Frédéric Passy
| Frédéric Passy | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 20. mai 1822 Paris, Île-de-France, Frankrike | ||
| Død | 12. juni 1912 (90 år) Neuilly-sur-Seine, Île-de-France, Frankrike | ||
| Gravlagt | Père Lachaise | ||
| Barn | Paul Passy, Jean Passy | ||
| Utdannet ved | Lycée Condorcet, Lycée Louis-le-Grand | ||
| Beskjeftigelse | Samfunnsøkonom, politiker | ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
| Medlem av | 6 oppføringer
Académie des sciences morales et politiques (1877–), Den interparlamentariske union, League of Peace and Freedom, Ligue internationale de la paix, Q20723437, Conférence Molé-Tocqueville
|
||
| Utmerkelse | Nobels fredspris (1901), kommandør av Æreslegionen | ||
|
| Nobels fredspris 1901 |
Frédéric Passy (født 20. mai 1822 i Paris, død 12. juni 1912 i Neuilly-sur-Seine) var en fransk økonom, politiker og humanist. Som «fredens apostel» ble han i 1901 tildelt den første Nobels fredspris sammen med Henri Dunant.
Innhold
Liv og virkeRediger
BakgrunnRediger
Passy ble født i Paris som sønn av Felix Passy, en veteran fra slaget ved Waterloo,[1] og Marie-Louis-Pauline Salleron. Hans onkel var Hippolyte Passy, som var minister i regjeringen til både Louis Philippe og Napoleon III .
Passy studerte juss og praktiserte i en kort periode før han aksepterte et tilbud som regnskapsfører for statsrådet (Conseil de Droit) fra 1846 til 1849. Under påvirkning fra sin onkel sluttet han i posten og returnerte til universitetet hvor han studerte økonomi.[trenger referanse]
Økonom, politikerRediger
Passy ble i 1863 tilbudt et professorat i økonomi, men avslo å ta imot det fordi han foraktet det franske keiserdømme.[trenger referanse] Etter monarkiets fall ble han medlem av nasjonalforsamlingen, og 1881-89 av deputertkammeret, men oppnådde ikke gjenvalg i 1889.[trenger referanse] Som parlamentsmedlem var Passy opptatt av utenrikspolitikk og internasjonal fredsmekling.[trenger referanse]
Passy var liberal av anskuelse og forsøkte å fjerne alle hindre for en harmonisk varehandel.[trenger referanse] Tvister mellom arbeidsgivere og arbeidere burde avgjøres ved mekling og voldgiftsdom, men enda viktigere var at megling og voldgift måtte erstatte krig som metode for å avgjøre tvister mellom folkene.[trenger referanse] Han stiftet i 1867 den første internasjonale fredsorganisasjonen.[trenger referanse]
Han ble i 1877 medlem av Académie des Sciences Morales et Politiques, et akademi som på samme måte som Det franske akademi er en avdeling av Institut de France. Han engasjerte seg i flere politiske spørsmål, som utdanningsreformer og fred mellom Frankrike og Preussen.[trenger referanse]
Sammen med briten Randal Cremer stiftet Passy i 1889 Den interparlamentariske union, en organisasjon som opprinnelig var en medlemsorganisasjon for individuelle parlamentarikere, men som i dag har nasjonalforsamlinger som medlemmer. Organisasjonen arbeidet for fredsmekling.
ReferanserRediger
- ^ Clinton, Michael (høsten 2007). «Frédéric Passy: Patriotic Pacifist» (PDF). Journal of Historical Biography. 2: 33–62.
LitteraturRediger
- Herbert Maza: Frédéric Passy: La Fondation de l'Union Interparlamentaire (1965)
- Mélange économique, Paris, 1857.
- De la propriété intéllectuelle, (medforfatter), Paris, 1859.
- Leçons d'économie politique, Montpellier, 1861.
- La Démocratie et l'instruction, Paris, 1864.
- Les Machines et leur influence sur le développement de l'humanité, Paris, 1866.
- Malthus et sa doctrine, 1868.
- Histoire du travail : leçons faites aux soirées littéraires de la Sorbonne, Paris, 1873.
- Pour la paix, Paris, 1909. "En fredsmeglers tilbakeblikk og selvbiografi"
- Sophismes et truismes, Paris, 1910.
Eksterne lenkerRediger
- (en) Nobels fredspris 1901 hos Nobelprize.org
- (en) Frédéric Passy hos Nobelprize.org i forbindelse med tildelingen av Nobels fredspris 1901