Ostpolitik

normalisering av forbindelser mellom Vest-Tyskland og Øst-Europa

Ostpolitik (norsk: østpolitikk) var Willy Brandts sterkt kontroversielle politikk på begynnelsen av 1970-årene som søkte å forbedre forholdet til de kommunistiske diktaturene i Øst-Europa. Den innebar en anerkjennelse av statene Polen og DDR, og av de daværende de facto-grensene (Curzonlinjen i øst og Oder-Neisse-linjen) som faktiske (riktignok med forbehold om rett til senere grenseendringer), noe som var et brudd med tidligere tysk politikk. Mange konservative så på Brandts Ostpolitik som landssvik og mente det var i strid med den tyske grunnloven, som krevet gjenforening av Tyskland (i grensene fra 1937), at tyske flyktninger skulle få returnere til sine hjem i Øst-Tyskland: Schlesien, Pommern, Øst-Brandenburg, Vest- og Øst-Preussen foruten Sudetenland.

De nye Tysk-Polske grensene etter 1945 - Oder-Neisse-linjen.

Opposisjonen forsøkte i 1972 å fremme et mistillitsforslag for å kaste Brandt som kansler på grunn av denne politikken, og regnet med å vinne avstemningen. Men til deres overraskelse tapte de den; senere viste det seg at to konservative parlamentsmedlemmer hadde blitt bestukket av Stasi, etterretningsorganisasjonen til det sovjetiske marionettregimet i DDR. De fordrevnes organisasjoner, for eksempel Bund der Vertriebenen som med flere millioner medlemmer er en viktig maktfaktor i tysk politikk, avviser til dags dato Brandts østpolitikk.

Ved Russlands invasjon av Ukraina 2022 ble Tysklands Ostpolitik utfordret. I en spesialsesjon i det tyske parlamentet, Forbundsdagen, ble en rekke tiltak lagt frem, som levering av våpen til Ukraina, og en kraftig satsing på det tyske forsvaret. En rekke politiske kommentatorer (i forskjellige media, i ulike land) anser at grunnet Russlands angrep på Ukraina er Ostpolitik i praksis avsluttet.[1][2][3][4][5][6][7]

ReferanserRediger

  1. ^ Andreas Kluth (27. februar 2022). «Putin Has Already Caused a Revolution in Germany». Bloomberg. Besøkt 27. februar 2022. «In a special session of parliament, Chancellor Olaf Scholz dispatched nearly every dogma Germans — notably including his own party, the Social Democrats — have stubbornly clung to for a generation to the chagrin of their allies in NATO and the European Union.» 
  2. ^ Kjetil Wiedswang (27. februar 2022). «Putin tvinger Berlin til å snu. Nå skal Tyskland ruste opp.». Dagens Næringsliv. Besøkt 27. februar 2022. «Søndag tok den tyske etterkrigstiden slutt. I løpet av en uke har Vladimir Putin lagt den tyske pasifismen og brobyggerpolitikken i ruiner. Regjeringen gir 100 milliarder euro ekstra til forsvaret.» 
  3. ^ Sigurd Falkenberg Mikkelsen (27. februar 2022). «Isfront på vei». NRK. Besøkt 27. februar 2022. «I Tyskland, som i år etter år har stått imot press for å avbryte samarbeidet med Russland om gassrørledningen Nord Stream 2, og som har dype økonomiske forbindelser dit, sa plutselig at de ville avbryte samarbeidet – i hvert fall midlertidig. De har til og med opphevet eget forbud mot våpeneksport til land i krig, og sender nå våpen til Ukraina. I dag holdt den tyske forbundskansleren Olaf Scholz også en historisk tale i nasjonalforsamlingen der han lovet å bruke av 2 prosent av BNP på det tyske forsvaret, og signaliserte med det at Tyskland er inn i en ny epoke i utenriks- og sikkerhetspolitikken. At Frankrike prøver å mekle og trives i politikkens sentrum er ikke noe nytt. At Tyskland endrer kurs på denne måten kommer til å få langt større konsekvenser. Det burde bekymre Putin og hans krets.» 
  4. ^ Alan Crawford og Grant Smith (11. mars 2022). «A New World Energy Order Is Emerging From Putin’s War on Ukraine». Bloomberg. Besøkt 12. mars 2022. «For Berlin, loosening its energy dependence on Russia is not simply about hitting Moscow’s main revenue stream. It’s a threat to roll back “Ostpolitik,” a totemic post-World War II policy of rapprochement with the Soviet Union, and by extension later Russia, that involved economic and political engagement, notably through oil and gas links. The demise of Ostpolitik — symbolized by the halt to the $11 billion Nord Stream 2 gas pipeline — is just one of the most visible signs of the rapid realignment underway as a result of Putin’s aggression.» 
  5. ^ «Plougshares to swords». The Economist (9288): 21. 19. mars 2022. «Certain shibboleths are gone. They include the old Ostpolitik idea that establishing energy interdependence-Russia as essential supplier, Germany as indispensable customer-helps build peace.» 
  6. ^ Sabine Kinkartz (23. mars 2022). «Germany's ruling SPD faces the ruins of its Russia policy». Deutsche Welle (DW). Besøkt 25. mars 2022. «"Change through rapprochement" was the slogan with which the Social Democrats once advocated more detente with the Soviet Union. In the face of the Russian war in Ukraine, it looks like it has failed.» 
  7. ^ Matthew Karnitschnig (28. mars 2022). «Putin’s useful German idiots». Politico. Besøkt 30. mars 2022. «Russia’s invasion of Ukraine is not just a repudiation of Merkel’s chancellorship, however, but of a whole generation of German politicians from across the spectrum blinded by nostalgia for Ostpolitik and Wandel durch Handel, the 1970s-era détente policies championed by Chancellor Willy Brandt that according to German legend led to the end of the Cold War.» 

Eksterne lenkerRediger