Richard Bienert
Richard Bienert (født 5. september 1881 i Smíchov i Praha i Østerrike-Ungarn, død 2. februar 1949 i Praha) var en ledende tsjekkisk polititjenestemann og politiker. Han var ministerpresident (statsminister) for Riksprotektoratet Böhmen-Mähren fra 19. januar til 5. mai 1945. Etter Annen verdenskrig fikk han en kort fengselsstraff for sin kollaborasjon med nazistene.
| Richard Bienert | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 5. sep. 1881[1][2][3] Praha[2][3] Smíchov[4] | ||
| Død | 3. feb. 1949[2][4] (67 år) Praha[4] | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, funksjonær | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Juridisk fakultet, Karls-universitetet i Praha[4] | ||
| Barn | Richard Bienert[4] Klára Příbrská | ||
| Parti | National Partnership | ||
| Nasjonalitet | Tsjekkoslovakia Cisleithania | ||
| Gravlagt | Olšanské hřbitovy[5][6][7] | ||
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Richard Bienert var fra en familie av tjenestemenn innen rettsvesenet, og etter å ha tatt juridiske studier ved Karlsuniversitetet i Praha gikk han også selv inn i statstjeneste. Noen av hans forfedre var av tysk-bøhmisk opphav, men de var fullt assimilert i tsjekkisk samfunnsliv.
Politiet rediger
Fra 1906 virket han for polititjenesten i Praha, og i januar 1918 ble han kontortjenestemann for politipresidiet i Praha. Under Første Verdenskrig samarbeidet Bienert tett med den tsjekkiske motstandsbevegelse som etterstrebet løsrivelse fra Østerrike, og etter at staten Tsjekko-Slovakia ble proklamert i oktober 1918 ble han belønnet med utnevnelse til politidirektør i Praha.
Senere, i 1930-årene, ble han dessuten politipresident for hele landsdelen Böhmen.
rediger
Etter at tyskerne tok kontrollen i Tsjekkoslovakia i 1939, ble han arrestert av det tyske Gestapo. Men etter en kort stund ble han sluttet fri etter å ha avlagt lojalitetsløfte. I 1942, etter at Riksprotektoratets ministerpresident (statsminister) Alois Eliáš ble arrestert av Reinhard Heydrich som var kommet på sporet av hans hemmelige kontakter og samarbeide med antinazistiske krefter, ble Bienert utnevnt til innenriksminister av den påfølgende ministerpresident Jaroslav Krejčí.
Ettersom Riksprotektoratet trem til krigens aller siste faser lå såvidt det var utenfor de allierte bombeflys rekkevidde, leverte dets økonomi frem til krigsslutt nesten uforstyrret viktige krigsprodukter.
Ministerpresident: I 1945 overtok Bienert etter Krejčí som ministerpresident, som på den tid også var trådt inn som stedfortreder etter den alvorlig syke president Emil Hácha.
Etter overenskomst med statssekretær Karl Hermann Frank forsøkte Bienert den 5. mai 1945 å få kringkastet på radioen en proklamasjon om oppløsningen av Riksprotektoratet (det var meningen at det skiulle erstattes med en tsjekkisk lydstat fortsatt kontrollert av tyskerne). Men samme morgen utbrøt Prahaopprøret, og Bienert ble arrestert av opprørerne i selve kringkastingsrommet i rådhuset i Praha.
Dom og straff rediger
Etter Annen Verdenskrig ble stilt for retten for forræderi og kollaborasjon med nazistene, men formildende omstendigheter førte til at fengselsdommen ble på bare tre år. Han ble løslatt før tiden i 1947, og døde i Praha to år etter.
Referanser rediger
- ^ Nuremberg Trials Project[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 72501, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jx20051212001, besøkt 23. november 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e Biographical Dictionary of the Czech Lands ID 41459, besøkt 27. juni 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ BillionGraves, BillionGraves grave ID 40715530[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.stezky.info, besøkt 27. juni 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ cs.billiongraves.international, besøkt 27. juni 2021[Hentet fra Wikidata]
Litteratur rediger
- Detlef Brandes: „Umvolkung, Umsiedlung, rassische Bestandsaufnahme“. NS-„Volkstumspolitik“ in den böhmischen Ländern (= Veröffentlichungen des Collegium Carolinum. 125). Oldenbourg, München 2012, ISBN 978-3-486-71242-1.
- JANEČKOVÁ, Eva: Proces s protektorátní vládou. Praha: Libri, 2012. 256 s. ISBN 978-80-7277-502-6.
- Kdo byl kdo v našich dějinách ve 20. století. I., A–M / Milan Churaň a kol.. 2. vyd. Praha: Libri, 1998. 467 s. ISBN 80-85983-44-3. S. 47–48.
- Osobnosti - Česko : Ottův slovník. Praha: Ottovo nakladatelství, 2008. 823 s. ISBN 978-80-7360-796-8. S. 52.
- TOMEŠ, Josef, a kol.: Český biografický slovník XX. století: I. díl : A–J. Praha ; Litomyšl: Paseka ; Petr Meissner, 1999. 634 s. ISBN 80-7185-245-7. S. 96.
- VOŠAHLÍKOVÁ, Pavla, a kol: Biografický slovník českých zemí: 5. sešit : Bi–Bog. Praha: Libri, 2006. 478–585 s. ISBN 80-7277-309-7. S. 494–495.
Eksterne lenker rediger
- Biografi Arkivert 27. mai 2008 hos Wayback Machine.
- Members of Bienert's government, 19.1.1945 - 5.5.1945 hos Wayback Machine (arkivert 2008-05-27)
| Embetstitler | ||
|---|---|---|
| Forgjenger : Jaroslav Krejčí
|
Riksprotektoratet Böhmen-Mährens statsminister januar 1945–mai 1945 |
Etterfølger : Zdeněk Fierlinger -- Statsminister i Tsjekkoslovakia |