Richard von Greiffenklau

tysk prest

Richard von Greiffenklau zu Vollrads (født 1467 på Burg Vollrads ved Winkel (Rheingau) i Tyskland, død 3. mars 1531 på Schloß Ottenstein i Wittlich) var erkebiskop av Trier fra 1511.

Richard von Greiffenklau
Født1467[1][2]Rediger på Wikidata
Schloss Vollrads
Død13. mars 1531[3]Rediger på Wikidata
Burg Ottenstein
BeskjeftigelseKatolsk prest (1512–) Rediger på Wikidata
Embete
  • Kurfyrste
  • Roman Catholic Archbishop of Trier (1512–) Rediger på Wikidata
Utdannet vedJohannes Gutenberg-universitetet i Mainz (1487)
University of Paris (1483)
NasjonalitetTyskland

Biskopsvåpenet til Richard von Greiffenklau i domkirken i Trier
Richard von Greiffenklaus gravalter i domkirken

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

Richard stammet fra den rheingauiske adelsslekt Greiffenklau og var fjerde sønn av vizedom av Rheingau Johann von Greiffenklau zu Vollrads og hans hustru Klara von Ratsamhausen. Bestefaren Friedrich von Greiffenclau zu Vollrads (1401–1462) ble i 1456, etter en pilegrimsferd til Det Hellige Land, fransiskaner.[4] Dennes søster Isengart von Greiffenclau zu Vollrads var nonne i klosteret Marienberg i Boppard, ble regnet som reformator der og døde der i 1469, i hellighets ry.[5] Richard nevøer ved den berømte biskop av Worms og kurpfalziske kansler Johann von Dalberg, og hans brødre Friedrich von Dalberg, borgermester, og Wolfgang von Dalberg (1473–1522), kurpfalzisk amtmann i Oppenheim.[6]

Richard von Greiffenklau ble kannik i domkirken i Trier i 1487, og studerte i mange år i Paris. Senest 1503 ble han domkantor i Trier. Dessuten innehadde han også et kanonikat ved domkirken i Mainz.

Erkebiskop rediger

Den 15. mai 1511 ble han valgt til erkebiskop av Trier, og etter at pave Julius IIs stadfestelsesbulle og palliet var bragt fra Roma, ble han konsekrert den 30. mai 1512.

Erkebiskop Richard var særdeles aktiv i det tysk-romerske keiserdømmets affærer, og deltok personlig og regelmessig på riksdagene. Ved keiservalget i Frankfurt i 1519 arbeidet han forgjeves for at Frans I skulle bli den nye keiser, men da flertallet i stedet valgte Karl V, klarte han å etablere et brukbart forhold til ham.

I 1512 lot han de jødene som tidligere var blitt fordrevet fra erkestiftet vende tilbake. I 1515 reformerte han erkestiftets rettsvesen og gav nye lover. Han engasjerte seg også i reformen av benediktinernes klostre.

Under Riksdagen i Worms gjorde erkebiskop Richard gjentatte forsøk på å få Martin Luther til å underkaste seg og være villig til et kompromiss. Ifølge en rapport fra den pavelige nuntius Aleander tilbød han Luther at "dersom det var slik at han fryktet for drapstrusler fra sine tilhengere dersom han tilbakekalte (sine standpunkter), skulle han få et behagelig priorat ved en av hans borger og deretter en plass ved hans bord og i hans råd, og således nyte godt også av keiserens beskyttelse og pavens gunst". Men Luther avviste tilbudet.

Hans eget erkestift var stort sett uberørt av Luthers bevegelse, men etter hjemkomsten fra Worms kom han under angrep fra Franz von Sickingen, en av områdets "røverriddere", som misbilliget Richards holdning under keiservalget, og hans opposisjon mot Luther under riksdagen. Franz von Sickingen brente ned en rekke borger og landsbyer, og beleiret Trier uten å lykkes i å innta byen (1522). Etter feilslaget måtte han flykte, og døde året etter.

I 1527 ble Richard medlem av keiserens råd. Han deltok på Riksdagen i Speyer i 1529, og lot seg representere ved sin domprost og senere etterfølger Johann von Metzenhausen ved Riksdagen i Augsburg i 1530.

Litteratur rediger

Referanser rediger

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 24. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Richard von Greiffenclau (Richard), Brockhaus Online-Enzyklopädie-id richard-richard-von-greiffenclau[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ katolsk hierarki ID gvvr[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Genealogishe Webseite zu Johann von Greiffenclau
  5. ^ Webseite zum Epitaph der Isengart von Greiffenclau zu Vollrads
  6. ^ Genealogische Webseite zu Friedrich von Greiffenclau