Tony Joe White

amerikansk sanger og gitarist

Tony Joe White (født 23. juli 1943 i Goodwill i Louisiana, død 24. oktober 2018[4]) var en amerikansk sanger, Tony Joe White 2.jpggitarist og låtskriver, kjent for sangene "Rainy Night in Georgia" og "Polk Salad Annie", den siste er også innspilt av Elvis Presley, Joe Dassin og Tom Jones.

Tony Joe White
Tony Joe White.jpg
Født23. juli 1943[1][2]Rediger på Wikidata
Oak GroveRediger på Wikidata
Død24. oktober 2018[1][2][3]Rediger på Wikidata (75 år)
Nashville[3]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Gitarist, sanger, låtskriver, sanger-låtskriverRediger på Wikidata
Nasjonalitet USARediger på Wikidata
Musikalsk karriere
SjangerRock, blues, country
InstrumentGitar, vokal, sang
Aktive år1968
PlateselskapWarner Bros. Records
InnflytelseCreedence Clearwater Revival
Nettstedhttp://www.tonyjoewhite.com
IMDbIMDb

Tony Joe White with guitar.jpg

Han samarbeidet med Tina Turner ved en rekke anledninger, han skrev blant annet "Undercover Agent For The Blues" og "Steamy windows" for henne og var også oppvarmingsartist på hennes konserter.

14. juli 2006 opptrådte han på Magny-Cours i Frankrike som oppvarmingsartist for Roger Waters' Dark Side of the Moon-konsert og på albumet Uncovered fra 2006 deltar blant andre Mark Knopfler, Michael McDonald, Eric Clapton, Waylon Jennings og J.J. Cale.

Han gjestet Norge en rekke ganger, blant annet på Rockefeller 24. september 2003[5], 24. september 2008 i Oslo og de følgende dagene i Haugesund, Tønsberg og Ullensaker[trenger referanse] og Herr Nilsen, Oslo, 11. mars 2011[6].

BiografiRediger

Tony Joe White var den yngste av syv barn som vokste opp på en bomullsfarm nær Oak Grove, West Carroll Parish, Louisiana, USA. Først begynte han å spille musikk på skoledanse, og etter endt utdanning på videregående opptrådte han på nattklubber i Texas og Louisiana.[7]

1960-talletRediger

I 1967 signerte White med Monument Records, som hadde innspillingsstudio i Nashville. Billy Swan var produsent på de tre første albumene. White ga ut fire singler uten kommersiell suksess i USA, selv om "Soul Francisco" ble en hit i Frankrike. "Polk Salad Annie" hadde vårt gitt ut i ni måneder og ble avskrevet som en fiasko av plateselskapet da det endelig kom inn i USAs hitlister i juli 1969. Den klatret til topp ti innen begynnelsen av august og nådde til slutt nr. 8, og ble Whites første hit.[8][9]

"Willie og Laura Mae Jones" fra hans første album ble også utgitt av Dusty Springfield.

1970-talletRediger

Tre singler til ble utgitt, alle mindre hits. White turnerte med Steppenwolf, Anne Murray, Sly & the Family Stone, Creedence Clearwater Revival og andre store rockeartister på 1970-tallet.[10][11][12]

I 1973 var White med i filmen Catch My Soul, en rock-operatilpasning av Shakespeares Othello. White spilte og sang fire sanger og komponerte syv til musikalen.

I 1973 ble White leid inn av plateprodusent Huey Meaux for å delta på Memphis-øktene som ble Jerry Lee Lewis Southern Roots album. Etter hva som fortelles i ettertid var dette entredagers fest som pågikk døgnet rundt.[13][14]

1980-talletRediger

Fra 1976 til 1983 ga White ut tre album til. Han prøver å kombinere sin egen sumprock-lyd med den populære discomusikken på den tiden, resultatene ble ikke noen suksess, og White ga opp karrieren som sanger og konsentrerte seg om låtskriving.[15][16]

1990-talletRediger

I 1989 produserte White ett spor på Tina Turners Foreign Affair album, mens resten av albumet ble produsert av Dan Hartman. Han spilte en rekke instrumenter på albumet og skrev også fire sanger, inkludert tittelsangen og hit-singelen "Steamy Windows". Som et resultat av dette fikk han en ny kontrakt med Polydor. Det resulterte i 1991 til albumet Closer to the Truth som ble en kommersiell suksess og satte White i rampelyset. Han ga ut to album til, The Path of a Decent Groove i 1993, hvor man finner spor som "On the Return to Muscle Shoals", "I Want to Be With You" og "Catawalling Alley in Nice". Og albumet Lake Placid Blues i 1995 med "Bayou Woman", "The Beach Life" og tittelsporet "Lake Placid Blues", begge albuene fortsatte suksessen.[17][18]

På 1990-tallet turnerte White i Tyskland og Frankrike sammen med Joe Cocker og Eric Clapton, og i 1992 spilte han Montreux-festivalen. På slutten av 1990-tallet turnerte White også med Waylon Jennings.[19]

I 1996 ga Tina Turner ut sangen "On Silent Wings" skrevet av White.

I 1998 ga White ut et nytt album One Hot July med sin særegne sumprock stil med gitar, Hammond-orgel, bass, trommer. Albumet inneholdt flotte sanger som "Across From Midnight", "I Want My Fleetwood Back" og "Crack the Window Baby". Albumet ble et av hans mest suksessfulle.[20][21][22]

2000-talletRediger

Den kritikerroste The Beginning kom ut på Swamp Records i 2001, etterfulgt av Snakey i 2002 og nok et White album ble gitt ut i 2004, Night of the Moccasin.[23][24] Albumet The Heroines i 2004 som hadde flere duetter med kvinnelige vokalister Jessi Colter, Shelby Lynne, Emmylou Harris, Lucinda Williams og Michelle White.[25][26]

I 2004 var Tony Joe White gjesteartisten i en episode av Legends Rock TV Show and Concert Series, produsert av Megabien Entertainment.

Elkie Brooks spilte inn en av Whites sine sanger, "Out of The Rain", på albumet Electric Lady i 2005.

Hard to Handle var neste album, det ble utgitt i 2005.[27]

Live from Austin, TX, ble gitt ut i 2006 og er et livealbum som inneholdt mange kjente sanger som "Rainy Night in Georgia", "willie and Laura Mae Jones" og "Polk Salad Annie".

14. juli 2006, i Magny-Cours, Frankrike, opptrådte White som en oppvarmingsband for Roger Waters 'The Dark Side of the Moon' konserten.

Uncovered albumet kom i 2006 med syv nye låter og omarbeidede versjoner av "Rainy Night in Georgia", "Taking the Midnight Train" og "Did Someone Make a Fool Out of You". Sump-lyden som var hans varemerke, er ennå tydeligere her enn på tidligere album. Denne gangen har han også noen gode partnere, "Not One Bad Thought" med Mark Knopfler. "Shakin 'the Blues" med Waylon Jennings, det ble noe av det siste Jennings spilte inn før han døde litt senere. Michael McDonald er med på piano og vokal på "Don't Look Down", J.J. Cale bidro fra Oklahoma på "Louvelda" og skrev to nye vers til sangen. Eric Clapton er med på "Did Somebody Make a Fool Out of You" fra London og Michael McDonald er med på "Baby, Don't Look Down".[28] [29]

Sangen "Elements and Things", fra albumet fra 1969 ... Continued, har en fremtredende rolle under hesteveddeløpsscenene i HBO-TV-serien "Luck" i 2012.

Etter over 40 år med plateutgivelser kom Whits 21. album Deep Cuts i 2008.[30]

2010-talletRediger

Albumet The Shine kom i 2010, White skrev noen av låtene sammen med sin kone, Leann. Her er det sanger som "Strange Night", "Season Man", "Long Way from the River", "Ain't Doing Nobody No Good" og "Painting On the Mountain".[31]

I 2013 ga White albumet ut Hoodoo som var en suksess, med blant annet "Who You Gonna Hoodoo Now?"[32][33][34]

White dukket opp på The Late Show med David Letterman i 2014, sammen med Foo Fighters for å utføre "Polk Salad Annie". Letterman peker på White og sa til publikummet: "Holy cow! ... If I was this guy, you could all kiss my ass. And I mean that".[35]

Albumet Rain Crow ble gitt ut i mai 2016, den mest kjente sangen "Hoochie Woman" ble skrevet sammen med kona Leann. Et annet spor "Conjure Child" er en oppfølging av en tidligere sang, "Conjure Woman".[36][37]

Et nytt albumet Bad Mouthin' ble utgitt i september 2018. Albumet inneholder seks sanger skrevet av White og fem bluesstandarder skrevet av blant andre Charley Patton og John Lee Hooker. På albumet er også White sin utgave av Elvis Presley sin "Heartbreak Hotel". White spiller akustisk og elektrisk gitar på albumet som ble produsert av sønnen Jody White, og det har Tony Joe White signatur-sound, en avslappet blues sound som ofte blir betegnet som sumprock.[38][39][40][41]

Albumet Smoke from the Chimney skulle komme ut 7. mai 2021, etter hans død. Albumet inneholder ni vokal- og gitar-demoopptak av White. Sporene har mange topp-musikkere fra Nashville, inkludert trommeslager Gene Chrisman, keyboardist Bobby Wood, bassist Dave Roe, gitarist Marcus King og andre.

Han døde 24. oktober 2018Rediger

Tony Joe White døde av et hjerteinfarkt 24. oktober 2018, 75 år gammel. "Han var ikke syk i det hele tatt. Han fikk plutselig et hjerteinfarkt ... det var ingen smerte eller lidelse", sa sønnen hans, Jody White. Han døde hjemme i Leiper's Fork, Tennessee. Han etterlot seg sin kone, Leann, som han giftet seg med i 1964, og deres tre barn, Jody, Jim Bob og Michelle.[42][43][44]

DiskografiRediger

  • 1969 ...Continued
  • 1969 Black and White
  • 1970 Tony Joe
  • 1971 Tony Joe White
  • 1972 Live in Europe 1971
  • 1972 The Train I'm On
  • 1973 Home Made Ice Cream
  • 1976 Eyes
  • 1980 The Real Thang
  • 1983 Dangerous
  • 1991 Closer to the Truth
  • 1993 The Path of a Decent Groove
  • 1995 Lake Placid Blues
  • 1998 Groupy Girl
  • 1998 One Hot July
  • 2001 Beginning
  • 2002 Snakey
  • 2004 Night of the Moccasin
  • 2004 The Heroines
  • 2005 Hard to Handle
  • 2006 Live from Austin, TX
  • 2006 Uncovered
  • 2007 Take Home the Swamp
  • 2008 Deep Cuts
  • 2010 The Shine
  • 2013 Hoodoo
  • 2016 Rain Crow
  • 2018 Bad Mouthin'

ReferanserRediger

  1. ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 13901133m
  2. ^ a b Nederlandse Top 40, Nederlandse Top 40 artist ID tony-joe-white, besøkt 9. oktober 2017
  3. ^ a b www.rollingstone.com
  4. ^ «Tony Joe White er død» (norsk). Besøkt 26. oktober 2018. 
  5. ^ «Tony Joe White - Live in Oslo». Besøkt 28. april 2021. 
  6. ^ «Tony Joe White "Steamy windows" live @ Herr Nilsen, Oslo, March 11, 2011». Besøkt 28. april 2021. 
  7. ^ «Tony Joe White». IMDb. Besøkt 28. april 2021. 
  8. ^ «...Continued - Tony Joe White | Songs, Reviews, Credits | AllMusic» (engelsk). Besøkt 28. april 2021. 
  9. ^ «Black and White - Tony Joe White | Songs, Reviews, Credits | AllMusic» (engelsk). Besøkt 28. april 2021. 
  10. ^ «Tony Joe - Tony Joe White | Songs, Reviews, Credits | AllMusic» (engelsk). Besøkt 28. april 2021. 
  11. ^ «Tony Joe White - Tony Joe White | Songs, Reviews, Credits | AllMusic» (engelsk). Besøkt 28. april 2021. 
  12. ^ «The Train I'm On - Tony Joe White | Songs, Reviews, Credits | AllMusic» (engelsk). Besøkt 28. april 2021. 
  13. ^ Bower, John A.; Baxter, Irene A. (2000-12). «Consumer perception of the nature and quality of home‐made and commercial dairy ice cream». British Food Journal. 11. 102: 821–837. ISSN 0007-070X. doi:10.1108/00070700010362266. Besøkt 28. april 2021.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  14. ^ «Eyes - Tony Joe White | Songs, Reviews, Credits | AllMusic» (engelsk). Besøkt 28. april 2021. 
  15. ^ «The Real Thang - Tony Joe White | Songs, Reviews, Credits | AllMusic» (engelsk). Besøkt 28. april 2021. 
  16. ^ «Dangerous - Tony Joe White | Songs, Reviews, Credits | AllMusic» (engelsk). Besøkt 28. april 2021. 
  17. ^ «The Path of a Decent Groove - Tony Joe White | Songs, Reviews, Credits | AllMusic» (engelsk). Besøkt 28. april 2021. 
  18. ^ «Lake Placid Blues - Tony Joe White | Songs, Reviews, Credits | AllMusic» (engelsk). Besøkt 28. april 2021. 
  19. ^ «Closer to the Truth - Tony Joe White | Songs, Reviews, Credits | AllMusic» (engelsk). Besøkt 28. april 2021. 
  20. ^ «Tony Joe White | Biography & History». AllMusic (engelsk). Besøkt 28. april 2021. 
  21. ^ «Groupy Girl - Tony Joe White | Songs, Reviews, Credits | AllMusic» (engelsk). Besøkt 28. april 2021. 
  22. ^ «One Hot July - Tony Joe White | Songs, Reviews, Credits | AllMusic» (engelsk). Besøkt 28. april 2021. 
  23. ^ «The Heroines - Tony Joe White | Songs, Reviews, Credits | AllMusic» (engelsk). Besøkt 28. april 2021. 
  24. ^ «Night of the Moccasin - Tony Joe White | Songs, Reviews, Credits | AllMusic» (engelsk). Besøkt 28. april 2021. 
  25. ^ «Beginning - Tony Joe White | Songs, Reviews, Credits | AllMusic» (engelsk). Besøkt 28. april 2021. 
  26. ^ «Snakey - Tony Joe White | Songs, Reviews, Credits | AllMusic» (engelsk). Besøkt 28. april 2021. 
  27. ^ «Hard to Handle - Tony Joe White | Songs, Reviews, Credits | AllMusic» (engelsk). Besøkt 28. april 2021. 
  28. ^ «Uncovered - Tony Joe White | Songs, Reviews, Credits | AllMusic» (engelsk). Besøkt 28. april 2021. 
  29. ^ «Take Home the Swamp - Tony Joe White | Songs, Reviews, Credits | AllMusic» (engelsk). Besøkt 28. april 2021. 
  30. ^ «Deep Cuts - Tony Joe White | Songs, Reviews, Credits | AllMusic» (engelsk). Besøkt 28. april 2021. 
  31. ^ «The Shine - Tony Joe White | Songs, Reviews, Credits | AllMusic» (engelsk). Besøkt 28. april 2021. 
  32. ^ «Tony Joe White's Steamy 'Hoodoo' Rock». NPR.org (engelsk). Besøkt 28. april 2021. 
  33. ^ Young, Jon. «Tony Joe White’s Steamy, Irresistable “Hoodoo”». Mother Jones (engelsk). Besøkt 28. april 2021. 
  34. ^ «Hoodoo - Tony Joe White | Songs, Reviews, Credits | AllMusic» (engelsk). Besøkt 28. april 2021. 
  35. ^ «Foo Fighters with Tony Joe White 'Polk Salad Annie' David Letterman». Besøkt 28. april 2021. 
  36. ^ «Tony Joe White puts the hoodoo back in swamp rock (Ep300)». Americana Music Show (engelsk). 17. mai 2016. Besøkt 28. april 2021. 
  37. ^ «Rain Crow - Tony Joe White | Songs, Reviews, Credits | AllMusic» (engelsk). Besøkt 28. april 2021. 
  38. ^ «Tony Joe White - Bad Mouthin’». Blues Magazine (nederlandsk). 13. juni 2018. Besøkt 28. april 2021. 
  39. ^ «How Dan Auerbach Made An Album With Tony Joe White's Previously Unreleased Demos». NPR.org (engelsk). Besøkt 28. april 2021. 
  40. ^ Gage, Jeff; Gage, Jeff (7. juni 2018). «Hear Tony Joe White's Gritty New Version of 'Bad Mouthin». Rolling Stone (engelsk). Besøkt 28. april 2021. 
  41. ^ «Bad Mouthin' - Tony Joe White | Songs, Reviews, Credits | AllMusic» (engelsk). Besøkt 28. april 2021. 
  42. ^ «Country bluesman, hit songwriter Tony Joe White dies - ABC News». web.archive.org. 26. oktober 2018. Besøkt 28. april 2021. 
  43. ^ Thanki, Juli. «'Polk Salad Annie' songwriter Tony Joe White dead at 75, family cites heart attack». USA TODAY (engelsk). Besøkt 28. april 2021. 
  44. ^ «Tony Joe White obituary». the Guardian (engelsk). 28. oktober 2018. Besøkt 28. april 2021. 

Eksterne lenkerRediger