Åpne hovedmenyen

Betty Friedan

amerikansk feminist, politisk aktivist og forfatter
Betty Friedan
Betty Friedan 1960.jpg
Født4. februar 1921[1][2][3][4]
Peoria[5]
Død4. februar 2006[1][2][3][4] (85 år)
Washington D.C.
Utdannet ved Smith College[6], University of California, Berkeley, Esalen Institute
Beskjeftigelse Journalist, skribent, feminist[6], sosiolog, psykolog
Nasjonalitet USA
Medlem av Phi Beta Kappa
Utmerkelser Årets humanist (1975), National Women's Hall of Fame (1993)[7]

Betty Naomi Goldstein Friedan (født 4. februar 1921 i Peoria, Illinois, USA, død 4. februar 2006 i Washington D.C., USA[8]) var en amerikansk feminist, debattant, aktivist og forfatter. I 1966 var Friedan medstifter av National Organization for Women,[8] hvor hun satt som leder til 1970. I 1993 ble hun innvotert i National Women's Hall of Fame.

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Friedan ble født inn i en jødisk familie av russisk-ungarsk opprinnelse. Foreldrene hadde en gullsmedforretning. Da faren, Harry, ble for syk til å arbeide, begynte moren Miriam å forsørge familien ved å arbeide som journalist.[trenger referanse]

Friedan var allerede som meget ung aktiv i såvel marxistiske som jødiske grupper.[trenger referanse] Hun startet et litterært tidsskrift, Tide, sammen med noen venner. Hun ble uteksaminert summa cum laude fra Smith College i 1942 og ble utdannet i psykologi fra University of California i Berkeley.[8]

The feminine mystiqueRediger

Friedans bok The feminine mystique fra 1963 var opprinnelig tenkt som en artikkel, men prosjektet grep om seg og Friedan endte med å ha stoff til en bok. Boken er dels basert på en lang rekke intervjuer med hjemmeværende husmødre og dels basert på psykologisk forskning og medie- og reklameforskning.[trenger referanse] Boken dokumenterer i hvilken grad kvinner som har måttet oppgi studier og jobb for å passe barn og hus er ulykkelige. Dette omtales som «the problem with no name».

Friedan argumenterte for at kvinner i motsetning til hvordan det ble fremstilt i datidens medier, var fullt ut i stand til å påta seg en hvilken som helst jobb de måtte ønske, i like så høy grad som menn.

IdeologiRediger

Friedan er blitt beskrevet som en liberalfeminist.[9] Hun la vekt på at det er opp til kvinnene selv å bryte den kvinnelige mystikk[10] og å skape en egen identitet utenfor den identitet som den feminina mystikk skaper rundt dem.[11] Samtidig mente Friedan at det er viktig at diverse deler av samfunnet hjelper til med å muliggjøre reformeringen av kvinneidealet og avsløringen av den feminine mystikk.[12]

Friedan la vekt på betydningen av utdannelse som en vesentlig del av kvinnenes frigjøring.[13] Friedan gjorde bruk av statistikk for å bevise kvinners minskede andel blant studenter, professorer og lærere innen høyere utdannelse.[14] Ved utdannelsesinstitusjoner i 1950-årene var det funnet sted en orientering mot kjønnsinndelt inndeling som prioriterte tilpasning for kvinnene som hjemmeværende husmødre i stedet for ferdigheter som kritisk tankeevne, noe hun kritiserte sterkt.[trenger referanse] Dette bidro til et tankemønster blant samtidens kvinner om at utdannelsen ikke skulle spille noen rolle dersom de fant noen å gifte seg med.

Friedan mente at den eneste måte for kvinner å finne mulighet til selvrealisering er ved arbeide.[15][16] Arbeidet måtte belønnes med betalt lønn og skal inneha en fornemmelse av å bidra til samfunnet. Friedan mente at kvinners inntreden i arbeidslivet og fravær fra hjemmene skulle føre til at barn og menn ville bli mer selvstendige.[trenger referanse] Hun understreket også at kvinner er nødt til å velge mellom karriere og familie, for begge var mulige.

På 1980-tallet i samband med utgivelsen av boken The Second Stage endret Friedan en del av sin ideologi. På 1960-tallet hadde Friedan argumentert at kvinner skal bli aksepterte i samfunnet og for personlig frigjøring skal de kunne gjøre allting mennene gjør. På 1980-tallet omfavnet Friedan imidlertid det syn at kvinner bør akseptere forskjellene, og omfavne sin femininitet. Femininitet bør istedet aksepteres på samme måte som maskulinitet i samfunnet.[17]

BibliografiRediger

  • The Feminine Mystique (1963)
  • It Changed My Life: Writings on the Women's Movement (1976)
  • The Second Stage (1981)
  • The Fountain of Age (1993)
  • Beyond Gender (1997)
  • Life So Far (2000)

ReferanserRediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, 9. okt. 2017, Betty Friedan, biography/Betty-Friedan
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, 27. apr. 2014
  3. ^ a b data.bnf.fr, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb11903613k
  4. ^ a b Babelio, 9. okt. 2017, Betty Friedan, 64198
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, 12. des. 2014
  6. ^ a b The Feminist Companion to Literature in English, 400
  7. ^ https://www.womenofthehall.org/inductee/betty-friedan/
  8. ^ a b c Margalit Fox (5. februar 2006). «Betty Friedan, Who Ignited Cause in 'Feminine Mystique,' Dies at 85» (engelsk). The New York Times. Besøkt 16. desember 2014. 
  9. ^ Tong, 2009, s. 34.
  10. ^ Friedan, 1968, s. 230.
  11. ^ Friedan, 1968, s. 257.
  12. ^ Friedan, 1968, s. 277.
  13. ^ Friedan, 1968, s. 271-275.
  14. ^ Friedan, 1968, s. 98-129.
  15. ^ Friedan, 1968, s. 262-266.
  16. ^ Tong, 2009, s. 28.
  17. ^ Tong, 2009, s. 30-31.

LitteraturRediger

Eksterne lenkerRediger