Randal Cremer

britisk politiker

William Randal Cremer (1828–1908)[4] var en britisk fagforeningsleder, parlamentsmedlem og pasifist. Han mottok Nobels fredspris for sitt engasjement for fredssaken og for å løse konflikter mellom landene gjennom voldgift.

Randal Cremer
Cremer.jpg
Født18. mars 1828[1]Rediger på Wikidata
Fareham, EnglandRediger på Wikidata
Død22. juli 1908[1]Rediger på Wikidata (80 år)
London, EnglandRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Politiker, fagforeningspersonRediger på Wikidata
Embete
  • Medlem av Storbritannias 28. parlament (1906–1908)
  • medlem av Storbritannias 27. parlament (1900–1906)
  • medlem av Storbritannias 25. parlament (1892–1895)
  • medlem av Storbritannias 24. parlament (1886–1892)
  • medlem av Storbritannias 23. parlament (1885–1886) Rediger på Wikidata
Parti Det liberale partiRediger på Wikidata
Nasjonalitet Det forente kongerike Storbritannia og IrlandRediger på Wikidata
Gravlagt William Randal Cremers grav i Hampstead gravlundRediger på Wikidata
Medlem av Den første internasjonaleRediger på Wikidata
Utmerkelser Nobels fredspris (1903)[2][3], ridder av Æreslegionen, ridder av St. Olavs Orden, Knight BachelorRediger på Wikidata

Nobel prize medal.svg
Nobels fredspris
1903

BiografiRediger

Cremer ble født inn i en arbeiderfamilie i Fareham, ikke langt fra Portsmouth. Etter at faren hadde forlatt hjemmet allerede mens William var spebarn, vokste han opp hos sin mor, som i tillegg hadde to døtre. Moren hadde et strengt metodistisk syn, og sønnen fikk gå på skole organisert av kirken.[4]

Han reiste til London i 1852, der han viste evner til å organisere arbeiderne. I 1858 var han i ledelsen for en kampanje for nitimers arbeidsdag. Kampanjen ble møtt av lockout av 70 000 arbeidere. Cramer deltok også i etableringen av en fagforening og en internasjonal faglig sammenslutning. Han trakk seg ut av dette, da ledelsen ble overtatt av mer revolusjonære krefter.[4]

Cremer stilte til valgt til Underhuset første gang i 1868, men ble ikke valgt før i 1885. Deretter satt han med unntak for en enkelt valgperiode i Underhuset til sin død.[4]

I Underhuset argumenterte Cremer for at menneskehetens eneste naturlige tilstand var fred, og at megling og voldgift var den beste måten å løse internasjonale konflikter på. Han gikk inn for Englands nøytralitet i den fransk-tyske konflikt i 1870/71. Cremer tok også initiativ til kontakt mellom Underhuset og Kongressen, med forslag om at alle konflikter mellom de to landene skulle løses ved voldgift.[4]

Cremers initiativ mot USA vakte interesse hos Frédéric Passy som inviterte ham til Paris i 1888. Dette resulterte blant annet i at Cremer og Passy i 1889 grunnla Den interparlamentariske union.[4]

Han ble tildelt i 1903 tildelt Nobels fredspris for sin langvarige innsats for fredssaken og voldgift.[5] Han var sekretær for International Arbitration League og Den interparlamentariske union.[6]

Cremer mistet to hustruer som døde, og han hadde ingen barn. Han levde enkelt, satte pris på naturen og hadde lange arbeidsdager. Prispengene fra Nobelkomiteen ga han i to omganger videre til International Arbitration League.[4]

ReferanserRediger

  1. ^ a b Croatian Encyclopedia, Hrvatska enciklopedija-ID 69573[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Nobelstiftelsen, «Table showing prize amounts», verkets språk engelsk, utgitt april 2019, besøkt 5. februar 2021[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ nobelprize.org, «The Nobel Peace Prize 1903», verkets språk engelsk, besøkt 5. februar 2021[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b c d e f g «Randal Cremer - Facts». Besøkt 28. september 2015. 
  5. ^ «The Nobel Peace Prize 1903». NobelPrize.org (engelsk). Besøkt 5. januar 2023. 
  6. ^ «The Nobel Peace Prize 1903». Besøkt 28. september 2015. 

Eksterne lenkerRediger


 Denne biografien er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. (Se stilmanual)