Åpne hovedmenyen

Stiftelsen Rettferd for taperne (LRT), også kalt Taperforeningen, er en norsk stiftelse som arbeider for å bedre livssituasjonen til skoletapere, seksuelt misbrukte, feilplasserte i skole-, barne- og fosterhjem, psykiatriske pasienter, mobbeofre, krigsbarn og alle som kommer i konflikt med barnevernet eller NAV. LRT gir støtte i forbindelse med brevskriving, søknad etter billighetserstatning og annen kontakt med forvaltningen. I tillegg til å drive informasjonsarbeid, arbeider LRT sammen med andre organisasjoner og med advokater.[1]

Organisasjonen ble stiftet under navnet "Aksjon Rettferd for Taperne" med Arne Skouens "Aksjon for Rettferd for de Handikappede" som en forløper.[2]Gjøvik 15. og 16. september i 1993 ble det arrangert en “kongress for samfunnets tapere” og her ble “Aksjon Rettferd for Taperne” senere (stiftelsen) Landsforeningen Rettferd for Taperne grunnlagt.[3]

Taperforeningen er en norsk oppfinnelse det finnes ikke noe tilsvarende i andre nordiske land eller internasjonalt.[2] Organisasjonen hevder det er opp til den enkelte å definere seg selv som en ‘’taper’’ og avviser henvendelser om hjelp i rent økonomiske saker.[4] Taperne har ingen felles identitet som f. eks. døve, eller noen objektive kriterier for hvem som kan bli medlem av foreningen. Å være ‘’taper’’ er en subjektiv opplevelse for den enkelte, men det forener mennesker som “ekspert-talen” holder adskilt med diverse diagnoser og betegnelser.[5]

En målsetning for stiftelsen er å forhindre at flere skal bli tapere. Stiftelsen hjelper til med å søke etter den erstatningen som skulle vært gitt taperen i utgangspunktet, som en annen start på livet. I 1996 ble det utført en spørreundersøkelse for å kartlegge hvem som melder seg inn i stiftelsen. Resultatene fra undersøkelsen nevner at: Medlemmene er jevnt fordelt med tanke på kjønn og gjennomsnittsalderen er på 55 år. Taperne bor i spredt bebygde strøk og 33% har tidligere vært spesialskoleelever. Svært mange har dårlige levekår og lav inntekt, men oppgir annet enn matrielle ressurser som avgjørende for sin oppfattelse av seg selv. En stor andel av taperne har psykiske problemer, få nære personlige relasjoner og lite aktivitetsnivå på fritiden.[6]

Stiftelsen Rettferd for Taperne gir ut en Rettferdighetspris. I 2005 gikk den til Helen Bjørnøy i Kirkens Bymisjon.[7]

Stiftelsen Rettferd for Taperne er medlem av Fattignettverket Norge.

Tor Bernhard Slaathaug overtar som generalsekretær i stiftelsen første november, 2014. Det er fire ansatte i stiftelsen i 2014 og Slaathaug overtar stillingen etter Ola Ødegaard som startet stiftelsen 21 år tidligere. Ødegaard går over til halv stilling for deretter å gå av med pensjon.[8]

ReferanserRediger

  1. ^ Nilsen, Lisbeth (2000). AllVita : oppslagsboka om helse- og sosialsektoren. Oslo: Kommuneforl. s. 134. ISBN 8244603836. 
  2. ^ a b Risøy, Sølvi Marie (2000). Avmakt : skjebne, frigjøring eller maktbase?. Oslo: Gyldendal. s. 136. ISBN 8205287678. 
  3. ^ Risøy, Sølvi Marie (2000). Avmakt : skjebne, frigjøring eller maktbase?. Oslo: Gyldendal. s. 137. ISBN 8205287678. 
  4. ^ Risøy, Sølvi Marie (2000). Avmakt : skjebne, frigjøring eller maktbase?. Oslo: Gyldendal. s. 139. ISBN 8205287678. 
  5. ^ Risøy, Sølvi Marie (2000). Avmakt : skjebne, frigjøring eller maktbase?. Oslo: Gyldendal. s. 135. ISBN 8205287678. 
  6. ^ Risøy, Sølvi Marie (2000). Avmakt : skjebne, frigjøring eller maktbase?. Oslo: Gyldendal. s. 140. ISBN 8205287678. 
  7. ^ DT.no: «Glad for tapernes pris.» 27. juli 2005
  8. ^ OA.no: «Rettferd for taperne får ny generalsekretær» 19. juni 2014

Eksterne lenkerRediger