson • Jennie Nilsson • Kerstin Nilsson • Kristina Nilsson • Pia Nilsson • Marie Nordén • Ingela Nylund Watz • Carina Ohlsson • Fredrik Olovsson • Hans Olsson • Jasenko Omanović • Christina Oskarsson • Leif Pagrotsky • Veronica Palm • Peter Persson • Helene Petersson • Helén Pettersson • Leif Pettersson • Raimo Pärssinen • Carin Runeson • Mona Sahlin • Gunnar Sandberg • Ardalan Shekarabi • Eva Sonidsson • Maria Stenberg • Thomas Strand • Gunilla Svantorp • Per Svedberg • Suzanne Svensson • Björn von Sydow • Anna-Lena Sörenson • Olle Thorell • Tommy Waidelich • Anna Wallén • Börje Vestlund • Maryam Yazdanfar • Anders Ygeman • Christina Zedell • Karin Åström • Krister Örnfjäder • Sven-Erik Österberg • Thomas Östros
Moderatarna:
redigerMiljöpartiet:
redigerAgneta Börjesson • Agneta Luttropp • Annika Lillemets • Bodil Ceballos • Esabelle Dingizian • Gunvor G. Ericson • Gustav Fridolin • Helena Leander • Jabar Amin • Jan Lindholm • Jonas Eriksson • Kew Nordqvist • Lise Nordin • Magnus Ehrencrona • Maria Ferm • Mats Pertoft • Mehmet Kaplan • Per Bolund • Peter Eriksson • Peter Rådberg • Stina Bergström • Tina Ehn • Ulf Holm • Valter Mutt • Åsa Romson
Folkpartiet:
redigerCenterpartiet:
redigerSverigedemokraterna:
redigerVänsterpartiet:
redigerKristdemokraterna:
redigerAnders Andersson • Lars-Axel Nordell • Désirée Pethrus • Roland Utbult
Referanser
rediger- ^ «Valgnattresultater hos den svenske valgstyrelsen». Arkivert fra originalen 16. september 2010. Besøkt 20. september 2010.
- ^ a b «Kaos kan gi omvalg i Sverige» Aftenposten 23. september, besøkt 23. september 2010
- ^ -Fryker verden vil stemple oss som en bananrepublikk Aftenposten 24. september 2010, besøkt 25. september 2010
- ^ «Valet överklagat efter röstsjabbel» Svenska Dagbladet den 24 september 2010, besøkt 28. september 2010
- ^ Sluttresultater stemmer fra Den svenske valgstyrelsen, 23. september 2010, kl 16.02.
- ^ Mandatfordeling Den svenske valgstyrelsen
- ^ «MP vill inte bli stödparti åt regeringen» Arkivert 2. november 2011 hos Wayback Machine. SVT 20. september 2010, besøkt 28. september 2010
- ^ «MP: Ja till samarbete – nej till koalition med alliansen» Arkivert 29. september 2010 hos Wayback Machine. SVT 27. september 2010, besøkt 28. september 2010