Revolutionary Road er en amerikansk-britisk dramafilm fra 2008, regissert av Sam Mendes med Leonardo DiCaprio og Kate Winslet i hovedrollene. Filmmanuset, skrevet av Justin Haythe, er basert på boken ved samme navn av Richard Yates. Filmen hadde sin premiere i USA 26. desember 2008, og kom til Norge 16. januar 2009. Dette er første gang DiCaprio og Winslet spiller sammen i en film siden Titanic fra 1997.

Revolutionary Road
Generell informasjon
GenreDramafilm, romanfilmatisering, romantisk film
Utgivelsesår2008
NasjonalitetUSA, Storbritannia
Lengde119 min.
SpråkEngelsk
Bak kamera
RegiSam Mendes[1][2][3][4][5][6] Rediger dette på Wikidata
ManusJustin Haythe[6] Rediger dette på Wikidata
Basert på
Revolutionary Road Rediger dette på Wikidata
Produsent(er)Scott Rudin, Sam Mendes, Bobby Cohen
MusikkThomas Newman Rediger dette på Wikidata
FotoRoger Deakins Rediger dette på Wikidata
KlippTariq Anwar Rediger dette på Wikidata
Foran kamera
MedvirkendeLeonardo DiCaprio,[7] Kate Winslet,[7] Michael Shannon,[1] Richard Easton,[8] Jay O. Sanders,[8] Kathryn Hahn,[3] Kathy Bates,[1] Max Casella,[8] Zoe Kazan,[8] Marin Ireland,[6] Sam Rosen,[6] David Harbour,[6] Catherine Curtin,[6] Dylan Baker,[6] Keith Reddin,[6] Ryan Simpkins,[6] Ty Simpkins,[6] Will Sanderson,[6] Kristen Connolly[6] Rediger dette på Wikidata
Annen informasjon
Filmformat2,35:1
Farve/s.hvFarger
FilmselskapBBC Film, DreamWorks Rediger dette på Wikidata
Distributør(er)UIP-Dunafilm (Ungarn)[9]
Netflix
Premiere(r)15. desember 2008[10]
15. januar 2009 (utgivelsessted: Tyskland)[11]
22. januar 2009 (utgivelsessted: Ungarn)[9]
Eksterne lenker

Det var Winslet selv som foreslo at de tre skulle arbeide sammen etter at hun hadde lest Haythes manuskript.[12] Historien handler om ekteparet Frank og April Wheeler (DiCaprio og Winslet) på 1950-tallet, som lever et pent forstadsliv utenfor New York med de to barna sine. Da April foreslår å følge Franks gamle drøm om å flytte til Paris, slår ekteskapets fasade sprekker, og fører til en rekke hendelser som kan ødelegge forholdet deres. DiCaprio og Winslet forberedte seg til rollen hver for seg, og Winslet leste blant annet Betty Friedans roman Myten om kvinnen, som tar for seg de psykiske problemene til amerikanske middelklassekvinner på denne tiden.[13][14]

Filmen fikk god kritikk, noe som gjenspeiles i 67 % på Rotten Tomatoes. Spesielt ble samspillet mellom Winslet og DiCaprio, samt rolletolkningen til Michael Shannon, rost. Den ble nominert til tre Oscar-priser, deriblant beste mannlige birolle for Shannons skildring. Winslet vant en Golden Globe for rolletolkningen sin i filmen.

Sammendrag

rediger

I 1948 møter Frank Wheeler og April på fest. Frank får senere jobb hos Knox Machines, og han og April gifter seg. Paret flytter til 115 Revolutionary Road i en forstad i Connecticut når April blir gravid. Paret blir sart nære venner med eiendomsmegler Helen Givings og ektemannen Howard Givings, samt naboen Milly Campbell og hennes ektemann Shep. For vennene deres ser Wheeler-paret ut som det perfekte ekteparet, men forholdet deres er vanskelig. Men April mislykkes som skuespiller, og Frank hater kjedsomheten på jobben sin.

På 30-årsdagen sin inviterer Frank en sekretær fra jobben sin for å ta en drink ved en pub. Hun aksepterer, de blir sterkt beruset, og ender med å ha sex. I mellomtiden har Helen spurt April om de vil møte sønnen hennes, John, som tidligere hadde sittet ved et mentalsykehus. Helen tror Wheeler-paret kan hjelpe sønnen hennes med tilstanden hans. April går med på dette. April ønsker å prøve noe nytt, og en mulighet til å forsørge familien samtidig som Frank kan finne hans egentlige lidenskap. Hun foreslår at de flytter til Paris for å begynne et nytt liv.

Frank er skeptisk, men blir etter hvert overbevist. I løpet av de neste ukene forteller de alle sine venner om deres planer i Paris. Men den eneste personen som ser ut til å forstå deres beslutning, var John. De forbereder seg på å flytte, men blir tvunget til å revurdere plane. Frank blir tilbudt en forfremmelse på arbeidsplassen sin, og April blir gravid igjen. Frank oppdager at hun vurderer abort, og paret har en krangel. Dagen etter tar Frank imot forfremmelsen, og forsøker å akseptere sitt begivenhetsløse liv. April betror til Shep om sin depresjon over de avlyste Paris-planene og livet hennes generelt. De ender med å ha sex.

Shep bekjenner sin langvarige kjærlighet til April, men hun avviser hans interesse. Dagen etter tilstår Frank at han hadde en affære. Til sin overraskelse reagerer April med apati, og sier at det ikke betyr noe. Hun sier at hun ikke har noen romantiske følelser for ham lenger. Frank og April har en krangel, og April forlater hjemmet deres. Neste morgen blir Frank sjokkert over å oppdage April på kjøkkenet som tilbereder frokost. Frank, usikker på hvordan han skal reagere, spiser sammen med henne og reiser deretter til jobb. April utfører en abort på seg selv. Etterpå oppdager hun at hun blør, og ringer ambulanse på grunn av blodtap.

Medvirkende

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ a b c http://stopklatka.pl/film/droga-do-szczescia-2008; besøksdato: 8. april 2016.
  2. ^ https://www.filmaffinity.com/en/film162304.html; besøksdato: 8. april 2016.
  3. ^ a b http://www.allocine.fr/film/fichefilm_gen_cfilm=127486.html; besøksdato: 8. april 2016.
  4. ^ http://www.interfilmes.com/filme_19700_foi.apenas.um.sonho.html%E2%80%8E; besøksdato: 8. april 2016.
  5. ^ http://www.imdb.com/title/tt0959337/; besøksdato: 8. april 2016.
  6. ^ a b c d e f g h i j k l (på cs) ČSFD, 2001, Wikidata Q3561957, https://csfd.cz 
  7. ^ a b http://www.metacritic.com/movie/revolutionary-road; besøksdato: 8. april 2016.
  8. ^ a b c d http://www.imdb.com/title/tt0959337/fullcredits; besøksdato: 8. april 2016.
  9. ^ a b nmhh.hu[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Freebase-data fra Google[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ www.kinokalender.com, besøkt 10. november 2017[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ Wong, Grace (23. januar 2009). «DiCaprio reveals joys of fighting with Winslet». CNN. Besøkt 2. mai 2015. 
  13. ^ «Interview: Kate Winslet on Revolutionary Road». News Shopper. 28. januar 2009. Arkivert fra originalen 10. februar 2010. Besøkt 2. mai 2015. 
  14. ^ Cochrane, Kira (19. desember 2008). «I did have moments where I'd say, Oh my God ...». The Guardian. London. Besøkt 2. mai 2015. 

Eksterne lenker

rediger