Retthella

Retthella er ei setergrend på Krokskogen, der flere gårder i Hole drev seter sammen. Seterdriften tok til allerede i middelalderen og ble opprettholdt helt fram til i 1972, da Olga og Martin Nordli, som de siste, sa takk for seg etter å ha vært seterfolk der i 37 år. Det hevdes at disse var de siste som setret på Krokskogen. Retthelle ligger på toppen av Nordkleiva, i lia ovenfor Retthelltjernet og like øst av Bukkehøgda.

Retthella var setervoll for flere av gårdsbrukene på Røyse; Hundstad, Mo, Libakke, Svarstad, Fjelstad, Hafnor og Ullern. Noen av disse gårdene var delt i flere bruk, slik at i alt var de ti bruk som setret der. I 1936 ble det bygd nytt, felles størhus.

I 1997 gjorde Hole historielag og oppsitterne på Retthella avtale om at historielaget skulle ivareta bruksretten for setra de neste 15 årene. Historielaget har utbedret flere av bygningene og vedlikeholdt setervollen siden.

St. Olavs kilde

I utkanten av setervollen på Retthella ligger det en Olavsbrønn, en vannkilde det knytter seg et sagn til. Ifølge sagnet ble brønnen til Hellige Olav en gang skulle vanne hesten sin på ferden over Krokskogen. Kongen senket bøtta ned i fjellet, og da kom det vann. I fjellet ved siden av brønnen er det merke etter hestehoven. Mange hevder at vannet der aldri fryser, men det er nok feil. I realiteten er nemlig både brønnen og merket etter hestehoven to små jettegryter i fjellet. Brønnen er heller ingen kilde, men fylles trolig av regnvann og vann fra bekken som renner forbi.

Da Oslobispen Jens Nilssøn med følge fór over Krokskogen i begynnelsen av september i 1594 nevnte han Olavsbrønnen, der han må ha stoppet for å hvile og vanne hestene. Siden biskopen nevner Midtskogen og Torget må kilden han nevner ligge langs den traseen, og således ikke være samme kilde.

Saa droge wi fra Midskougstenen i norduest 1 fierin til S. Olufis kilde liggendis i veyen oc hafide wi den paa den h haand, saa droge wi der fra offuer skougen temmelige god vey 1/2 mijll til en slet platz som de kaller Taarget, thj de legge der tiere och tunge op om vinterenn.

Biskop Jens Nilssøn (1594)

Man kan allikevel tenke seg at veien over Krokskogen opprinnelig må ha fulgt Lomma fra Åmot i Lommedalen til Plassedammen, og Bukkebekken videre under Bukkehøgda og til Retthella. At kilden på Retthella har fått status som Olavskilde gir også grunn til anta at den opprinnelige pilegrimsleden over Krokskogen også må har gått via denne traseen. Dette er altså ikke samme vei som utpå 1800-tallet fikk status som den bergenske kongevei, selv om begge fører til Krokkleiva.

Eksterne lenker

• (no) «Retthella». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.