Redningspakken for det norske finanssystemet (2008)
| Artikkelen inngår i serien om | |||||||||||||
|
Redningspakken for det norske finanssystemet (2008) (også kalt Norges Banks bytteordning og ofte omtalt som Bankpakke I) er en redningspakke for de norske bankene under finanskrisen i 2008. Pakken består av 350 milliarder kroner i form av statspapirer som norske banker skal kunne bytte til seg mot obligasjoner som er sikret i eiendom.
Bankene er avhengige av å få låne av hverandre, og når tilliten mellom bankene blir lav, vil prisen på å låne gå opp. Dette fører igjen til høyere rente på lån for bankenes kunder. Finanskrisen toppet seg med konkursen av den store investeringsbanken Lehman Brothers den 15. september 2008. Dette førte til lav tillit mellom bankene. Mange regnet også med at USA skulle gå inn og redde Lehman Brothers. Det at de ikke gjorde det gjorde bankenes fremtid enda mer usikker og forverret også tilliten mellom bankene. Statspapirene som bankene kan bytte til seg er ansett som tryggere og skal dermed sørge for å skape tillit i finansmarkedene. Banker med disse papirene kunne bli ansett som mer solide og vil kunne få lettere tilgang til kreditt via pengemarkeder.
Bytteordningen ble offisiell den 24. oktober 2008. Denne dagen fikk finansdepartementet fullmakt til å sette igang. Norges Bank administrerer ordningen som foregår ved et auksjonsprinsipp.