Wikipedia

Relasjoner mellom Nederland og Marokko

Relasjonene mellom Marokko og Nederland har en historie som strekker seg tilbake til 1600-tallet, og er som fremdeles aktuell i dag. I begynnelsen av det 17. århundre besøkte en delegasjon fra De forente Nederlandene (den tidligere nederlandske republikken) Marokko for å diskutere en felles allianse mot Spania og Barbareskpiratene. Sultan Zidan Abu Maali utnevnte Samuel Pallache, en jødisk-marokkansk kjøpmann, diplomat og kaprer, til utsending. I 1608 møtte Pallache stattholder Maurits av Nassau, og de nederlandske generalstatene (Staten Generaal). 24. desember 1610 undertegnet de to landene en avtale som innebar frihandel mellom Nederland og Marokko, og muligheten for sultanen til å kjøpe skip, våpen og ammunisjon fra nederlenderne.

Maurits av Nassau i 1613.

Første marokkansk-nederlandske kontakter rediger

Fra slutten av det 16. århundre, hadde De forente Nederlandene forsøkt å etablere vennlige forbindelser med islamske land som Det osmanske rike og Marokko, på grunn av den felles fienden Spania.[1] Nederland var i krig med Spania (åttiårskrigen) mellom 1568 og 1648 for uavhengighet. Krigen hadde karakter av en religionskrig mellom de protestantiske Nederlandene og det katolske Spania. For Marokko var Spania en for mektig, fiendtlig nabo.

Noen magre forsøk på å etablere vennlige forbindelser mellom Nederland og Marokko foregikk under Aḥmad al-Manṣūr, til hans død i 1603. Den første offisielle nederlandske representanten av Generalstatene i Marokko ble Pieter Maertensz. Coy i Marrakech fra 1605.[2] Anledningen var at Coy hadde returnert 135 muslimske fanger til Safi i Marokko og Alger i april-mai 1605. Fangene var både tyrkiske og marokkanske, og ble tatt av nederlenderne i et sjøslag med spanske galeier.

Marokkansk-nederlandsk vennskaps- og frihandelstraktat (1610) rediger

 
Nederlandsk kanon laget av Adrianus Crans i Haag i 1744, installert i Essaouira, Marokko.
 
Nederlandsk morter laget i Amsterdam i 1771, installert i Essaouira, Marokko.
 
Restene av det nederlandske konsulatet 1800-tallet i Essaouira, Marokko.

Fra 1608 utviklet den nye marokkanske Sultan Mulay Zidan en vennskapstraktat med Nederlandene, og han sendte flere utsendinger, som Samuel Pallache, Hammu'm Bashir,[3] Alguazir, Muhammad Al-Hajari og Yusuf Biscaino.[1][4] Resultatet av disse utvekslingene var at nederlenderne sendte tre krigsskip, som Mulay Zidan hadde forespurt.[1][3] Filip III av Spania brukte disse militære utvekslingene som en av begrunnelsene for å utvise Moriskene fra Spania i 1609.[3] Moriskene var ‘spanske muslimer’ (og deres etterkommere) som hadde latt seg døpe tidlig på 1500-tallet for å unngå å bli utvist fra Spania og Portugal.

'Vennskaps- og frihandelstraktaten' ble inngått mellom de to landene i desember 1610. Traktaten innebar at marokkanere og nederlendere hadde gjensidig fritt leide og beskyttelse når de besøkte hverandres land.[1][3]

Nederlenderne ble lovet fri tilgang til de marokkanske havnene. Videre skulle ikke noe bytte fra nederlandske skip bli omsatt i Marokko, og ingen nederlandske slaver skulle bli holdt i Marokko. Det betydde at nederlandske skip ikke lenger led under kaprerne langs den marokkanske kysten. Til gjengjeld leverte republikken krigsskip, kanoner og ammunisjon til sultanen. På grunn av vennskapstraktaten kunne Al-Hajari, en marokkansk utsending, besøke den nederlandske republikken fritt. Han var i republikken fra juni til september 1613, og diskuterte med den nederlandske prinsen Maurits av Nassau (Maurits av Orange) muligheten for å forme en allianse mellom den nederlandske republikken, Det ottomanske riket, Marokko og Moriskene mot den felles fienden Spania.[5] Hans bok nevner diskusjonen for en kombinert offensiv mot Spania,[6] samt religiøse grunner for det gode forholdet mellom islam og protestantismen på den tiden:

"Sine lærere [Luther og Calvin] advarte dem [protestanter] mot paven og tilbedere av avguder; de fortalte dem i tillegg ikke å hate muslimer, fordi de er Guds sverd i verden mot avgud-tilbedere. Det er derfor at de tok parti med muslimene." -Al-Hajari, Boken av beskytteren av religion mot vantroende [7]

Betydningen av traktaten rediger

Vennskaps- og frihandelstraktaten mellom Nederland og Marokko var unik. Det var en av de første offisielle traktatene mellom et europeisk land og et ikke-kristent land. I tillegg var det første gang at Marokko åpenlyst kunne kjøpe våpen fra et europeisk land, istedenfor for å få dem gjennom smugling. Republikken var jo protestantisk, og ignorerte derfor pavens forbud mot å selge våpen til et ikke-kristent land.[8]

Effektene av kontaktene rediger

Religiøse diskusjoner rediger

Religiøse diskusjoner oppsto også mellom muslimer og kristne. Den tidlige delegasjonen av Hammu'm Bashi i slutten av 1609-tidlig-1610, førte til redaksjonen av en polemisk pamflett om kristologi med tittelen "Inquisitio et responsio quae fuit inter Mahumetitsam et Christianum de Mesia ad intelligendum an ille sit filius Dei nec ne" (Undersøkelse og respons, som kom til mellom en muhammedaner og en kristen for å forstå om Messias er Guds sønn eller ikke).[3] En av ambassadørene, Yusuf Biscaino traff prins Maurits av Nassau, som spurte ham om islamske uttalelser om Jesus. Yusuf Biscaino ønsket ikke å svare direkte. Etter hjemkomsten til Marrakech sendte han et brev på latin i 1611 til Maurits.[9] Som kilde brukte han arbeidet til vitenskapsmannen Muhammad Alguazir.[9]

 
Bymurene til Marrakech og El Badi Palasset, av Adriaen Matham, 1640.

Islamske studier i Nederland rediger

En av effektene av disse utvekslingene var den bemerkelsesverdige utviklingen av arabiske og islamske studier i Nederland. Et eksempel er arbeidet til Thomas Erpenius. Thomas Epernius ble professor i orientalske språk ved Universitetet i Leiden i 1613.[3] Han kunne øke sin kunnskap om arabisk gjennom direkte utveksling med marokkanske utsendinger, som Al-Hajari. Al-Hajari hadde brukt vennskapstraktaten for å besøke Nederland fritt, etter et opphold i Frankrike.[3]

Den nederlandske delegasjonen av 1640 rediger

En nederlandsk delegasjon, ledet av Antonius de Liedekerke, besøkte kongen av Marokko Mohammed esh Sheikh es Seghir, i 1640. Delegasjonen ble ledsaget av gravør Adriaen Matham, som lagte tallrike tegninger, for eksempel en gravering av El Badi Palasset, fra før det ble ødelagt senere på 1600-tallet.[10]

Michiel de Ruyter rediger

I 1644 besøkte Michiel de Ruyter, en kjent nederlandsk sivil og militær kaptein, kysten av Marokko. Han drev der omfattende handel.[11]

Referanser rediger

  1. ^ a b c d Poetry, politics and polemics av Ed de Moor, Otto Zwartjes, G. J. H. van Gelder p.127
  2. ^ In the lands of the Christians: Arabic travel writing in the seventeenth century av Nabil I. Matar p.44 Notater 38-39
  3. ^ a b c d e f g Romania Arabica av Gerard Wiegers p.405ff
  4. ^ Romania Arabica av Gerard Wiegers p.410
  5. ^ The mirror of Spain, 1500-1700: the formation of a myth av J. N. Hillgarth p.210ff
  6. ^ In the Lands of the Christians av Nabil Matar, p.37 ISBN 0-41-593228-9
  7. ^ In the Lands of the Christians av Nabil Matar, p.37 ISBN 0-41-593228-9
  8. ^ Marokko door Nederlandse ogen, 1605-2005 av Abdelkader Benali, Herman L. M. Obdeijn p.36 ISBN 90-295-0465-X
  9. ^ a b European converts to Islam in the Maghreb av Mercedes García Arenal p.211
  10. ^ Marrakesh: The Secret of Courtyard Houses Quentin Wilbaux p.95ff
  11. ^ A History of the Jews in North Africa Haim Zeev Hirschberg, Eliezer Bashan, Robert Attal

Litteratur rediger

Abdelkader Benali, Herman Obdeijn, Marokko door Nederlandse ogen 1605-2005, verslag van een reis door de tijd . Amsterdam - Antwerpen. De arbeiderspers 2005. ISBN 90-295-0465-X

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Relasjoner_mellom_Nederland_og_Marokko&oldid=22518266»