Reynaldo Bignone
Reynaldo Benito Antonio Bignone Ramayón (født 21. januar 1928 i Morón i Gran Buenos Aires i Argentina, død 7. mars 2018 i Buenos Aires[3][4][5]) var en argentinsk general. Han var de facto landets president fra 1. juli 1982 til 10. desember 1983.
| Reynaldo Bignone | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 21. jan. 1928[1] Morón | ||
| Død | 7. mars 2018[1][2] (90 år) Buenos Aires Sepsis | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, offiser | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Nation Military College | ||
| Parti | partiløs | ||
| Nasjonalitet | Argentina | ||
| Våpenart | Argentinas hær | ||
| Militær grad | Divisjonsgeneral | ||
| Dømt for | Forbrytelser mot menneskeheten | ||
| Deltok i | Den skitne krigen | ||
| Signatur | |||
 | |||
Bignone ble Argentinas siste militære diktator da han tok over som landets leder etter Leopoldo Galtieri som led et ydmykende nederlag for Storbritannia i Falklandskrigen. Han overlot makten til demokratisk valgte Raúl Alfonsín i 1983. Bignone døde i husarrest etter å ha blitt dømt for forbrytelser mot menneskeheten i flere rettssaker.[3]
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Reynaldo Bignone ble født i Morón i provinsen Buenos Aires som sønn av Reynaldo René Bignone og Adelaida María Ramayón. Han begynte i infanteriet i de væpnede styrker som 19-åring.
Bignone ble utdannet ved Colegio Militar de la Nación.
Kuppet i 1976 rediger
Han var en av de ledende i gruppen som stod bak det militærkuppet som innledet det argentinske militærdiktatur (1976-1983), og ble senere holdt ansvarlig for flere forbrytelser i forbindelse med dette.
President rediger
General Bignone ble i 1982 sjef for militærjuntaen etter at hans forgjenger Leopoldo Galtieri trakk seg i kjølvannet av det argentinske nederlag i Falklandskrigen mot Storbritannia. Hans tid som statsleder var ikke langvarig, for etter krigsnederlaget ble presset i befolkningen om demokratisk styre stadig sterkere. General Bignone forsøkte å bane vei for demokratiet skrittvis, samtidig med å innføre lovgivning som skulle forhindre fremtidige granskninger av mulige menneskerettighetskrenkelser under militærdiktaturets tid.[trenger referanse] Før overgangen til demokrati ødela han systematisk bevis for forbrytelser begått av juntaen, samtidig som han arbeidet med å rettferdiggjøre undertrykkingen. Bignone innførte også et amnesti som skulle verne militære offiserer mot rettsforfølgelse.[3]
Rettsforfølgelse rediger
Bignone ble dømt i ti rettssaker for forhold under militærdiktaturet. Den første dommen falt i april 2010. Til sammen fikk han tre livstidsdommer og syv dommer på 15 til 25 år i fengsel. Han uttrykte ikke anger for sine handlinger, og blant annet i sine memoarer rettferdiggjør han sine handlinger.[3]
Det ble innledet en rettslig prosess mot juntageneralene etter at den nye presidenten, Raúl Alfonsín, hadde overtatt.[trenger referanse]
I 1999 befattet rettsmyndighetene seg med bortførelser av barn av foreldre som var blitt arrestert eller tatt livet av. I denne sammenheng ble også Bignone stilt for retten og dømt. På grunn av høy alder ble han imidlertid ikke satt i fengsel, derimot i husarrest.[6]
Etter regjeringsskiftet i 2003 gav president Néstor Kirchner den sosiale og strafferettslige bearbeidelse av diktaturtidens forbrytelser høyeste prioritet. Den 24. mars 2004 ble Bignones portrett fjernet fra veggen i den nasjonale offisershøyskolen, Colegio Militar de la Nación i president Kirchners nærvær.[7] I mars 2007 ble Bignone arrestert og holdt i arrest på en militærbase nær Buenos Aires; den 2. november 2009 begynte rettssaken mot ham.[8] En forbundsdomstol i San Martín dømte Bignone den 20. april 2010 til 25 års fengsel for forbrytelser mot menneskeretten. Som tidligere kommandant for militærbasen Campo de Mayo, hvor det under diktaturet var innrettet et særlig torturfengsel, ble han funnet medansvarlig for bortføring, tortur av og mord på 56 mennesker. Også fem andre eks-offiserer ble dømt til høye fengselsstraffer i samme sak[9]
Den 29. desember 2011 ble Bignone igjen dømt for brudd på menneskerettighetene, denne gang for 15 år. Forbundsdomstol 2 i Buenos Aires fant ham skyldig i frihetsberøvelse av 15 mennesker i sykehuset Posadas, øst i den argentinske hovedstad.[trenger referanse] Bignone hadde rett etter statskuppet i 1976 personlig ledet styrker med helikoptre og stridsvogner og okkupert sykehuset. Direktøren og fjorten andre skal så ha blitt torturert av soldatene der. Elleve medlemmer av det medisinske og administrative personal der ble myrdet under militærdiktaturet (1976-83). Mordene ble imidlertid gjenstand for en annen rettssak. Ved siden av Bignone ble også brigadergeneral Hipolito Rafael Mariani dømt, til åtte års fengsel.
I juli 2012 ble Bignone sammen med Jorge Videla stilt for retten for bortførelser av barn av fengslede regimemotstandere. Han ble dømt til femten års fengsel.[10] I mai 2016 ble han dømt til 20 års fengsel for medvirkning til mer enn hundre mord i forbindelse med Operasjon Condor.[11]
Referanser rediger
- ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000017067, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.lanacion.com.ar[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d Politi, Daniel (9. mars 2018). «Reynaldo Bignone, Argentina’s Last Military Dictator, Dies at 90». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 10. mars 2018.
- ^ Murió Reynaldo Bignone, el último presidente de la dictadura, lest 7. mars 2018
- ^ Argentinischer Ex-Diktator Bignone gestorben, lest 7. mars 2018
- ^ Der argentinische Diktator kommt vor Gericht Arkivert 23. februar 2014 hos Wayback Machine. (PDF; 816 kB) Kommunikation Global, 8, 2007, H. 3, s. 26
- ^ Militares pidieron el retiro por medida de Kirchner (24. März 2004) auf den Seiten von www.terra.com.ar Arkivert 10. mars 2018 hos Wayback Machine. (span.; lest 12. oktober 2007); kort videopptak fra nedtagelsen av bildene av Bignone og Videla til 30-årsminnet for organiseringen av Madres de Plaza de Mayo (lest 12. oktober 2007)
- ^ Argentiniens letzter Militärdiktator vor Gericht, Neue Zürcher Zeitung, 3. november 2009.
- ^ Bignone deberá pasar 25 años en una cárcel común, Página/12, 20. april 2010.
- ^ Argentinien: Ex-Diktatoren Videla und Bignone wegen Babyraubes verurteilt i zeit.de, 6. Juli 2012 (besøkt 6. juli 2012).
- ^ Südamerikanische Militärdiktaturen: Argentinien verurteilt Militärs wegen "Plan Cóndor". Spiegel Online, 27. mai 2016, lest samme dag
Eksterne lenker rediger
- Interview mit dem ehemaligen Chef der Secretaría General del Ejército (Think-Tank der argentinischen Armee), General Reynaldo Bignone, Präsident Argentiniens nach dem Falklandkrieg Arkivert 9. september 2009 hos Wayback Machine. (spanisch). I: Clarín, Buenos Aires, 20. desember 1998.