Rainer Barzel

tysk politiker
Rainer Barzel
Bundesarchiv B 145 Bild-F029561-0005, Essen, CDU-Bundestagswahlkongress, Barzel (cropped).jpg
Født20. juni 1924[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
BraniewoRediger på Wikidata
Død26. august 2006[1][5][4][6]Rediger på Wikidata (82 år)
München[7]Rediger på Wikidata
Gravlagt Bad Godesberg sentrale gravlundRediger på Wikidata
Ektefelle Helga Henselder-Barzel (19821995), Ute Cremer (19972006)Rediger på Wikidata
Utdannet ved Universität zu KölnRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Jurist, politiker, minister, militærRediger på Wikidata
Parti Christlich Demokratische UnionRediger på Wikidata
Nasjonalitet TysklandRediger på Wikidata
Medlem av Europarådets parlamentarikerforsamlingRediger på Wikidata
Utmerkelser Den bayerske fortjenstorden, kommandør med stjerne av Sankt Gregor den stores orden, æresborger av Paderborn (1984), storkors av forbundsrepublikken Tysklands fortjenstordenRediger på Wikidata

Rainer Candidus Barzel (født 20. juni 1924 i Braunsberg i Østpreussen i Tyskland, død 26. august 2006 i München) var en tysk konservativ politiker (CDU). Barzel var fra 1962 til 1963 minister for fellestyske saker. Ved det tyske valget i 1972, var han CDU/CSUs kanslerkandidat, men tapte for Willy Brandts SPD.

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Rainer Barzel kom fra Braunsberg i Ermland, som var den katolsk-pregede del av det ellers lutherske tyske Østpreussen, og var det femte av syv bar til oberstudienrat Candidus Barzel og hans hustru Maria. Han var bare unggutten da faren ble forflyttet til Berlin, og der fikk Rainer sin skolegang. Etter ett år ved det jesuittiske Canisius-Kolleg Berlin, tok han i 1941 nød-abitur ved et humanistisk gymnasium. I skoletiden engasjerte han seg i det katolske ungdomsverband Bund Neudeutschland.

Annen verdenskrigRediger

Under annen verdenskrig var han soldat i fra 1941 til 1945 i sjøflytjenesten i Luftwaffe i Flensburg, Trondheim og ved Svartehavet. Han foretok flere evakueringsflyvninger fra Sevastopol, og kunne slik redde 40 tyske soldater fra døden eller sovjetisk krigsfangenskap. I de siste krigsukene var han lufttaktikklærer ved marineskolen i Kiel. I 1944 ble han dekorert med Goldene Frontflugspange; hans siste tjenestegrad var løytnant i reserven.

EtterkrigstidenRediger

Rett etter den tyske betingelsesløse kapitulasjon, var Barzel i noen dager i mai 1945 krigsfange i Rendsburg. Den britiske øverstkommanderende offiser i byen, gjorde da kjent at alle tyske soldater der skulle løslates øyeblikkelig. Denne handling skyldtes at en britiske offiser var blitt skutt ned over byen, og at modige borgere der hadde holdt ham i skjul.

Barzel dro med sin forlovede Kriemhild Schumacher med tog til Köln til hennes foreldre. Svigerfaren oppfordret ham til å begynne med høyere studier, og støttet ham økonomisk. Mellom 1945 og 1939 gjennomførte Rainer Barzel studier i rettsvitenskap og sosialøkonomi vedr Universitetet i Köln. I 1949 tok han den første juridiske statseksamen, og senere juridisk doktorgrad under rettsfilosofen Ernst von Hippel, med arbeidet Die verfassungsrechtliche Regelung der Grundrechte und Grundpflichten des Menschen.

Politisk karrièreRediger

Politisk engasjerte han seg i det gjenopprettede katolske Zentrumpartiet, tett under og sammen med Carl Spiecker som hadde virket i partiet før Hitler kom atil makt i Tyskland og alle andre partier gikk under; og hadde engasjert seg i antinazistisk arbeid i landflyktighet. I 1948 oppstod partiet CDU og det noe mer sosiale (og mer venstrepolitiske) Zentrum fusjonerte inn i dette partiet.

Rainer Barzel var minister for fellestyske spørsmål fra 1962 til 1963 i Konrad Adenauers regjering. Han var leder for CDU/CSU-fraksjonen (19641973) og formann for CDU (19711973).

1972-valget sees ofte på som et direkte valg på kansler Brandts Ostpolitik, som ønsket å normalisere forbindelsene med DDR og Sovjetunionen, noe Barzel og de konservative motsatte seg. I 1972 forsøkte Barzel og CDU å få vedtatt et mistillitsforslag mot Brandts regjering. De tapte med noen få stemmer. Senere ble det avslørt at noen av CDUs parlamentarikere hadde blitt bestukket av den kommunistiske spionorganisasjonen Stasi til å stemme mot.

Han var minister for indretyske forbindelser fra 1982 til 1983 i Helmut Kohls regjering, og forbundsdagspresident fra 1983 til 1984.[8]

Barzel trakk seg fra politikken i 1984 etter at det ble klart at han ble berørt av Flick-skandalen.

ReferanserRediger

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøksdato 29. april 2014
  2. ^ Gran Enciclopèdia Catalana, oppført som Rainer Barzel, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0008061
  3. ^ ODIS, oppført som Rainer Barzel, ODIS ID PS_126240
  4. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, besøksdato 9. oktober 2017, oppført som Rainer Candidus Barzel, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id barzel-rainer-candidus
  5. ^ www.heute.de
  6. ^ Munzinger-Archiv, besøksdato 9. oktober 2017, oppført som Rainer Barzel, Munzinger IBA 00000008705
  7. ^ Gemeinsame Normdatei, besøksdato 31. desember 2014
  8. ^ Deutschland, Stiftung Haus der Geschichte der Bundesrepublik. «Gerade auf LeMO gesehen: LeMO Rainer Barzel». www.hdg.de. Besøkt 16. november 2016. 

Eksterne lenkerRediger