Gudrun Schyman
Gerd Gudrun Maria Schyman (født 1948) er en svensk politiker og feminist som i 2005 var med på å starte partiet Feministiskt initiativ. Hun var tidligere vært aktiv i Vänsterpartiet og innvalgt i Riksdagen.
| Gudrun Schyman | |||
|---|---|---|---|
 Gudrun schyman i 2014 | |||
| Født | Gerd Gudrun Maria Schyman 9. juni 1948[1][2][3]  (75 år)Täby församling, Stockholms stift[1] | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, kvinnesaksforkjemper | ||
| Embete |
| ||
| Parti | Vänsterpartiet (1993–2004) Feministiskt initiativ (2004–2022)[4] Klimatalliansen (2022–)[5] | ||
| Nasjonalitet | Sverige | ||
| Nettsted | schyman | ||
Bakgrunn og tidlig yrkeskarriere rediger
Etter realskole arbeidet Schyman som kontorist på Posten, komplettert med voksenstudier på kveldstid årene 1967–69. Mellom årene 1970–72 utdannet hun seg til sosionom på Socialhögskolan i Stockholm. Deretter arbeidet hun som sosialarbeider mellom årene 1971–76 og 1982–88.
Politisk utvikling rediger
Schyman begynte sin politiske karriere innen Marxist-Leninistiska Kampförbundet. I 1977 flyttet hun til Simrishamn i Skåne, der hun ble partipolitisk engasjert for alvor. På fritiden arbeidet hun med miljø-, energi-, freds- og kvinnespørsmål. I 1977 ble hun også medlem av daværende Vänsterpartiet Kommunisterna – VPK (som i 1990 endret navn til Vänsterpartiet). Hun satt i Simrishamns kommunfullmäktige årene 1980–87 og i kommunens sosialnemnd 1982-87. Hun ble innvalgt i VPKs partiledelse i 1981 og i dets verkställande utskott i 1984. I Simrishamn fødte hun sine to barn og ble sett over hele Sverige i filmen om sønnens fødsel som ble vist på kurs for blivende foreldre.
I 1987 brøt hun opp fra både Skåne og ektemannen og flyttet med barna til kollektivhus på Värmdö utenfor Stockholm, der hun begynte å arbeide som sosialsekretær.
Den kritikk som et stund ble rettet mot partilederen Lars Werner deltok også Schyberg i – så langt at hun på partikongressen i 1990 tok kamp om lederskapet, men tapte. I januar 1993 seiret til sist Schyman i den interne maktkampen da hun ble valgt til Vänsterpartiets nye partileder. Schyman tok som første partileder avstand fra kommunismen, noe som ble sett på som en seier for «fornyerne» innen partiet.
I sin tid førte hun frem feminismen innen partiet til sin senere svært fremskutte posisjon i partiprogrammet. Videre hadde hun en særegen personlig og selvutleverende lederstil, som for eksempel da hun i sin selvbiografi fortale om sin ofte tragiske barndom, sine menn og sin alkoholisme. Hun gikk offentlig ut med sin alkoholisme i et TV-intervju og la seg deretter inn på et behandlingshjem. Etter et tilbakefall tok hun i 1997 fri fra politikken. Trass i et nytt tilbakefall året etter ble hun gjenvalgt som partileder i 1998. Den neste kongressen handlet mye om fornyelse kontra ren lære, og det fremkom kritikk mot at hun angivelig var for utadrettet og brukte for lite tid til partiets indre arbeid. Men velgerne syntes snarere å sette pris på Schymans utadrettede stil og det andre så på som menneskelige mangler.
Schyman satt som medlem av det svenske parlamentet Riksdagen i perioden 1988–2006. Hun var partileder for Vänsterpartiet frem til 1993–2003 og førte partiet frem til sitt hittil (2007) sterkeste valgresultat ved Riksdagsvalgene i 1998 – 11,99 prosent av stemmene.
På partikongressen for Vänsterpartiet i 2002 holdt Schyman (da partileder) en tale om blant annet menns undertrykkelse av kvinner som vakte stor oppmerksomhet og snart fikk tilnavnet «taliban-talen», ettersom hun sa at «samma normer, samma strukturer och samma mönster finns i såväl talibanernas Afghanistan som i Sverige».[6] Schyman lanserte i 2004 et forslag om «mansskatt» (journalistskapt uttrykk) som var ment som en kollektiv skatt for menn fordi hun mente mannen bar et kollektivt ansvar for vold mot kvinner.
I januar 2003 ble hun tvunget til å fratre som partileder etter at hun var blitt beskyldt for skattesvik. Hun forlot Vänsterpartiet i desember 2004 for å egne seg til feministisk politikk uten å tilhøre noe parti. Hun forble imidlertid Riksdagsrepresentant ut perioden, men nå som partiløs. Hun har selv fremholdt at årsaken til at hun forlot Vänsterpartiet var at dets politikk ikke kunne fremme feminismen.
I april 2005 var hun med på å starte organisasjonen Feministiskt initiativ som har en sterk feministisk profil, og i september ble Feministiskt initiativ på sitt første årsmøte vedtatt omgjort til et politisk parti for å kunne stille opp til valgene neste år. Det nystiftede partiet fikk ingen mandater inn i Riksdagen ved valget i 2006.
Bibliografi rediger
- (1992) Gudruns grunder om EG
- (1993) Gudrun anger tonen – nej till unionen!
- (1998) Gudrun Schyman: Människa, kvinna, mamma, älskarinna, partiledare ISBN 91-7054-864-1
Referanser rediger
- ^ a b Sveriges befolkning 1990, oppført som Schyman, Gerd Gudrun Maria, besøkt 29. august 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ ČSFD, ČSFD person-ID 263294[Hentet fra Wikidata]
- ^ Internet Movie Database, IMDb-ID nm0778021, besøkt 16. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Gudrun Schyman lämnar Fi», besøkt 1. april 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Gudrun Schyman: ”Klimatkrisen är nu”», besøkt 1. april 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ LUNDGREN, ÅSHILD EIDEM Foto: HAMPUS (15. august 2014). «Hjemmefesten». www.dn.no (norsk). Besøkt 18. april 2019.
Eksterne lenker rediger
- (sv) Offisielt nettsted
- (en) Gudrun Schyman – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Gudrun Schyman på Internet Movie Database
- Gudrun Schyman på Twitter
- (sv) Gudrun Schyman hos Sveriges riksdag