Rex Tillerson

amerikansk utenriksminister

Rex Wayne Tillerson (født 23. mars 1952 i Wichita Falls i Texas i USA) en amerikansk forretningsmann og bedriftsleder som var både styreformann og administrerende direktør i verdens største ikke-statlige petroleumsselskap, Exxon Mobil. Han var fra 1. februar 2017 til 31. mars 2018 USAs utenriksminister i Donald Trumps regjering.[7]

Rex Tillerson
Rex Tillerson official portrait.jpg
FødtRex Wayne Tillerson
23. mars 1952[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (69 år)
Wichita FallsRediger på Wikidata
Utdannet ved University of TexasRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Forretningsdrivende, politiker, ingeniør, bygningsingeniør, kjøpmann[5]Rediger på Wikidata
Embete USAs utenriksminister (20172018), National president of the Boy Scouts of America (20102012)Rediger på Wikidata
Parti Det republikanske partiRediger på Wikidata
Nasjonalitet USARediger på Wikidata
Utmerkelser Vennskapsordenen (2012)[6], Distinguished Eagle Scout AwardRediger på Wikidata
Signatur
Rex Tillersons signatur

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Rex Tillerson er sønn av Patty Sue (født Patton) og Bobby Joe Tillerson.[8]

ForretningskarriereRediger

Tillerson avla eksamen som sivilingeniør i 1975 ved University of Texas.[9] Han begynte deretter i Exxon Mobil i 1975 som ingeniør. Han gjorde karrière i selskapet, og har hatt en rekke forskjellige sjefsstillinger i selskapet både i USA og internasjonalt. I 2006 etterfulgte han Lee R. Raymond, i stillingen som direktør og toppleder.[10]

Han ble i 2007 kåret av det amerikanske nyhetsforetaket CNN til den sjette mektigste person innen forretningslivet. Tillerson ble rangert før andre store forretningsledere som for eksempel Bill Gates (Microsoft), Li Ka-shing, Lakshmi Mittal (Arcelor Mittal), Jeffrey R. Immelt (General Electric), Carlos Slim Helú (Telmex), Lee Scott (Wal-Mart) of Jamie Dimon (JP Morgan Chase).[11]

Tillerson ble styremedlem for den amerikanske tankesmien som behandler forsvars-, sikkerhets- og utenrikspolitiske saker, Center for Strategic and International Studies, samt USAs største handelsforbund for petroleum og naturgass, American Petroleum Institute. Tillerson ble også medlem i den politiske konservativa kretsen Business Roundtable, der en rekke forskjellige høye ledere for de største selskapene i USA møtes.[12]

PolitikerRediger

Senatet i USA godkjente 1. februar 2017 med 56 mot 41 stemmer, president Trumps forslag om Tillerson som landets utenriksminister.[13][14] Samme dag ble han tatt i ed, i nærvær av presidenten og visepresident Mike Pence.[15] Forholdet mellom Trump og Tillerson var aldri bra, blant annet ble det rapportert at Tillerson kalte Trump en idiot,[trenger referanse] 13. mars 2018 meldte Trump på Twitter at han avskjediger Tillerson.

ReferanserRediger

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Rex W. Tillerson, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Rex-W-Tillerson, besøkt 9. oktober 2017
  2. ^ GeneaStar, GeneaStar person ID tillersonr
  3. ^ The Fine Art Archive, abART person-ID 86411
  4. ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Rex Wayne Tillerson, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id tillerson-rex-wayne, besøkt 9. oktober 2017
  5. ^ The Fine Art Archive, cs.isabart.org, abART person-ID 86411, besøkt 1. april 2021
  6. ^ www.kremlin.ru
  7. ^ «Tillerson og Pompeo klare i Trump-truppen». Aftenposten. Besøkt 24. januar 2017. 
  8. ^ «Texas Birth Index, 1903–1997». " FamilySearch Database. 5. desember 2014. Besøkt 15. desember 2016. 
  9. ^ «Distinguished Engineering Graduates 2006». 
  10. ^ Rex W. Tillerson.
  11. ^ «25 most powerful people in business - Rex Tillerson (6)». CNN. Arkivert fra originalen 22. februar 2014. Besøkt 3. februar 2017. 
  12. ^ «Members». BusinessRoundtable.org. Arkivert fra originalen 20. desember 2016. 
  13. ^ Germany, SPIEGEL ONLINE, Hamburg. «Mehrheit in Senat: Rex Tillerson als US-Außenminister bestätigt - SPIEGEL ONLINE - Politik». SPIEGEL ONLINE. Besøkt 2. februar 2017. 
  14. ^ «U.S. Senate: Roll Call Vote». www.senate.gov. Besøkt 2. februar 2017. 
  15. ^ NRK. «Tillerson tatt i ed som utenriksminister». NRK (norsk). Besøkt 2. februar 2017.