Ray Bonneville
Raymond J. Bonneville (født 11. oktober 1948) er bedre kjent som Ray Bonneville. Han er en kanadiskfødt musiker, sanger og låtskriver som vokste opp i USA. Musikkstilen hans er påvirket av folk, blues og rock. I 2000 vant han den prestisjetunge Juno Award (Canadian Grammy) for sitt tredje album Gust of Wind. Han turnerer mye og har årlig mer enn hundre og femti show i året over hele USA, Canada og Europa.[2][3]
| Ray Bonneville | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 11. okt. 1948 (75 år)Hull (Québec)[1] | ||
| Beskjeftigelse | Munnspiller | ||
| Nasjonalitet | Canada USA | ||
| Musikalsk karriere | |||
| Instrument | Munnspill, gitar | ||
| Plateselskap | Red House Records | ||
| Nettsted | http://raybonneville.com | ||
Historien rediger
Bonnevilles familie flyttet tilbake til Canada da Bonneville var i slutten av tenårene og Bonneville, som hadde blitt utvist fra skolen, meldte seg inn i United States Marine Corps akkurat i tide til Vietnamkrigen.[4]
Da han kom tilbake fra krigen, jobbet Bonneville i Boston som taxisjåfør for å betale regningene, og han lærte seg å spille munnspill mellom oppdragene.
Han opptrådde på små klubber over hele USA, og varmet opp for blant annet B.B. King, Muddy Waters og Dr. John.[5]
På 1970-tallet lærte Bonneville, mens han var i Colorado, å fly et og supplerte inntekten sin ved å jobbe som flyinstruktør i New Orleans og Boston, i tillegg til å fly med reklame-bannere over Cape Cod, Massachusetts. I 1988 returnerte Bonneville til Quebec for å jobbe som bushpilot. Fra mai til oktober fraktet han jegere, fiskere og landmålere inn og ut av avsidesliggende områder i et de Havilland Beaver sjøfly.[6]
Bonnevilles musikk er sterkt påvirket av tiden han tilbrakte i New Orleans på 1980-tallet og senere. Brad Hayes samarbeidet en del med Bonnevilles og spilte også på hans CD-er. Andre artister som han kan sammenlignes med og som har påvirket hverandre er Tony Joe White, Mississippi John Hurt og J.J. Cale.[7]
"Bonneville skriver sanger av naturtro karakterer som snubler seg gjennom en røff verden av vold, håp og fortvilelse" (Jim Blum, NPR).
Priser og anerkjennelse rediger
Han har utført et solid låtskriverhåndverket de siste 35 årene, "Bonnevilles rå fortellingsstil har gitt ham mye kritikerroste" (Blum, NPR). Bonneville har blitt nominert til tre Juno-priser, og vant i 2000 Best Blues Album for sitt tredje album Gust of Wind (1999). Hans fjerde utgivelse Rough Luck ble også nominert, og det samme ble hans 2004 Roll It Down, som gjorde han populær i USA, og han høstet strålende anmeldelser fra DownBeat og No Depression. Siden den gang har stjernen hans vært stigende, med sin prisbelønte utgivelse Goin' By Feel,[8] hans versjon av Bob Dylans sang "It Takes a Lot to Laugh, It Takes a Train to Cry" og han mottok i 2009 Folk Alliance International Song of the Year for "I Am the Big Easy". Bonneville har "delt scene med blues-tungvektere B.B. King, Muddy Waters, J.J. Cale og Robert Cray, og har opptrådt på scenene til South by Southwest og Folk Alliance" (Blum, NPR). Ved den 15. Genie Awards mottok Bonneville og Hayes en Genie Award nominasjon for beste originale sang for sangen "Say These Things" fra filmen The Myth of the Male Orgasm.[9][10]
Album rediger
- 1993: On the Main (Electric Desert Records)
- 1996: Solid Ground (Bluetone Records)
- 1999: Gust of Wind (Stony Plain Records)
- 2000: Rough Luck (1-800-Prime)
- 2003: Roll It Down (Red House Records)
- 2007: Goin' by Feel (Red House Records)
- 2011: Bad Man's Blood (Red House Records)
- 2014: Easy Gone (Red House Records)
- 2018: At King Electric (Stonefly Records)
Referanser rediger
- ^ Freebase-data fra Google[Hentet fra Wikidata]
- ^ «RAY BONNEVILLE - Bio». raybonneville.com. Besøkt 20. november 2021.
- ^ «Ray Bonneville Biography | HowOld.co». www.howold.co. Besøkt 20. november 2021.
- ^ «Ray Bonneville Biography | HowOld.co». www.howold.co. Besøkt 20. november 2021.
- ^ «Ray Bonneville Biography | HowOld.co». www.howold.co. Besøkt 20. november 2021.
- ^ «Ray Bonneville Songs, Albums, Reviews, Bio & More». AllMusic (engelsk). Besøkt 20. november 2021.
- ^ «JMI: Ray Bonneville». www.jproductions.com. Besøkt 20. november 2021.
- ^ «Best CD's of 2008». Downbeat. Januar 2009.
- ^ «Ray Bonneville - Awards & Nominations». awardsandwinners.com. Besøkt 20. november 2021.
- ^ «The JUNO Awards - Canada's Music Awards». The JUNO Awards (engelsk). Besøkt 20. november 2021.