Richard E. Taylor
Richard Edward Taylor (født 2. november 1929 i Medicine Hat i Alberta, død 22. februar 2018 i Stanford, California[12][13]) var en canadisk fysiker.
| Richard E. Taylor | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 2. nov. 1929[1][2][3][4] Medicine Hat | ||
| Død | 22. feb. 2018[2][4][5] (88 år) Stanford | ||
| Beskjeftigelse | Fysiker, universitetslærer | ||
| Utdannet ved | Stanford University University of Alberta | ||
| Nasjonalitet | Canada | ||
| Medlem av | 6 oppføringer
Royal Society (1997)
National Academy of Sciences (1993–) (Foreign Associate of the National Academy of Sciences) Royal Society of Canada American Association for the Advancement of Science American Academy of Arts and Sciences American Physical Society[6] | ||
| Utmerkelser | 9 oppføringer
Guggenheim-stipendiet[7]
Fellow of the Royal Society Nobelprisen i fysikk (1990) (sammen med: Jerome Isaac Friedman, Henry Way Kendall)[8][9] Companion of the Order of Canada Wolfgang Paul Lecture (1994) Fellow of the American Physical Society Panofsky-prisen (1989) (sammen med: Henry Way Kendall, Jerome Isaac Friedman)[10] Medlem av the Royal Society of Canada Honorary doctorate at the Blaise-Pascal university (1997)[11] | ||
| Arbeidssted | Stanford University Lawrence Berkeley National Laboratory École normale supérieure | ||
| Fagfelt | Fysikk | ||
|
| Nobelprisen i fysikk 1990 |
Taylor mottok Nobelprisen i fysikk i 1990, sammen med amerikanerne Jerome I. Friedman og Henry Way Kendall, «for deres nyskapende undersøkelser om sterkt uelastisk spredning av elektroner mot protoner og bundne nøytroner, som har vært av essensiell viktighet for utviklingen av kvarkmodellen innen partikkelfysikken».[14]
Forskningen som førte til Nobelprisen ble i fellesskap utført ved Stanford Linear Accelerator Center (SLAC) ved Stanford i California. I en rekke eksperimenter mellom 1967 og 1973 brukte de partikkelakseleratorer for å rette en stråle av elektroner med høy energi mot protoner og nøytroner. De fant at den måten elektronene spredtes ved kollisjonene indikerte at både protoner og nøytroner består av små elektrisk ladede partikler. Etter hvert ble det klart at disse partiklene motsvarte kvarkene som hadde blitt foreslått av Murray Gell-Mann og George Zweig i 1964.
Taylor tok doktorgrad ved Stanford University i 1962, og frem til 1968 inngikk han i forskerlaget ved Stanford Linear Accelerator Center. Han ble professor ved Stanford i 1970.
Referanser rediger
- ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Richard-E-Taylor, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000019735, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 60596, oppført som Richard Edward Taylor[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Richard Edward Taylor, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id taylor-richard-edward, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Solomon R. Guggenheim Museum, Guggenheim fellows ID richard-e-taylor, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Notable Names Database[Hentet fra Wikidata]
- ^ Guggenheim Fellows database, Guggenheim fellows ID richard-e-taylor[Hentet fra Wikidata]
- ^ Nobelstiftelsen, «Table showing prize amounts», verkets språk engelsk, utgitt april 2019, besøkt 3. februar 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ nobelprize.org, «The Nobel Prize in Physics 1990», verkets språk engelsk, besøkt 3. februar 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ W.K.H. Panofsky Prize in Experimental Particle Physics, www.aps.org, besøkt 7. oktober 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.univ-bpclermont.fr[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Nobel Prize-winning physicist Richard Taylor dies at 88». Stanford News (engelsk). 22. februar 2018. Besøkt 24. februar 2018.
- ^ McClain, Dylan Loeb (1. mars 2018). «Richard E. Taylor, Nobel Winner Who Plumbed Matter, Is Dead at 88». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 2. mars 2018.
- ^ The Nobel Prize in Physics 1990
Eksterne lenker rediger
- (en) Nobelprisen i fysikk 1990 hos Nobelprize.org
- (en) Richard E. Taylor hos Nobelprize.org i forbindelse med tildelingen av Nobelprisen i fysikk 1990